Verden

Fremmede fugler i tyske reder

Kreuzberg i Berlin ligner en by i Tyrkia. Her lever tyrkiske innvandrere i sin egen verden.

Publisert Sist oppdatert

BERLIN (Dagsavisen): Fra Berlins glitrende handlegate Ku'damm til Kottbusser Tor i bydelen Kreuzberg er det bare noen få stasjoner med undergrunnsbanen. Det er som å komme til en annen verdensdel. Så godt som alle butikker har tyrkiske navn. I videoforretninger og bokhandler finnes nesten bare tyrkiske filmer og tyrkiske bøker. Det er tett mellom reisebyråer som har spesialisert seg på reiser «hjem».

Liten kontakt

I en sidegate ligger et tyrkisk kultursenter. Det er temmelig fullsatt av menn som prater, spiller kort og drikker te eller kaffe. Lufta er stinn av røyk, det lukter tyrkisk tobakk. Mine forsøk på kontakt – på tysk – og på å få til en prat om livet i Kreuzberg og om integrasjon, møtes bare med hoderisting. «Forstår ikke». Snart blir jeg bedt om å forlate lokalet: «Kun for medlemmer».

Det er liten kontakt mellom den tyske og den tyrkiskspråklige befolkningen. «Altfor liten», sier folk som strever med å få til integrasjon.

Men noen kvartaler lenger sør, i Bergmannstrasse, er det bruktmarked. Det er det hver lørdag. Dette er et av de få steder der tyskere og tyrkiske innvandrere regelmessig møtes.

– Jeg bærer mitt skaut med stolthet, sier Pilar L, som står i en av bodene og blar i brukte bøker. – Jeg bor her og trives her. Jeg lar meg gjerne integrere – jeg er integrert – men ingen skal tvinge meg til å oppgi min egen kultur.

Men det finnes også noen som mener integrasjonen har gått altfor langsomt.

– Etter tretti-førti år i Tyskland, er det på tide å pakke ut kofferten og slutte å leve med beina i Tyskland og hodet i Tyrkia, sier den 29 år gamle ingeniøren Öscan Mutlu til en lokal radiostasjon. – Vi må i større grad søke sammen. Som en del av dette multikulturelle samfunnet, må man også erkjenne at man er blitt en del av det tyske fellesskapet.

Provoserte

Debatten om tyrkisk innvandring og om integrasjon flammet opp etter at Tyrkias statsminister Erdogan nylig var på besøk. Under et stort møte i Köln oppfordret han folk til å lære seg tysk, men samtidig ikke oppgi sin tyrkiske identitet.

– Assimilering er en forbrytelse mot menneskeheten, hevdet Erdogan, som krevde at det i Tyskland må opprettes tyrkiskspråklige videregående skoler og et tyrkisk universitet, fortrinnsvis med lærere utdannet i Tyrkia.

Reaksjonene lot ikke vente på seg.

– Erdogan preket tyrkisk nasjonalisme, det viser at Tyrkia fortsatt har problemer med å orientere seg i Europa, sier Erwin Huber, som leder regjeringspartiet Den kristeligsosiale Union, CSU, i Bayern.

Bestemmer selv

– De som har kommet hit, har full rett til selv å bestemme om de vil assimileres eller integreres, det har ingen i Tyrkia noe med, sier sosialdemokratenes utenrikspolitiske talsmann i Forbundsdagen, Gert Weisskirchen, til Dagsavisen.

– Erdogan har overskredet sine fullmakter. Han høres ut som om den tyrkiske stat skulle ha noe å si over tyrkere i Tyskland, det er mildt sagt merkverdig.

– Men det har vært et selvbedrag om innvandringen fra begge sider. Tyskere har sagt: «De er kommet, men vil reise igjen». Tyrkerne har sagt: «Vi er her, men vil en dag reise hjem». Dette er uheldig. Vi må alle innse at innvandrere har kommet for å bli. Det betyr at det må skapes integrasjonsprosesser som fungerer, og som omfatter en rekke felt fra utdanning og språk til familiepolitikk, sier Weisskirchen.

Arbeidsløshet

I Kreuzberg utgjør innvandrere nå 40 prosent av befolkningen, og andelen øker stadig. De aller fleste av disse har tyrkisk bakgrunn.

Etter at Berlinmuren ble reist i 1961, fikk industrien i Vest-Berlin akutt mangel på arbeidskraft. Gjestearbeidere ble aktivt hentet inn for å fylle opp. Først fra Sør-Italia, siden fra Tyrkia. I dag har Berlin landets største andel innbyggere med tyrkisk bakgrunn.

Men behovet for arbeidskraft er ikke som før. Nå spørres det etter utdanning og høy faglig kompetanse. I Kreuzberg er arbeidsløsheten mer enn 30 prosent, og på den statistikken er folk med tyrkisk bakgrunn sterkt overrepresentert.

For mange som sliter med arbeidsløshet, fremmedgjøring og en følelse av avstand til det samfunnet de lever i, er religionen blitt et tilfluktssted. For en besøkende i Kreuzberg er det påfallende hvor mange flere kvinner det er som i dag bærer hodeskaut, hijab, enn det var for bare få år siden.

Mot integrasjon

Religionen er på frammarsj, søkningen til moskeene øker. Det fremmer ikke viljen til integrasjon.

– Jeg er selv ikke religiøs og går ikke i moskeen, sier Öscan Mutlu. – Men i visse moskeer blir det ikke preket positivt om et samliv mellom tyskere og muslimer. I en moské som drives av organisasjonen Milli Görüs, forkynnes det hetsparoler mot integrasjon når de troende hver fredag klokken 13:30 kommer sammen til bønn.

Blant dem som er kritiske til at det legges så stor vekt på å ta vare på tyrkisk identitet, er også statsviteren Necla Kelek.

– Jeg vil assimileres. Jeg vil slå rot i en ny kultur. Det var en slags befrielse å bite i en bratwurst (pølse av svinekjøtt). Jeg ventet at jorda skulle åpne seg og sluke meg, eller at jeg skulle bli slått ned av lynet. Men ingenting skjedde.

Språk viktig

Undervisning og språkopplæring er sentralt i arbeidet for å få til en bedre integrering av barn som vokser opp med tyrkisktalende foreldre. Språkforskeren Emel Huber, som selv er født i Istanbul, støtter Erdogans forslag om tyrkiske skoler, men er tvilende til hente lærere fra Tyrkia.

– De kjenner ikke tysk språk og kultur og er ikke selv integrert det tyske samfunn. Det er mer fornuftig å opprette tysk-tyrkiske skoler med lærere utdannet i Tyskland. Staten finansierer jo allerede tysk-engelske og tysk-franske Europaskoler. Hvorfor skulle ikke tysk-tyrkiske skoler få støtte?

I Berlin finnes det allerede skoler der det undervises på tyrkisk, selv om tysk fortsatt skal ha forrang. På Robert Koch-gymnaset i Kreuzberg blir tyrkisk tilbudt som andrespråk. På denne skolen finnes det knapt lenger elever med tysk som morsmål.

– Vi kjemper for at våre elever skal lære å snakke og skrive tysk ordentlig, sier rektor Rainer Völkel til Berlin-avisen «taz». – At man behersker morsmålet, er en god basis for å lære andre fremmedspråk, men tysk må være basisen. Så kan man lære tyrkisk. Ingen skal fratas sin identitet. Men tysk skole utdanner for et liv i Tyskland, ikke for et liv i Tyrkia.

Powered by Labrador CMS