Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
217.000 tyske industriansatte borte siden 2019
Den pågående økonomiske krisen har kostet tysk industri mer enn 100.000 arbeidsplasser i løpet av ett år. Landets bilsektor er hardest rammet, ifølge en ny rapport.
Det er en analyse fra revisjons- og konsulentfirmaet EY, som nyhetsbyrået DPA har sett, som viser det enorme kuttet i arbeidsplasser det siste året.
Bare i bilsektoren ble rundt 45.400 stillinger kuttet netto.
Ved utgangen av første kvartal sysselsatte tysk industri 5,46 millioner mennesker. Det er 1,8 prosent – eller 101.000 færre enn året før – ifølge tallene som er basert på data fra det tyske statistiske sentralbyrået.
Siden 2019, året før koronapandemien, har antall ansatte falt med 217.000, noe som er en nedgang på 3,8 prosent. I 2018 hadde industrien rundt 5,7 millioner ansatte.
Det er flere grunner til nedgangen, ifølge EY. De peker blant annet på at prisene presses ned, at etterspørselen i Europa har stagnert på et lavt nivå, og betydelig usikkerhet rundt det amerikanske markedet. I tillegg sliter selskapene med høye kostnader, blant annet til strøm og lønn.
– Vi kommer til å høre mye dårlig nytt før ting begynner å bedre seg igjen, sier Jan Brorhilker, som er administrerende partner i EY.
Han tror minst 70 000 flere industrijobber vil gå tapt innen utgangen av året.
(©NTB)
Brann i Lærdal har spredt seg
Det brenner i en eldre trebygning i Lærdal sentrum lørdag morgen. Brannen har spredt seg til en nabobygning og politiet evakuerer nærliggende bygninger.
Brannen skal ha oppstått i en butikk i bygget. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyser politiet at brannen har spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg har startet.
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
Krisestab
Vi har ikke oversikten over antall som er blitt evakuert. Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Brannmannskaper er på stedet og har startet slokking. Det er sendt inn røykdykkere og det er kalt inn ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
Vaktkommandør i 110-sentral Vest, Tore Fanebust, sier til VG at det er tett trehusbebyggelse rundt brannen.
– Vi frykter videre spredning, det er vi redd for, sier han.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Verden
Fremmede fugler i tyske reder
Kreuzberg i Berlin ligner en by i Tyrkia. Her lever tyrkiske innvandrere i sin egen verden.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
BERLIN (Dagsavisen): Fra Berlins glitrende handlegate Ku'damm til Kottbusser Tor i bydelen Kreuzberg er det bare noen få stasjoner med undergrunnsbanen. Det er som å komme til en annen verdensdel. Så godt som alle butikker har tyrkiske navn. I videoforretninger og bokhandler finnes nesten bare tyrkiske filmer og tyrkiske bøker. Det er tett mellom reisebyråer som har spesialisert seg på reiser «hjem».
Liten kontakt
I en sidegate ligger et tyrkisk kultursenter. Det er temmelig fullsatt av menn som prater, spiller kort og drikker te eller kaffe. Lufta er stinn av røyk, det lukter tyrkisk tobakk. Mine forsøk på kontakt på tysk og på å få til en prat om livet i Kreuzberg og om integrasjon, møtes bare med hoderisting. «Forstår ikke». Snart blir jeg bedt om å forlate lokalet: «Kun for medlemmer».
Det er liten kontakt mellom den tyske og den tyrkiskspråklige befolkningen. «Altfor liten», sier folk som strever med å få til integrasjon.
Men noen kvartaler lenger sør, i Bergmannstrasse, er det bruktmarked. Det er det hver lørdag. Dette er et av de få steder der tyskere og tyrkiske innvandrere regelmessig møtes.
Jeg bærer mitt skaut med stolthet, sier Pilar L, som står i en av bodene og blar i brukte bøker. Jeg bor her og trives her. Jeg lar meg gjerne integrere jeg er integrert men ingen skal tvinge meg til å oppgi min egen kultur.
Men det finnes også noen som mener integrasjonen har gått altfor langsomt.
Etter tretti-førti år i Tyskland, er det på tide å pakke ut kofferten og slutte å leve med beina i Tyskland og hodet i Tyrkia, sier den 29 år gamle ingeniøren Öscan Mutlu til en lokal radiostasjon. Vi må i større grad søke sammen. Som en del av dette multikulturelle samfunnet, må man også erkjenne at man er blitt en del av det tyske fellesskapet.
Provoserte
Debatten om tyrkisk innvandring og om integrasjon flammet opp etter at Tyrkias statsminister Erdogan nylig var på besøk. Under et stort møte i Köln oppfordret han folk til å lære seg tysk, men samtidig ikke oppgi sin tyrkiske identitet.
Assimilering er en forbrytelse mot menneskeheten, hevdet Erdogan, som krevde at det i Tyskland må opprettes tyrkiskspråklige videregående skoler og et tyrkisk universitet, fortrinnsvis med lærere utdannet i Tyrkia.
Reaksjonene lot ikke vente på seg.
Erdogan preket tyrkisk nasjonalisme, det viser at Tyrkia fortsatt har problemer med å orientere seg i Europa, sier Erwin Huber, som leder regjeringspartiet Den kristeligsosiale Union, CSU, i Bayern.
Bestemmer selv
De som har kommet hit, har full rett til selv å bestemme om de vil assimileres eller integreres, det har ingen i Tyrkia noe med, sier sosialdemokratenes utenrikspolitiske talsmann i Forbundsdagen, Gert Weisskirchen, til Dagsavisen.
Erdogan har overskredet sine fullmakter. Han høres ut som om den tyrkiske stat skulle ha noe å si over tyrkere i Tyskland, det er mildt sagt merkverdig.
Men det har vært et selvbedrag om innvandringen fra begge sider. Tyskere har sagt: «De er kommet, men vil reise igjen». Tyrkerne har sagt: «Vi er her, men vil en dag reise hjem». Dette er uheldig. Vi må alle innse at innvandrere har kommet for å bli. Det betyr at det må skapes integrasjonsprosesser som fungerer, og som omfatter en rekke felt fra utdanning og språk til familiepolitikk, sier Weisskirchen.
Arbeidsløshet
I Kreuzberg utgjør innvandrere nå 40 prosent av befolkningen, og andelen øker stadig. De aller fleste av disse har tyrkisk bakgrunn.
Etter at Berlinmuren ble reist i 1961, fikk industrien i Vest-Berlin akutt mangel på arbeidskraft. Gjestearbeidere ble aktivt hentet inn for å fylle opp. Først fra Sør-Italia, siden fra Tyrkia. I dag har Berlin landets største andel innbyggere med tyrkisk bakgrunn.
Men behovet for arbeidskraft er ikke som før. Nå spørres det etter utdanning og høy faglig kompetanse. I Kreuzberg er arbeidsløsheten mer enn 30 prosent, og på den statistikken er folk med tyrkisk bakgrunn sterkt overrepresentert.
For mange som sliter med arbeidsløshet, fremmedgjøring og en følelse av avstand til det samfunnet de lever i, er religionen blitt et tilfluktssted. For en besøkende i Kreuzberg er det påfallende hvor mange flere kvinner det er som i dag bærer hodeskaut, hijab, enn det var for bare få år siden.
Mot integrasjon
Religionen er på frammarsj, søkningen til moskeene øker. Det fremmer ikke viljen til integrasjon.
Jeg er selv ikke religiøs og går ikke i moskeen, sier Öscan Mutlu. Men i visse moskeer blir det ikke preket positivt om et samliv mellom tyskere og muslimer. I en moské som drives av organisasjonen Milli Görüs, forkynnes det hetsparoler mot integrasjon når de troende hver fredag klokken 13:30 kommer sammen til bønn.
Blant dem som er kritiske til at det legges så stor vekt på å ta vare på tyrkisk identitet, er også statsviteren Necla Kelek.
Jeg vil assimileres. Jeg vil slå rot i en ny kultur. Det var en slags befrielse å bite i en bratwurst (pølse av svinekjøtt). Jeg ventet at jorda skulle åpne seg og sluke meg, eller at jeg skulle bli slått ned av lynet. Men ingenting skjedde.
Språk viktig
Undervisning og språkopplæring er sentralt i arbeidet for å få til en bedre integrering av barn som vokser opp med tyrkisktalende foreldre. Språkforskeren Emel Huber, som selv er født i Istanbul, støtter Erdogans forslag om tyrkiske skoler, men er tvilende til hente lærere fra Tyrkia.
De kjenner ikke tysk språk og kultur og er ikke selv integrert det tyske samfunn. Det er mer fornuftig å opprette tysk-tyrkiske skoler med lærere utdannet i Tyskland. Staten finansierer jo allerede tysk-engelske og tysk-franske Europaskoler. Hvorfor skulle ikke tysk-tyrkiske skoler få støtte?
I Berlin finnes det allerede skoler der det undervises på tyrkisk, selv om tysk fortsatt skal ha forrang. På Robert Koch-gymnaset i Kreuzberg blir tyrkisk tilbudt som andrespråk. På denne skolen finnes det knapt lenger elever med tysk som morsmål.
Vi kjemper for at våre elever skal lære å snakke og skrive tysk ordentlig, sier rektor Rainer Völkel til Berlin-avisen «taz». At man behersker morsmålet, er en god basis for å lære andre fremmedspråk, men tysk må være basisen. Så kan man lære tyrkisk. Ingen skal fratas sin identitet. Men tysk skole utdanner for et liv i Tyskland, ikke for et liv i Tyrkia.
