Verden

Israelsk diplomat: Etterspillet av Gaza-krigen kan komme Iran til gode

Med sin silkehanskepolitikk overfor Israel under Gaza-krigen kan USAs president Joe Biden ha lært statsminister Benjamin Netanyahu en lekse i diplomatiets kunst han sent vil glemme.

Barn leiker i ruinene av utbombede hus i  Beit Hanoun nord på Gaza-stripen.

ISRAEL (Dagsavisen): Det tror en av Israels mest erfarne diplomater, Eran Lerman.

USA stanset kritiske resolusjoner i FNs sikkerhetsråd, ga Israel tid til å gjennomføre sine angrepsplaner i Gaza, og har nå også lovet å finansiere nye raketter til Israel. I utgangspunktet en fordelaktig situasjon for Israel, skulle en tro, men ikke i det hele tatt, sier Lerman.

– Vi vet alle at Israel og Palestina ikke står høyt på Bidens agenda. Det han heller ønsker i Midtøsten er å inngå en ny atomavtale med Iran. Ved å omfavne Israel på denne måten i Gaza-krigen har Biden gjort det langt vanskeligere for Netanyahu å gå ut mot USAs Iran-politikk, sier Lerman i et intervju med Dagsavisen.

Mens krigen fortsatt pågikk i Gaza i forrige uke, kom Irans president Hassan Rouhani med en uttalelse som knapt ble lagt merke til på grunn av krigen.

– Vi har tatt store skritt, og vi har i prinsippet nådd en avtale, sa president Rouhani i en videokonferanse sist torsdag.

Rouhani sa at de fleste sanksjonene mot Iran vil bli fjernet.

– Hvordan kan Netanyahu nå gå ut mot en slik avtale etter alt Biden gjorde for Israel, sier Lerman, overbevist om at Biden i Gaza-diplomatiet kan ha spilt Netanyahu ut på sidelinjen i de stridsspørsmålene som er viktige for USA.

Takker Iran

Nå er Iran imidlertid også en aktør som var direkte involvert i Gaza-krigen. Teheran gir økonomisk og militær støtte til både Hamas og Islamsk jihad på den palestinske kyststripen. Etter at våpenhvilen ble inngått sist helg uttrykte Hamas-lederen Ismail Haniyeh sin takknemlighet til Iran for all støtten.

– Vi takker den islamske republikken av Iran, som ikke på noen måte holdt tilbake penger, våpen eller teknisk støtte, sa Haniyeh fra Golfstaten Qatar, der han, i motsetning til palestinere i Gaza, faktisk lever et liv i luksus.

I Gaza jobber redningsmannskap nå med å fjerne ruinene av utbombede bygninger fra gatene. Elleve dager med bombeangrep i et av verdens mest folketette områder drepte over 270 mennesker og skapte store ødeleggelser. Nå når bomberegnet har opphørt kan man begynne å evaluere de psykologiske skadene.

Traumer for barna

– Å leve med disse bombeangrepene dag ut og dag inn i elleve dager er sjokkerende selv for voksne. Tenk deg da hvordan det er å være barn i en slik virkelighet, sier professor Mkhaimer Abu Zaada, en statsviter ved al-Azhar universitetet i Gaza.

– Nå prøver vi å kartlegge de psykologiske skadene. Dette traumatiserer barna, det påvirker deres drømmer og håp i livet, sier han til Dagsavisen.

Og han er ikke optimistisk for framtida.

– Både Hamas og Israel har allerede begynt å gjøre seg klare til den neste runden, det er helt åpenbart. I løpet av de siste tolv årene har vi hatt fire store krigsrunder, i tillegg til de små, og vi vet at flere vil komme, sier Abu Zaada.

Han sier at palestinere flest er lei den endeløse sirkelen med vold, og at enkelte også kritiserer islamistgruppen for ikke å ha noe annet å tilby, at Hamas ikke har en annen framtidsvisjon for kyststripen. Men det er vanskelig å kritisere Hamas sin militære strategi når heller ikke president Mahmoud Abbas på Vestbredden, som ønsker fredsforhandlinger, kommer noen vei med Israel, sier statsviter Abu Zaada.

– Hva skal vi gjøre, legge oss ned og gi opp, spør professoren.

Avviser fordømmelser

I Israel vokser kritikken mot stemmene i Vesten som har fordømt landets krigføring i Gaza.

Amir Avivi, en pensjonert israelsk general som nå leder en organisasjon av tidligere karriereoffiserer, er ikke nådig i sin kritikk.

– Hamas skyter sine raketter mot oss fra sine skjulesteder inne i den palestinske sivilbefolkningen. Dette er en dobbelt krigsforbrytelse, ikke bare skyter de mot sivile, de gjemmer seg også bak sivile. Men dette er virkeligheten vi er nødt til å forholde oss til. Og vi tar skritt ingen hær i historien noensinne har tatt. Vi ringer til palestinere som befinner seg nær et mål som skal bombes for å advare dem. Deretter sender vi en harmløs advarselsrakett før vi bomber, for å få folk vekk fra stedet. Dette er noe for eksempel USA og Storbritannia aldri har gjort før de bomber, sier Avivi til Dagsavisen.

Saken fortsetter unde videoen

Krisen i Gaza brakte Palestina-spørsmålet tilbake på toppen av dagsordenen etter at statsminister Netanyahu i en årrekke har forsøkt å unngå tematikken. USAs nye utenriksminister Antony Blinken skal om kort tid besøke Jerusalem og Ramallah i håp om å finne vilje til en ny fredsprosess.

Men Palestinas president Mahmoud Abbas er svekket etter at han kansellerte parlamentsvalg som skulle vært holdt denne måneden, og mangler grasrotstøtte til diplomatiske skritt vis-à-vis Israel.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu forbereder seg nå heller til det som ser ut til å kunne bli det femte valget på litt over to år i høst.

Men den elleve dager lange Gaza-krigen viste også hvordan diktaturer i Midtøsten gjør seg selv uerstattelige for sine vestlige allierte, en prosess som millioner av mennesker i hele Midtøsten lider under. Det var Egypt, ledet av kuppmakeren Abdel Fattah el-Sisi, som sto bak store deler av meklingen mellom Hamas og Israel. Biden, som tidligere nektet å møte president el-Sisi, trenger nå Egypt, og den statskontrollerte pressen i Kairo forteller allerede hvordan regjeringen planlegger å oppgradere forholdet til Washington.

– Veien til den palestinske saken går gjennom Egypt, skrev Alaa Thabet, sjefredaktøren i den egyptiske avisen al-Ahram sist helg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen