Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Verden
– Endelig begynner vi å få rettferdighet
DR Kongo står ved et veiskille i år, sier menneskerettsaktivist Anneke Van Woudenberg. Det krigsherjede landet kan bli rammet av politisk uro dersom presidenten tviholder på makten.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hvem: Anneke Van Woudenberg
Hva: Visedirektør for Afrika i Human Rights Watch. Har dokumentert forbrytelser i DR Kongo.
– Det føles som om ringen er sluttet, sier Anneke Van Woudenberg.
Siden 1999 har hun arbeidet kontinuerlig med å avdekke krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd i Den demokratiske republikken Kongo. I juni skal hun i vitneboksen i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. På tiltalebenken: Bosco Ntaganda, en av de mest beryktede krigsherrene i landets krigshistorie, tiltalt for en rekke av de mest grusomme overgrepene.
– Da vi snakket med folk for å dokumentere forbrytelsene, var det stadig ett navn som dukket opp. Bosco, Bosco, Bosco. Å se ham i retten nå føles helt surrealistisk. Nå begynner vi endelig å se rettferdighet. At en person som virket «urørbar» stilles til ansvar sender et sterkt signal i Kongo om at det er slutt på straffriheten, sier Van Woudenberg, som nå er visedirektør for Afrika i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.
Overga seg
Bosco Ntaganda er den fjerde personen som stilles for retten i ICC fra DR Kongo-krigen, og den mest kjente. Han var opprørsleder under krigen, og ble siden general i den kongolesiske hæren.
– Gang på gang har vi sett at de som begår de verste forbrytelsene ikke blir straffeforfulgt, men derimot forfremmet. En av dem var Bosco Ntaganda, som ble ansvarlig i hæren for militære operasjoner i Øst-Kongo etter at krigen offisielt var slutt, sier Van Woudenberg.
Listen over forbrytelser han skal ha begått er så lang at Van Woudenberg ikke vet hvor hun skal begynne. En av dem dreier seg om angrepet mot sivile i en gruveby. Bosco Ntaganda gikk i bresjen for en gruppe væpnende menn. En gruppe kvinner, barn og gamle hadde gjemt seg i en kirke. Totalt forsvarsløse ble de drept én etter én. Det finnes utallige vitneforklaringer om drap og voldtekter Ntaganda skal ha stått bak under krigen, både personlig og gjennom å beordre dem.
I 2013 skjedde det utrolige: Bosco Ntaganda overga seg. Han dro over grensen til Rwanda, meldte seg til den amerikanske ambassaden og ble etter hvert utlevert til Haag.
– Han hadde begynt å miste støtte hos sine egne menn, som begynte å forlate ham. Jeg tror han etter hvert visste han var en «dead man walking». Det var enten å bli drept eller stilt for retten. Og han valgte det siste, sier Van Woudenberg.
Forvandlet livet
Anneke Van Woudenberg kom rett fra banksektoren i London da hun landet i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo i 1999. Hun visste ingenting om krigen der som da var i gang, og som skulle komme til å bli Afrikas storkrig.
Fem millioner mennesker døde under krigen – flere enn i krigene i Irak, Afghanistan og i Syria så langt. Krigen tok offisielt slutt i 2003, mens urolighetene i deler av Øst-Kongo har vedvart.
Det var et veddemål med en venninne som fikk henne til å søke på en jobb i Kongo for hjelpeorganisasjonen Oxfam. Hun fikk jobben helt uventet, og dro brått til et land hun ikke visste noe om.
– Å dra til Kongo var den beste beslutningen jeg noen gang har tatt. Det forvandlet livet mitt totalt. Jeg skammet meg med en gang over hvor lite jeg visste om hva som faktisk foregikk der. Jeg følte et behov for å dokumentere det, sier Van Woudenberg.
Ved et veiskille
De rettslige oppgjørene etter krigen i Kongo foregår både internasjonalt og i hjemlige domstoler. I dag er landet relativt fredelig og demokratisk. Men Kongo er fortsatt sårbart, og i år kan demokratiet bli satt på prøve. I desember går president Joseph Kabilas andre og siste periode ut.
Men så langt har ikke Kabila annonsert valg, og mye kan tyde på at han ønsker å utsette valget og dermed forlenge sin tid. Kabila kom til makten i 2001 etter at faren døde, og ble deretter valgt gjennom demokratiske valg i 2006 og 2011.
– Kongo står ved et veiskille. De neste månedene vil være avgjørende for om landet befester demokratiet eller om det vil henfalle til vold og uro, mener Anneke Van Woudenberg.
– Kabila har ikke ennå erklært at han vil gå for en tredje periode. Strategien hans nå ser ut til å være å gjøre det umulig å holde valg, slik at han må fortsette inntil videre. Kabila ønsker en folketelling før landet kan holde valg, og det kan ta flere år. Men vi vet ikke ennå hvilken vei han vil ta, sier Van Woudenberg.
Trend i Afrika
Kabila vil i så fall føye seg inn i rekken av afrikanske ledere som har forsøkt å tøye maktperioden.
– Statsledere som forsøker å klamre seg til makten er en bekymringsfull trend vi ser flere steder i Afrika. Før tok mange ledere urettmessig makten gjennom statskupp. Nå ser vi i stedet flere såkalte «konstitusjonelle kupp» der regjeringssjefer endrer lovene og blir sittende. Det foregår ofte gjennom å slå ned på pressen, sivilsamfunnet og politiske motstandere, sier Van Woudenberg.
Både nabolandene Uganda, Rwanda, Burundi, Kongo-Brazzaville har ledere som nylig har fortsatt eller forsøker å forlenge maktperioden. Fra før av har man sett lignende i Angola, Zimbabwe, Kamerun, Ekvatorial-Guinea.
I Burundi er situasjonen svært alvorlig etter at presidenten har blitt sittende og har slått voldelig ned på protester.
– Burundi gir oss et tegn på hva som kan skje i DR Kongo dersom myndighetene reagerer like hardt – bare at det vil bli ti eller hundre ganger verre der. Burundi bør bekymre ledere i alle land i verden, og øyeblikket for å hindre noe lignende i Kongo er nå. Det er svært viktig at verden signaliserer at man ikke vil godta noe lignende i DR Kongo, sier Van Woudenberg, som mener de mange ungdomsbevegelsene som kjemper for demokrati er et positivt tegn i store deler av Afrika.
Aktivister drept
Etter å ha bodd fem år i Kongo har Van Woudenberg de siste ti årene reist fram og tilbake. Mange av hennes lokale samarbeidspartnere er blitt drept i årenes løp. Selv har hun fått drapstrusler og stått i livsfarlige situasjoner.
– Men det er ikke på langt nær så farlig for meg som for de lokale aktivistene. Jeg kan sette meg på et fly. De lever med frykten og konsekvensene på en helt annen måte. De ofrer så ekstremt mye. I Kongo har vi mistet altfor mange. Hver eneste vi har mistet er som et sår i hjertet, sier Anneke Van Woudenberg.
Men å se krigsherrer bli stilt for retten viser at det nytter.
– Det er utrolig hvor mange kongolesere som har stått opp for å få rettferdighet. Jeg har aldri noe sted sett en slik styrke hos et folk som har opplevd så mye, sier Anneke Van Woudenberg.
