Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Verden
Rapport advarer mot miljøskader fra fornybarsatsing
Det vil være mangel på mineraler fra 2022, spår rapport. Forskere etterlyser like stor iver etter å gjøre mineralutvinning bærekraftig som å gjøre energiproduksjonen fornybar.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Av: Martin Jacob Kristoffersen/ABC Nyheter
En nederlandsk studie varslet like før jul om at utvinningen av sjeldne jordarter må øke dramatisk i fremtiden. Dette som følge av elektrifisering og satsing på fornybar energi i kampen mot klimaendringene.
Så fulgte en EU-rapport som setter spørsmålstegn ved om behovet for batterier til elbiler i det hele tatt kan møtes, noe også Tesla er på vakt overfor, i tillegg til at den advarer mot Kinas dominans i verdikjeden.
En studie gjort på oppdrag fra organisasjonen Earthworks advarer nå også mot konsekvensene av mineralutvinning for miljøet og befolkningen i nærområdene etter hvert som behovet for mineraler eksploderer.
– Ikke bærekraftig
– Den ambisiøse overgangen til fornybar energi må følges opp med like ambisiøs overgang til bærekraftig mineralutvinning, sier Sven Teske, sjefsforsker ved Universitetet i Sydney, i en pressemelding.
– Overgangen til fornybar energi vil bli bærekraftig kun dersom den sikrer menneskerettigheter for folkegrupper hvor gruveaktiviteten skjer, sier hans kollega, Elsa Dominish.
Les også: Ikke nok metaller til fornybarsatsing – må stole på Kina
Mangelen kan vise seg om tre år
Forfatterne av studien har kartlagt de største «problemmineralene» i verdikjeden dersom vindturbiner og solcellepaneler skal sørge for to tredjedeler av vår energiproduksjon og hele bilparken skal elektrifiseres innen 2050. Dette for å begrense den globale temperaturøkningen til +1,5 Celsius etter dagens viten.
I så fall vil etterspørselen bli større enn dagens utvinnbare reserver av kobolt, litium og nikkel, og nå 50 prosent av reservene til sølv og de sjeldne jordartene tellurium og indium. Dette selv dersom gjenvinning og ny teknologi tas med i betraktning.
For litium, kobolt og sjeldne jordarter kan behovet overstige dagens produksjon allerede i 2022.
Saken fortsetter under grafen.
Grafen viser behovet (rødt), tilgangen som følge mulig resirkulering (oransje) og ny teknologi (blått) av viktige mineraler mot 2050. Foto: Earthworks.org
Studien tar ikke hensyn til økt etterspørsel fra andre kilder, som elektronikk, som også er ventet å øke kraftig i fremtiden.
Det meste utvinnes og foredles i Kina. Andre viktige land er Kongo og Zambia (kobolt), Chile (kobber), Canada (nikkel) og den såkalte litium-triangelen mellom Argentina, Bolivia og Chile. Der er det kartlagt betydelige miljøproblemer som følge av gruveaktiviteten, som bare vil øke dersom ingenting gjøres.
Les også: Dieselflukt førte til høyere utslipp
12.000 kubikkmeter avfall per tonn
Kina leder produksjonen av en gruppe metaller kalt sjeldne jordarter, eller lantanoider, som enten er sjeldne i seg selv eller så lite konsentrert at det kreves betydelige mengder kjemikalier og mekanisk energi for å utvinne og skille dem. De kommer ofte sammenblandet med radioaktive istotoper, som thorium.
Saken fortsetter under bildet.
En gruvearbeider i Jiangxi-provinsen, gruven søker etter såkalte sjeldne jordarter, som brukes i alt fra elektronikk til vindturbiner, solcellepaneler og elektriske biler. Foto: Stringer Shanghai/Reuters
De brukes spesielt i colcellepaneler og til generatorer i vindturbiner.
Ifølge kinesiske miljøorganisasjoner produseres det mellom 9000 og 12.000 kubikkmeter med avfall for hvert tonn sjeldne metaller som utvinnes. Avfallet består av støv, hydrofluoridsyre (noen vil kanskje kjenne den igjen fra «Breaking Bad»), svoveldioksid, svovelsyre og ett tonn radioaktive isotoper.
Les også: Direktoratet for mineralforvaltning kan stoppe flere hundre arbeidsplasser
«Ikke-eksisterende utslippskontroll»
Grensen mellom Kongo og Zambia er kjent som «afrikansk kobberbelte», og anses som en av de ti mest forurensede områdene på kloden. Der har det blitt utvunnet kobber sidenkolonitiden på 1890-tallet. Kobolt utvinnes hovedsakelig som et biprodukt av kobber.
Saken fortsetter under bildet.
Unge gruvearbeidere i Kongo. Her graver de etter tantal, som er viktig til bruk i elektronikk og batterier i elektriske biler. Foto: Sasha Lezhnev/Enoughproject.org
Kobolt er viktig for litium-ion batterier.
Rapporten anslår at de totale miljøkonsekvensene av utvinningen av kobolt så langt er ukjente. De som jobber i gruvene er utsatt for forurensning fra miljøgiftene kadmium, arsenikk, bly og uran, i tillegg til kobolt. Urinprøver fra millionbyen Lubumbashi og området rundt har vist den høyeste konsentrasjonen av kobolt noensinne registrert hos en befolkning.
Kontroll av utslipp fra gruvene påstås av flere kilder å være ikke-eksisterende, noe som gjør at lufta, grunnvannet, jorda og vegetasjonen er forurenset av tungmetaller. I tillegg er det påvist barnearbeid i uoffisielle gruvesjakter, som utfører sortering, vasking og transport av malm.
Les også reportasjen om byen Kiruna, som er på flyttefot (+)
Kobber og tuberkulose
Når det gjelder kobberutvinning, utsetter den innbyggere i Jiangxi-provinsen i Kina for kobberforurensning av jord og mat og tungmetall-forurensning av overflatevann i Tibet. I gruveregioner i Brasil er det rapportert kadmium og arsen i drikkevannet, mens i Zambia er det påvist lungeturbekulose blant gruvearbeidere, for å nevne noe.
Likevel trenger verden mer kobber. Kobber, sammen med alumiunium, brukes til alle fornybare energikilder. Etter Donald Trumps administrasjon sine utskiftinger i miljødirektoratet EPA, har EPA godkjent planer om en enorm kobbergruve i Alaska, kalt Pebble, til store protester fra urbefolkningen og fiskere.
Også i Norge skal det lages flere gruver, 14. februar ga Nærings- og fiskeridepartementetdriftskonsesjon konsesjon til utvinning av kobber i Kvalsund kommune og dumping av avgangsmasser i fjorden.
Saken fortsetter under bildet.
Litiumutvinning i Salinas Grandes, Argentina. Foto: University of Technology, Sidney
Litium kommer i stor grad fra den såkalte «litiumtrekanten» mellom Argentina, Bolivia og Chile. Den utvinnes blant annet fra saltsjøer med høy konsentrasjon av litiumkarbonat. I Australia og Kina utvinnes den fra fast fjell i form mineralet spodumen i åpne dagbrudd.
I Argentina har gruvebedrifter blitt bøtelagt for miljølovbrudd, mens gruvene i Australia og Kina er kritisert for å bruke svært store mengder vann og energi.
Les også: Lenker seg fast mot fjorddumping
Håp for fremtiden
I fremtiden må verden basere seg i større grad på resirkulering, men det er også en farlig jobb, som i dag gjøres i land med et avslappet forhold til reguleringer, advarer rapporten.
Rapporten avslutter likevel med at fornybarindustrien har tatt grep, som å effektivisere teknologien slik at den krever færre metaller. Mer miljøvennlig resirkulering er på trappene, men en del av problemet er at dagens produkter ikke er optimalisert for å lett kunne resirkuleres.
Danny Kennedy, leder av Californias utviklingsfond for fornybar energi, har tro på at teknologien vil finne løsninger.
– Dersom fornybarrevolusjonen har lært oss noe, så er det at menneskeheten har grenseløs kapasitet for innovasjon. Vår oppgave er å legge til rette for at de som innoverer klarer å gjøre ren energi virkelig ren, sier Kennedy.
Denne saken ble først publisert på ABC Nyheter.
