Verden

Tallene peker samme vei: Flere dør blant etniske minoriteter

Flere undersøkelser peker nå i samme retning: Det er uforholdsmessig flere fra etniske minoriteter som dør av koronaviruset enn andre. Her er noen av årsakene.

I USA viser foreløpige analyser fra nyhetsbyrået AP basert på tilgjengelige data at rundt 30 prosent av dem som er døde av koronaviruset er afroamerikanere, selv om de utgjør kun 14 prosent av befolkningen i områdene i analysen. Tallene baserer seg på 21.500 dødsfall fra områdene der man har kjennskap til demografisk bakgrunn.

I 22 av 25 stater man har informasjon om, var afroamerikanere overrepresentert blant de døde, sett i forhold til hvor stor andel av befolkningen de utgjør i hver stat, og i noen stater er det snakk om en ekstrem overrepresentasjon, viser oversikten fra AP, som er fra 18. april.

Magnus Forsberg kommenterer: «Det går ikke an å sette en sluttdato for krisen. Men det går an å oppføre seg på en måte som ikke forlenger den»

Tall fra Storbritannia tyder på samme mønster: Blant 12.593 pasienter i England som døde av covid-19 fram til 19. april, utgjorde etniske minoriteter 19 prosent, selv om disse utgjør kun 15 prosent av befolkningen i England, ifølge en gjennomgang av The Guardian.

Tre bydeler i London med høy andel etniske minoriteter; Harrow, Brent og Barnet, er blant de fem lokalsamfunnene med høyest dødsrate i England.

Blant ansatte i helse- og omsorgssektoren som har dødd av covid-19 i Storbritannia utgjør personer med etnisk minoritetsbakgrunn hele 72 prosent, selv om de utgjør 44 prosent av de ansatte i helsevesenet, ifølge en ny oversikt fra Sky News. I Storbritannia kalles denne gruppen BAME (black, Asian and minority ethnic).

Skal granskes

Den britiske regjeringen har sagt det skal gjennomføres en granskning rundt hva som er årsakene til at etniske minoriteter rammes uforholdsmessig hardt.

– Det er avgjørende at vi finner ut hvilke grupper som har størst risiko, så vi kan hjelpe til med å beskytte dem. Tre ting vet vi sikkert, etnisitet er mindre sikkert. De tre tingene som vi vet sikkert er at alder, å ha mer enn en annen sykdom og være mann er klare risikofaktorer. Å være en del av en etnisk minoritetsgruppe er mindre klart, sa professor Chris Whitty, sjefrådgiver på helse for den britiske regjeringen, nylig.

Jo Moen Bredeveien kommenterer: «For at vi skal stagge neste pandemi, må du spise mindre kjøtt»

Det er likevel mange som har trukket fram flere ulike årsaker.

Dette er noen av dem:

1. Utsatt helse

I USA har afroamerikanere i større grad enn andre helsekomplikasjoner som fedme, diabetes og astma. 50 prosent flere afroamerikanere enn hvite har hjertesykdommer.

Også i Storbritannia kan andre helsekomplikasjoner være en forklaring. Personer med etnisk afrikansk bakgrunn, som ser ut til å være uforholdsmessig hardt rammet, har en spesielt høy forekomst av høyt blodtrykk, og forekomsten av diabetes er tre ganger så stor i denne gruppen som andre, forklarer professor Nishi Chaturvedi, som er direktør ved MRC Unit for Lifelong Health and Ageing ved University College of London, overfor The Guardian. Begge deler er risikofaktorer i forbindelse med koronaviruset.

På den annen side røyker personer med afrikansk etnisk bakgrunn i Storbritannia mindre og har lavere forekomst av luftveissykdommer, kreft og hjertesykdommer, ifølge professoren.

Han sier det ikke er noe som tyder på at det er en genetisk årsak til forskjellene når det gjelder forekomsten av de kroniske sykdommene som kan utgjøre en risiko ved covd-19.

Les også: Studie: Uforholdsmessig mange koronapasienter er svært overvektige

2. Utsatte yrker

Mange etniske minoriteter jobber i yrker som er samfunnskritiske, og også mer eksponert for smitte. Det gjelder for eksempel jobber innen helse, transport og butikk. Med det utsetter de seg selv for stor personlig helserisiko.

I New York har mange som jobber i kollektivtransport som buss og t-bane, blitt rammet. I begynnelsen april meldte The New York Times at 41 arbeidere i kollektivtransporten var døde. Afroamerikanere og personer med latinamerikansk bakgrunn står for mer enn 60 prosent av arbeidsstyrken i transportsektoren i New York. Særlig er afroamerikanere overrepresentert; de utgjør 46 prosent av de ansatte der, selv om de bare utgjør 24 prosent av befolkningen i byen, skriver Vox.

Etniske minoriteter utgjør også en uforholdsmessig stor andel ansatte i helsevesenet i både USA og Storbritannia.

Les også: Ekspertene mener byene må planlegges helt annerledes etter koronakrisen (+)

I England og Wales utgjør etniske minoriteter 13 prosent av befolkningen, men langt flere i helsevesenet; 44 prosent av legene og 24 prosent av sykepleierne, ifølge Sky News.

Også i Norge har yrke vært trukket fram som en av flere mulige årsaker til forekomsten av koronaviruset hos blant annet norsk-somaliere. Mange av dem jobber blant annet som taxisjåfører. I Folkehelseinstituttets tall fra 1. april så man ingen overrepresentasjon blant utenlandskfødte generelt, men instituttet påpekte at norsk-somaliere så ut til å være sårbare.

Les også: Vil koronakrisen svekke vaksinemotstanden i verden?

3. Sosioøkonomiske forhold

Sosioøkonomiske ulikheter mellom ulike befolkningsgrupper ligger i bunn som en viktig årsak, påpekes det. Disse kan gi seg utslag i årsakene nevnt overfor, som helserisikofaktorer og yrke. De kan også føre til at man er mer utsatt for smitte for eksempel på grunn av trangboddhet i enkelte tilfeller.

I USA har afroamerikanere i mindre grad helseforsikring enn andre, og har rett og slett ikke alltid råd til å oppsøke den helsehjelpen de trenger.

–  Det er USAs uferdige jobb: Vi er frie, men ikke likestilte, sier borgerrettighetsleder Jesse Jackson til AP.

–  Koronaviruset har gitt oss en virkelighetssjekk som avslører svakhetene og mulighetene, sier han.

–  Når alt kommer til alt handler det om helseulikheter, ressurser og velstand og hvor viktig sosioøkonomisk status er for helsen, sier professor Nishi Chaturvedi i Storbritannia.

Koronaepidemien er bare med på å tydeliggjøre helseforskjellene som finnes i samfunnet fra før av, mener mange, blant annet Wasim Hanif, professor ved Birmingham universitetssykehus.

– Det som skjer i denne pandemien er at de ulikhetene faktisk kommer fram, sier han til The Guardian. Han påpeker at det skjer dødsfall i forbindelse med komplikasjoner knyttet til diabetes, hjerteproblemer og kreft hele tiden.

– Men de har aldri nådd overskriftene, og det er den effekten vi ser nå, sier han.

Les også: Hvorfor blir små barn nesten aldri alvorlig syke av koronaviruset? 

Mer fra Dagsavisen