Verden

Vil koronakrisen svekke vaksinemotstanden i verden?

Det jobbes på spreng for å skaffe vaksine mot koronaviruset. Vil vaksinemotstandernes sak svekkes nå som hele verden merker krisen på kroppen?

26 år gamle Haley Searcy var en overbevist vaksinemotstander da hun fikk en datter i 2019. Hun fryktet krybbedød og andre farlige bivirkninger.

– Jeg var like redd for vaksiner som for sykdommene de beskytter mot, sier småbarnsmoren fra Florida til CNN.

Etter råd fra legen vaksinerte hun likevel datteren, men var fortsatt skeptisk.

Nå har koronaepidemien lammet hele verden. Det pågår et internasjonalt race man aldri har sett maken til for å skaffe en vaksine. Koronakrisen har endret Haley Searcys syn.

– Etter covid-19 har jeg sett med egne øyne hva disse sykdommene kan gjøre dersom de ikke motkjempes med vaksiner, sier Searcy, som selv har en mor med lungesykdom som er i risikogruppen.

Vaksinemotstand er en av de ti største helsetruslene globalt, mente Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2019. Vil koronakrisen endre dette?

Les også: – Da skolene stengte, sendte vi barna til besteforeldrene (+)

Starter nå

Aldri før har det vært en mer omfattende og rask innsats for å skaffe en vaksine globalt: Mer enn 80 grupper av forskere jobber nå intenst med å utvikle en vaksine som kan stanse koronaepidemien.

Det som normalt tar mange år, kan nå bli gjort på få måneder. Torsdag denne uka starter forskere ved Oxford-universitetet en vaksineutprøving på mennesker, kunngjorde Storbritannias helseminister Matt Hancock tirsdag. Om lag 500 mennesker skal teste den innen midten av mai.

Lignende arbeid gjøres av forskere en rekke steder i verden.

– Global distribusjon av en vaksine er vår beste kollektive mulighet til å overvinne viruset, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen nylig.

På sikt er det immunitet i befolkningen som vil stoppe epidemien som folkehelseproblem.

Forskerne ved Oxford har tro på at deres vaksine vil være klar allerede i høst, mens de fleste har anslått 2021 som et mer trolig tidspunkt for en vaksine.

– Vi antar at vaksinasjon i befolkningen tidligst er mulig et stykke ut i 2021, skriver Folkehelseinstituttet her i Norge i en rapport denne uka.

Styrker ekstremistene?

Men ikke alle ønsker vaksinen velkommen.

Koronaepidemien kan fjerne en del vaksinetvilere, men styrke den harde kjernen, tror Heidi Larson, direktør ved Vaccine Confidence Project (VCP) ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, ifølge The Guardian.

Hun sier det er tegn til at folk som er mindre sikre sin motstand, eller som er skeptisk til en spesiell vaksine, for eksempel MMR, kan reagere mindre skeptisk i sammenheng med koronaepidemien. Hun viser til at analyser av tre millioner daglige poster på sosiale medier mellom januar og mars i år viser at et stort flertall ønsker en koronavaksine så fort som mulig.

Men for de hardeste motstanderne kan situasjonen virke motsatt, mener hun.

–  Ekstremistene, som er sterke i troen på å avvise vaksiner av prinsipp, og som har som mål å skape uro og polarisere, de forandrer seg ikke, tvert i mot nærer de seg på dette, sier Larson ifølge The Guardian.

Kjendiser kan også påvirke opinionen. Serberen Novak Djokovic, som er rangert som verden beste tennisspiller, er imot vaksiner. Han sa denne uka at han vil vurdere å slutte med tennis dersom det blir et krav å ha vaksinert seg før man deltar i turneringer.

En vaksinemotstander i USA, Lynette Marie Barron, leder en gruppe som kalles Tough Love. Hun sier til CNN at hun er skeptisk til at en koronavaksine blir laget så raskt.

Paul Offit, barnelege med spesialitet i infeksjonssykdommer, involverer seg i Barrons miljø av vaksineskeptikere for å forsøke å gi dem informasjon om vaksiner. Han sier vaksinesikkerheten er i høysetet selv om vaksineforskningen nå skjer raskt. Dersom viruset fortsetter å være en alvorlig trussel er det bare en måte å skaffe flokkimmunitet på, og det er gjennom vaksinasjon, sier han ifølge CNN.

Les også: Trump anklages for å ildne opp demonstranter

Har minsket

Enkelte målinger kan tyde på at motstanden mot en fremtidig koronavaksine har krympet etterhvert som alvoret og omfanget av epidemien har styrket seg de siste ukene og månedene.

En måling i Storbritannia i midten av mars viste at sju prosent av de spurte ville motsette seg en vaksine mot koronaviruset. Kort tid senere, i begynnelsen av april, hadde tallet sunket til fem prosent. I løpet av få uker forverret koronasituasjonen seg betraktelig i Storbritannia, og dødstallene steg fra dag til dag.

Enkelte målinger viser også en mindre skepsis overfor en koronavaksine enn overfor vaksiner generelt:

I Frankrike er vaksinemotstanden generelt sterk, og 33 prosent mener at vaksiner ikke er trygge, ifølge undersøkelsen Wellcome Global Monitor i 2018. Færre enn dette, 18 prosent, vil avvise en koronavaksine, ifølge en måling for Vaccine Confidence Project i mars.

Europa mest skeptisk

Globalt mener 79 prosent at vaksiner er trygge, ifølge undersøkelsen Wellcome Global Monitor i 2018, som Dagsavisen omtalte ifjor.

Men skepsisen er stor i enkelte deler av verden. Folk i Europa er mest skeptiske i hele verden.  Innbyggere i høyinntektsland, som i Europa og USA, er mye mer skeptiske enn innbyggere i lavinntektsland i Afrika og Asia, viser undersøkelsen. I Europa mener kun mellom 50 og 70 prosent, avhengig av region, at vaksiner er trygge.

Aldri før har så mange barn fått vaksiner om nå. Likevel: Hvert år kan 1,5 millioner dødsfall unngås om barn får vaksiner, ifølge Unicef. De vanligste sykdommene som enkelt kan forhindres med vaksine er diaré, lungebetennelse, meslinger, polio, difteri og kikhoste.

Vaksinedebatten har særlig vært sterk i forbindelse med meslingutbrudd, som har fortsatt å øke i omfang de siste par årene. I løpet av de siste åtte årene har rundt 169 millioner barn gått glipp av den første dosen av meslingvaksinen.

Les også: Folk i rike land er mest skeptiske til vaksiner

En vekker?

At tiltroen til vaksiner er lavest i mange av verdens mest velstående land kan skyldes ulike forhold, ifølge rapporten Wellcome Global Monitor. Blant annet kan det være at man blir mindre bevisst på å beskytte seg når de ulike sykdommene er utryddet eller nesten borte i disse områdene. I tillegg kan det være at feilinformasjon blir spredt fort gjennom internett.

###

Håper det blir en vekker: Generalsekretær i Unicef Norge, Camilla Viken. Foto: Carl J. Asquini/Unicef

Generalsekretær i Unicef Norge, Camilla Viken, håper koronaepiodemien vil skape en holdningsendring.

– Det er klart at det er vanskelig å spå hvordan denne pandemien vil påvirke folks holdning til vaksiner, men vi håper dette vil være en påminnelse eller en vekker for dem som har sittet på gjerdet eller faktisk ikke trodd på verdien av vaksiner, sier Viken til Dagsavisen.

– Nå både ser vi det i gatene og får føle på kroppen hva det faktisk betyr å være helt ubeskyttet mot et potensielt dødelig virus. Dette er allerede realiteten for utrolig mange familier over hele verden, sier Viken.

FILE PHOTO: Anti-vaccination activists protest against the decision of the Health Ministry and Education Ministry to not allow children without vaccination to go to kindergarten and school, next to the Presidential Administration building in Kiev, Ukraine August 22, 2019.  Picture taken August 22, 2019.  REUTERS/Gleb Garanich/File Photo

Vaksinemotstandere i Ukraina i 2019. Der har meslingutbruddene økt kraftig. Foto: NTB scanpix

Viken viser til konkrete eksempler på hvilke konsekvenser vaksineskepsis har.

– Ukraina, for eksempel, har virkelig fått oppleve hvordan vaksineskepsis fører til store utbrudd. Her økte vaksineskepsisen drastisk i 2017, og på ett år gikk de fra 5.000 til 50.000 smittetilfeller. Det var altså for sent for mange å vaksinere da utbruddet skjedde, sier hun.

Heidi Larson ved Vaccine Confidence Project er ikke sikker på om koronaepidemien vil svekke vaksinemotstanden direkte. Men hun mener det kan skje indirekte, ved at andre vaksinasjoner, som den mot meslinger, blir midlertidig stanset på grunn av koronaepidemien, og at det kan føre til utbrudd av meslinger og andre sykdommer.

Camilla Viken og Unicef frykter konsekvensene av at mange barn nå går glipp av rutinevaksinering.

– Vi må huske på at denne pandemien kun er én av mange helsetrusler for barn mange steder i verden. Andre farlige sykdommer truer barns liv hver eneste dag, og derfor er det så ufattelig viktig at vi sørger for at disse barna får de vaksinene de har krav på. Ingen barn skal dø av sykdommer vi så enkelt kan forhindre, sier Viken.

Les også kommentar: Når mistenksomhet dreper

Mer fra Dagsavisen