Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Verden
Midtøsten 2020: Store farer, noen håp
Året som kommer i Midtøsten vil bli preget av krig, konflikt, undertrykkelse samt enkelte spirer til håp. Spørsmålet er bare hvor – i hvilke land hvert av disse dramaene vil finne sted.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
JERUSALEM (Dagsavisen): Dynamikken for den første konfrontasjonen, som kan ende i krig, er for lengst satt i spill. Etter at president Donald Trump i 2018 trakk USA fra atomavtalen med Iran, har Teheran i økt tempo reaktivisert sitt atomprogram.
Denne dynamikken vil trolig toppe seg i månedene som kommer. På den ene siden vil Iran kunne nærme seg et nivå i atomutviklingen som heller ikke de europeiske statene vil kunne leve med. På den andre siden skal det mot slutten av året samtidig holdes valg i USA. Hva som vil skje, kan ingen i dag vite, men det blir ganske sikkert en spent tango på kanten av stupet.
I mellomtiden overtar Russland mer og mer den gamle rollen USA lenge har spilt, som den dominerende makten, eller, slik mange i Midtøsten ser det, den imperialistiske makten. Vestlig innflytelse har uansett sjeldent gavnet de demokratiske kreftene i Midtøsten: Mens høyresiden i årtier har støttet regimer som det fundamentalistiske Saudi-Arabia og det gjennomkorrupte Egypt, har venstresiden vel så lenge ofte vært villig til å gi sin sympati til Iran, Hizbollah-geriljaen og selv det brutale regimet i Syria. Støtten til det fundamentalistiske regimet i Teheran begynte, utrolig nok, med selveste Michel Foucault, som ikke maktet å se forskjell mellom kritikk av Vesten og «Død over Amerika».
Men i en rekke arabiske land ser en i dag igjen spontane og modige gateprotester, en slags arabisk vår del to, nok en gang rettet mot undertrykkingen på hjemmebane. Blant landene der det ulmer er Irak, Libanon, Egypt og Algerie. Grasrota i arabiske land er nå klar over sin makt, og ingen diktator sitter lenger trygt. Kanskje har mange glemt det, men gamle diktatorer i Jemen, Egypt, Libya og Tunisia som alle styrte i flere tiår, er fjernet fra sine palass. Dagens ledere kan rett og slett ikke ta sjansen på å glemme deres tidligere kollegaers ufrivillige bortgang.
Etter ni år med protester i forskjellige arabiske land, er det på tide å spørre hvor langt en egentlig kan forvente at slike folkeopprør vil kunne gå. Her må en huske at de arabiske landene er høyst forskjellige seg imellom, og i Libanon, for eksempel, står liberale verdier langt sterkere enn i Irak. Men kan en forvente et demokratisk utfall når store deler av et samfunn, for eksempel i Egypt, har et høyst reaksjonært kvinnesyn?
I Libanon, i motsetning til i Egypt og Irak, spiller kvinner riktignok i dag en aktiv rolle i demonstrasjonene. Men hvis en mann, for eksempel i Irak, forventer å være bortimot en diktator i hjemmet, vil en slik demonstrant virkelig søke demokrati? Er ikke kvinners likeverd en åpenbar forutsetning for demokratiet? Trolig vil det ta lang tid før noe demokrati vokser ut av gateprotestene. Likevel er en dynamikk satt i gang. Og slik som for eksempel amerikanere på attenhundretallet kjempet for demokrati mens mange hadde slaver hjemme, kan demokratikampen omsider forhåpentligvis lykkes også i Midtøsten. Året som kommer vil telle.
Men i Midtøsten i dag er det mange som spør seg om hvorfor så mange andre deler av verden, som Sørøst-Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika går framover, men ikke de. Det er imidlertid langt ifra første gang at man spør seg hva det var som har gått galt. Allerede da det osmanske riket stor for fall og ble kalt «den syke mannen», forsøkte intellektuelle i regionen å finne en ny vei. Militæroffiseren Mustafa Kemal Atatürk, det moderne Tyrkias far, konkluderte at «moderniseringen» kun ville komme hvis man tok til seg en europeisk sekularisme – og dermed ble store deler av egen kultur undertrykket.
I Teheran prøvde også sjahen av Iran på 60- og 70-tallet å modernisere, industrialisere og reformere sitt land. Men felles for de såkalte «moderniseringsprosessene» i disse to ikke-arabiske landene, var at de ble påtvunget ovenfra – i motsetning til dagens protester som kommer fra grasroten, fra folkedypet. De undertrykkende regimene i Tyrkia og Iran innså nemlig aldri at de selv var blitt problemet.
Intellektuelle i Midtøsten fortsatte hele tiden å prøve å finne nye veier, selv om samfunnsdebatten i politistater som Irak, Syria og Egypt for lengst var kvelt på 80- og 90-tallet. I dag står politisk islamisme høyt i enkelte av landene, men ikke mange vet at det var i nettopp Midtøsten – og ikke i USA eller i Sør-Amerika – at selveste eksistensialismen, inspirert av filosofen Jean-Paul Sartre, sto sterkest utenfor Europa. Nye selvstendige arabiske stater var tørste etter en ny politisk identitet, og så en inspirerende modell i den franske filosofens ideer om frihet. Det ble seksdagerskrigen i 1967, der Israel regelrett knuste sine arabiske fienders styrker, som satte en sluttstrek for denne optimistiske framtidssøkingen.
Nettopp fra Israels side kan en kanskje også forvente drama i året som kommer, men ikke nødvendigvis vis-à-vis palestinerne. Israel går igjen til nyvalg i mars, og det ser ikke bra ut for den korrupsjonssiktede og stadig mer desperate statsministeren Benjamin Netanyahu. Mange israelere tør ikke engang lenger utelukke at en vil få en krig slik at Netanyahu vil kunne fremstille seg som en nasjonalhelt. I juni 1981 lå også daværende statsminister Menachem Begin fra Netanyahus Likud-parti an til å tape valget. Så sendte han jagerfly til å bombe Iraks atomreaktor utenfor Bagdad, og tre uker senere vant han valget som den nye helten.
Midtøsten har for mye intern spenning og uløste konflikter til at året som kommer vil bli rolig. I tillegg må en heller ikke glemme regionens lov nummer en: Det eneste forutsigbare i Midtøsten er at regionen forblir kronisk uforutsigbar. Og dette betyr at det allerede i morgen plutselig kan skje noe overraskende – og dramatisk – som igjen vil snu opp ned på forholdene. Men da kan en jo i det minste kanskje håpe at det likevel vil bli et riktig godt nytt år.
