– Midt i en global pandemi burde myndigheter beskytte og skjerme mennesker med høy risiko for covid-19, ikke kaste dem ut på gata og overlate dem uten beskyttelse, husly eller tilgang på grunnleggende helsetjenester, sier Marine Berthet, Leger Uten Grensers medisinske koordinator i Hellas, i en uttalelse.
Bakgrunnen er at flere enn 11.000 flyktninger i landet risikerer å bli kastet ut av stedene de bor og miste pengehjelpen de har fått fra staten, ifølge organisasjonen.
Det skjer etter at en ny lov trådte i kraft tidligere i år. Den reduserer tida mennesker som har fått flyktningstatus har på seg for å gjøre overgangen fra såkalt «organisert bosted», der de får støtte fra myndighetene, til å klare seg på egen hånd. Perioden ble da kuttet fra seks måneder til 30 dager.
Leger Uten Grenser ber i en uttalelse greske myndigheter stanse utkastelsen av alle sårbare mennesker, deriblant gravide kvinner, ofre for seksuelle overgrep, torturofre, eldre og familier med barn, og finne alternative løsninger.
Les også: Moria-barna: Hvem er de og hva handler striden om?
Kan bli en humanitær krise
Gjennom det såkalte ESTIA-programmet har flyktninger blitt innkvartert i leiligheter, et flertall av dem i Aten. EU bidrar med midler, men det er greske myndigheter som bestemmer hvem som får tilgang, ifølge Euronews. Flere av dem har allerede fått beskjed om å forlate leilighetene.
– I ESTIA-leilighetene bor det 22.000 asylsøkere og flyktninger. Asylsøkerne kastes ikke ut, bare flyktningene. Men det er noen som har fått unntak. Det betyr at de får to måneder ekstra på seg, så 90 dager heller enn 30, sier Andrea Contenta, senior humanitærrådgiver i Leger Uten Grenser, til Dagsavisen.
– Hvis du har en livstruende sykdom løser ikke to måneder de problemene, fortsetter han.
Rundt 6000 av menneskene i ESTIA-programmet har flyktningstatus.
Å kaste ut så mange mennesker på kort tid kan utløse en humanitær krise i den greske hovedstaden, skriver Euronews. Flere flyktninger har den siste tida søkt ly på Victoria-plassen i Aten, og tidligere i juli ble flere av dem flyttet midlertidig til mottakssentre for asylsøkere.
En afghansk familie på Victoria-plassen. Familien reiste fra Moria-leiren på Lesvos etter å ha fått ja på asylsøknaden sin, men står uten noe sted å bo i Aten. Foto: Louisa Gouliamaki/NTB scanpix
Contenta sier de ikke vet hvor mange som nå bor på gata i Aten etter å ha blitt kastet ut, og Leger Uten Grenser frykter flere av dem kan ende med å bli utnyttet. Et komplekst byråkrati skaper også vansker, og ifølge Contenta har det ikke kommet noen organisert plan eller løsning fra myndighetene.
– Dette er konsekvensene av feilslått politikk, mener han.
Blant flyktningene på Victoria-plassen har det vært flere som har kommet til fastlandet fra Moria-leiren på Lesvos etter å ha fått ja på asylsøknadene sine.
Les også: Helsekuttene som rammet Sør-Europa
– Må være en begrensing
Manos Logothetis i det greske migrasjonsdepartementet sier det er vanlig at mennesker som allerede har vært en stund i landet, kan forlate stedene de er innkvartert.
– Det må være en begrensing, og flyktningene må integreres og finne en jobb, sier han, ifølge Euronews.
Ifølge greske myndigheter vil den nye loven bidra til å lette presset på de overfylte flyktningleirene på fem greske øyer. Over 30.000 flyktninger og migranter bor i dag i leirer som er beregnet for langt færre, deriblant Moria-leiren på øya Lesvos. På det meste bodde nesten 20.000 i leiren, som er laget for maks 3000, men nå er det nede i rundt 15.000.
Overbefolkning, dårlige sanitære forhold, utilstrekkelig vannforsyning og et mangelfullt helsetilbud preger leiren, og FN har flere ganger advart mot de uakseptable forholdene i Moria.
Norge har sagt ja til å hente sårbare barn og familier fra de overfylte leirene, forutsatt at åtte–ti andre land gjør det samme.
Les også: – Barna i Moria har mistet håpet
– Svært bekymret
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sier i en uttalelse at de er svært bekymret over utkastelsene som startet i juni.
Målet om å sikre flere ressurser og mer plass for asylsøkere er forståelig, sier talsperson Andrej Mahecic. Han legger til at UNHCR likevel gjentatte ganger har uttrykt bekymring for at den hjelpen mange med flyktningstatus får, avsluttes for tidlig.
– Å tvinge mennesker til å forlate bostedet sitt uten et sikkerhetsnett og tiltak for å sikre at de klarer seg på egen hånd, kan tvinge flere inn i fattigdom og hjemløshet, sier Mahecic.
Han trekker også fram at koronapandemien har begrenset mulighetene for å finne jobb eller nytt bosted.
UNHCR har tidligere sagt at minst 9000 flyktninger i første omgang rammes av lovendringen.
Les også: Blåmandag for venstresida i Hellas
Strengere linje
For litt over et år siden gikk høyrepartiet Nytt Demokrati seirende ut av det greske valget på ny nasjonalforsamling. Kyriakos Mitsotakis overtok som statsminister med løfter om å senke skattene, mer privatisering av offentlige tjenester og flere arbeidsplasser.
Hellas har i mindre grad blitt rammet av koronapandemien, sammenlignet med andre søreuropeiske land. Likevel advarte Mitsotakis i mai at landet ikke kommer til å slippe unna en ny økonomisk nedtur.
– Generelt etter et år med ny regjering ser vi en mer og mer restriktiv politikk. Vår bekymring er også at den politikken er støttet av EU, sier Contenta i Leger Uten Grenser, og viser blant annet til at Hellas i mars sa de ikke ville ta imot nye asylsøknader på en måned.
Migranter venter i starten av mai ved en havn i Lesvos, der de skal tas med over til fastlandet. Hellas har tidligere i år evakuert sårbare flyktninger og migranter fra de overfylte leirene. Foto: Manolis Lagoutaris/NTB scanpix
Bakgrunnen var situasjonen som hadde oppstått langs grensa, i forbindelse med at Tyrkia ikke lenger ville hindre flyktninger og migranter i å ta seg videre inn i Europa, ifølge NTB. Flere tusen flyktninger og migranter ble i løpet av kort tid stanset av greske grensemyndigheter. EU mente Tyrkia brukte migrantene for å oppnå politiske mål.
EU-kommisjonens president Urusla von der Leyen sa under et møte med den greske statsministeren at Hellas var Europas «skjold» mot påtrykket fra migrantene.
– Dagen etter at hun sa det ble en pakistansk mann skutt ved grensa. Så vi er veldig bekymret for den måten regjeringen endrer rammeverket for asyl og innvandring. Det vi ser fra denne regjeringen er en strengere linje, sier Contenta.
Les også: Tusenvis av migranter på vei mot den greske grensa
