Den store koronagåten: Hvorfor blir små barn nesten aldri alvorlig syke?

Uforholdsmessig få barn blir smittet av koronaviruset, og de aller fleste barna som får viruset blir ikke særlig syke. Foreløpig finnes det ingen fasit på hvorfor.

Per mandag 30. mars er til sammen 4.226 personer i Norge bekreftet smittet av koronaviruset. Av disse er kun 45 personer i aldersgruppa 0-9 år. 

At få få små barn er bekreftet smittet henger nok i stor grad sammen med at de i liten grad blir testet. I Norge tester vi i all hovedsak kun helsepersonell og folk med underliggende sykdommer. Men det ser også ut til å reflektere noe forskerne i mange land har merket seg – små barn blir langt mindre grad alvorlig syke av viruset enn voksne, og de ser også ut til å bli smittet i langt mindre grad enn voksne. 

Dette er blant annet påpekt i en kunnskapsoppsummering utarbeidet av Folkehelseinstituttet i forrige uke om barn og covid-19. 

LES OGSÅ: Økonomer tar til orde for koronaskatt (+)

– Det er ingen som vet svaret på hvorfor det er sånn. Det blir rein spekulasjon. Det kan ha med immunsystemets sammensetning å gjøre, det kan ha med alder å gjøre eller det kan handle om noe annet. Det er ikke godt å si. Men det er noe som har overrasket mange, selv om vi har sett lignende utslag ved tidligere koronavirusepidemier, sier fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Atle Fretheim, til Dagsavisen.

Det er han som har skrevet notatet. 

Flere friske barn

Det er altså ingen tvil om at barn kan bli smittet av koronaviruset. Spørsmålene vi sitter igjen med da er hvorfor blir barn sjeldnere syke enn voksne? Og hvorfor får barn mildere symptomer? Og kan barn smitte andre? La oss ta det siste spørsmålet først.

LES OGSÅ: En overvekt av menn blir alvorlig syke og dør av korona. Forskerne klør seg i hodet

Ingen tror at barn overhodet ikke kan spre smitte, sier Fretheim.

– Vi har noen rapporter om tilfeller der barn sannsynligvis har smittet andre. Det store spørsmålet er i hvor stor grad de gjør det sammenlignet med voksne. Det vet vi fremdeles lite om. Det skyldes at det er vanskelig å avklare hvem som faktisk har smittet hvem. Så langt ser det ut til at unger i langt mindre grad enn voksne smitter andre, men hvor det ligger i forhold til de voksne, om det er nærmere null eller nærmere like mye, er det ingen som veit, sier Fretheim, og legger til:

– Det gjør det vanskelig å vurdere hva man skal gjøre med tanke på smittefare, som for eksempel om vi kan åpne barnehagene og skolene igjen.

Blir sjeldnere smittet

Svaret på i hvor stor grad smitte kan spre seg blant barnebefolkningen er fortsatt en gåte. Men en løsning kan være å finne på Island. Selv om Island er et lite land som kanskje enklere kan begrense smitten enn store land, har islendingene en unik mulighet til å kartlegge hvordan viruset sprer seg. 

Som Dagsavisen tidligere har skrevet har islendingene nå begynt å screene en stor andel av befolkningen, også de som ikke viser symtomer på smitte. Det kan også fortelle oss noe om risikoen for at barn blir smittet.

LES OGSÅ: Island massetester befolkningen for å avdekke mørketall

– Våre data viser at barn under 10 år ikke bare blir mindre syke dersom de skulle få viruset. De viser også at barn har 4-5 ganger mindre sjanse til å faktisk bli smittet enn voksne, sa direktør i selskapet DeCode Genetics, Kari Stefansson til Dagsavisen forrige uke.

Fretheim i FHI sier at de islandske tallene kan tolkes som at barn er mindre smittefarlige og i mindre grad blir smittet enn voksne, men at det også kan ligge andre forklaringer bak. Vi kan få klarere indikasjoner på dette når FHI kommer i gang med sitt varslede screeningsprosjekt i Norge, der de skal teste et tilfeldig utvalg i befolkningen for å avdekke skjult smitte. 

LES OGSÅ: FHI vil koronateste friske personer

Han sier at det er stor usikkerhet på hvor stort problem det vil bli med smittespredning blant barn dersom skolene og barnehagene skulle åpne igjen. 

– Det kan hende at vi har bomma, og at det vil bli smitteutbrudd blant barn, selv om vi ikke har sett det noen steder enda. Og det kan hende det viser seg at smitte blant barn er et så lite problem at det knapt er noe å bry seg om. Her tror jeg for en gang skyld at alle er enige om at vi ikke vet svaret, sier Fretheim.

Blir mindre syke

Et annet ubesvart spørsmål er hvorfor barn i mindre grad blir alvorlig syke av covid-19 enn voksne. I en forskningsrapport fra kinesiske forskere publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet peker forskerne på at veldig få barn trengte behandling på sykehus som følge av viruset, og at barn i langt større grad enn voksne fikk ingen eller svært milde symtpomer som følge av viruset.

LES OGSÅ: Legeforeningen støtter Sykepleierforbundet: – Dette er ikke respiratorer

I en artikkel hos Tidsskriftet for den norske legeforening skriver barnelege Chandra Devulapalli at også ved tidligere koronapandemier, som SARS og MERS-utbruddene, så virusene ut til å være «snillere» med barn enn med voksne. Han forteller til Dagsavisen at det per dags dato ikke foreligger noen vitenskaplige studier som kan si noe sikkert om hvorfor barn tilsynelatende får langt midlere symptomer av covid-19 enn voksne.

Barnelege Chandra Devulapalli. FOTO: PRIVAT

– At svært få barn har testet positivt i dette utbruddet, er i samsvar med andre koronovirusutbrudd i nyere historie, som SARS og MERS. Dette viser tydelig at tre forskjellige akutte luftveissykdommer med koronavirus, utviklet som epidemi i de siste årene, har vist en redusert tilbøyelighet til å involvere barn. Hvorfor dette skjer vet vi ikke ennå. I likhet med flere andre har jeg samme spørsmål. Dette må undersøkes nærmere, sier Devulapalli.

LES OGSÅ: Dyrene tar tilbake storbyens folketomme gater

Han sier at det eneste vi foreløpig kan gjøre er å spekulere om mulige årsaker.

– Dette kan ha sammenheng med at barn er hyppig forkjølet, og dermed kan ha dannet antistoffer mot de uskyldige koronavirusene. Barnas høye forekomst av antistoffer mot andre koronavirus kan ha bidratt til å svekke alvorlighetsgraden og forkorte sykdomstiden av covid-19. Det er også mulig barnet har en viss «beskyttende mekanisme» mot slike koronavirus generelt eller om virusspredning med påfølgende vevsskade i luftveiene er mindre påfallende enn hos voksne, sier barnelegen.

Smittefare

Devulapalli sier at ut fra hva vi vet i dag kan vi ikke si med sikkerhet at barn er mindre smittsomme enn voksne dersom de skulle ha covid-19.

– Det er sannsynlig at gjennomgått covid-19 medfører en tids immunitet, men varighet av immuniteten får vi ikke svar på før om mange år. Det er kjent at det finnes en rekke ulike og ufarlige koronavirus som fører til uskyldige forkjølelser blant barn og voksne. Slike forkjølelser fører til dannelse av antistoffer som holder seg i 1-3 år. SARS førte til immunitet i 8-10 år hos de fleste, mens sykdommen MERS ga mye kortere immunitet, sier legen.

LES OGSÅ: Helsedirektoratet åpner opp for organisert trening, smittevernsreglene må følges

I Norge er det foreløpig ikke meldt om verken sykehusinnleggelser eller dødsfall blant barn. Men fra andre land har det de siste ukene kommet enkelte rapporter om spedbarn og ungdommer som blir alvorlig syke av covid-19.