Verden

Syr for harde livet for nordmenn

Publisert Sist oppdatert

Vi befinner oss i tekstilfabrikken Tian Ming i Ningbo en havneby med 53millioner innbyggere i Zhejiang-provinsen sør for Shanghai. Zhao Li someier bedriften sammen med sin mann viser oss bort til et svært oppslag itrappeoppgangen opp til produksjonshallen.

– Det er vår norske oppdragsgivers etiske retningslinjer. De retter vi ossetter sier hun stolt.

Det finnes hundrevis av tekstilfabrikker i Ningbo-regionen de fleste av demsmå og i privat eie. Tekstilfabrikken Tian Ming ligger i utkanten avmillionbyen. Den har 120 ansatte 65 prosent av dem er kvinner. En sentraloppdragsgiver er Kristiansands-firmaet Stormberg som er med i Initiativ foretisk handel (IEH). Stormberg satte sammen sine etiske retningslinjer idesember 2003 i mars året etter ble retningslinjene oversatt til kinesiskog i juni ble de sendt til bedriftens kinesiske produsenter.

Stormberg er en viktig kunde. Før Stormbergs tid var fabrikken gammel ogliten men etter at samarbeidet med Kristiansands-bedriften begynte for 7-8år siden har fabrikken ekspandert og produksjonskvaliteten økt.

Lange dager

Med Zhao Lis hjelp velger vi oss ut to arbeidere som er uavhengige av«samlebånds»-produksjonen. Sammen med tolken Zhao Jing fra handelskompanietNingbo CAC som er mellomledd mellom produsent og importør toger vi inn pådirektørens kontor.

Qian Chun-ying er 35 år og har vært ved bedriften i fem år. Jobben hennesbestår i å lage prøver. Hun er gift og har én sønn. Inne på kontoret til eninteressert Zhao Li sier hun at hun tjener inntil 1.800 yuan (ca. 1.400kroner) i måneden for seks dagers uke med åtte timers arbeidsdag (48 timersuke).

Ying Li-feng (35 år) er stoffskjærer og har vært ansatt i fem år. Også haner gift er ettbarnspappa og har en datter på 7 år. Han tjener litt bedre2.000 yuan i måneden for 48 timers uke.

Chen Wei til daglig ansatt som seniorrådgiver ved LOs økonomiske kontor ogsammen med BI-student Ding Ling engasjert av Stormberg for å foretainspeksjoner ved Ningbo-bedriften har følgende kommentar:

– Jeg tror det er riktig lønn men ikke riktig arbeidstid. Arbeidstid erproblem nummer én i tekstilindustrien. Det er vanlig med 13 dagers arbeid iløpet av to uker. Men det er ikke vanlig med åtte timers arbeidsdag men12-13. Alt avhenger av ordretilgangen. Er det mange ordrer må de nestenarbeide døgnet rundt.

Lønna tviler han imidlertid ikke på: – Begge to er faglærte arbeidere. Destår i en sterk markedsposisjon. Det er mange tekstilbedrifter i området ogde kan skifte arbeidsplass om sjefen ikke betaler dem godt nok.

Han framholder at om man som akkordarbeider – slik det er vanlig itekstilindustrien – i henhold til lovens bestemmelser skulle ha arbeidet inormalt tempo med åtte timers arbeidsdag og fem dagers uke så villetekstilarbeiderne i Tian Ming ikke ha tjent mer enn 600-700 yuan i måneden.

– Og det er ikke en lønn til å leve av slår Chen Wei fast. – Overtid – utenovertidsbetaling – er nødvendig for å kompensere for lav lønn. De ansattesdilemma er at de ikke kan redusere arbeidstiden uten å få lavere lønn.

Tøyskjæreren

Ying Li-fenger fra Ningbo og har vært tøyskjærer i mer enn ti år. Han er envenn av eieren. Han har bil og har hatt mer enn ti års utdanning.

Han sier at hans håp for framtiden er å tjene bedre slik at datteren kan fået bedre liv.

Han eier et eget hus på i alt 160 kvadratmeter i et jordbruksområde somligger i nærheten av fabrikken utenfor selve byområdet i Ningbo. Du må væreen rik mann sier jeg. Men nei det er vanlig å eie sitt eget hus på landetsvarer han. Huset er til og med nytt. Ying forteller han hadde spart pengertil han skulle gifte seg og så ba han venner hjelpe seg med å bygge.

Migrantarbeider

Prøvemaker Qian Chun-ying kommer fra en liten by nær Nanjing i naboprovinsenJiangsu. Både hun og mannen hennes arbeidet i en tekstilbedrift i hjembyenmen de flyttet til Ningbo der det var høyere lønninger og bedrearbeidsforhold. Ningbo er mer kjent for sin tekstilindustri forteller hunog derfor flyttet hun etter åtte år som tekstilarbeider hjemme.

Mannen hennes kom etter til Ningbo i fjor og de var tidligere iforskjellige fabrikker men arbeider nå begge i Tian Ming Garment Factory.Ektemannen skjærer tøyer. De bor på ett rom på fabrikkens eiendom.

Chen Wei kommenterer: – At Qian Chun-ying bor sammen med sin mann eruvanlig. Det vanlige er at menn og kvinner bor hver for seg. Men det viserat arbeidsgiveren vil beholde henne de vil gjøre mer for paret fordi de haren sterk markedssituasjon.

Qian Chun-yings sønn på ti år bor hos sine besteforeldre i hjembyen. Hunsier hun ser ham fire-fem ganger i året men retter på det til 6-7 gangeretter innvendinger fra de andre. – Både mannen min og jeg er svært opptatt ijobben vår derfor har vi ikke tid til å ta oss av sønnen vår sier hun.

Jeg spør om det ikke er vanskelig å forlate sønnen men tolken sier hun trordet er bedre at foreldrene kan tjene penger og slik gi sønnen en bedreframtid.

Har hun noen drømmer eller forhåpninger for framtida? Hun ler det ervanskelig å svare på. Men hun sier hun håper sønnen kan få anledning til åstudere hardere og bedre enn hun og mannen hennes kunne gjøre det slik athan kan få et bedre arbeid og bedre leveforhold. Og så legger hun til atogså hun har fått det bedre nå enn hun hadde det tidligere.

«Flytende befolkning»

Migrantarbeiderne ofte kalt Kinas flytende befolkning antas i dag å værepå rundt 100 millioner mennesker. I Tian Ming Garment Factory er 60-80prosent av de ansatte migrantarbeidere.

De har ikke noe familieliv. Og det er helt vanlig at barna deres bor hosbesteforeldre. Arbeidsbetingelsene for denne gruppen arbeidere blir i detstore og hele bestemt av markedet – av tilbud og etterspørsel.

De har heller ikke noe sosialt sikkerhetsnett og er ikke dekket avfolketrygden. I Kina er det lovpålagt for arbeidsgiverne å betalepensjonsforsikring helseforsikring og arbeidsledighetstrygd til staten. –Men i tekstilbransjen er det vanlig at arbeidsgiverne ikke betaler noe ogom de gjør det vanligvis ikke før etter fem års ansettelse forteller ChenWei.

Begrunnelsen er at arbeidstakerne ikke vil ha det. De har valget mellomtrygdeinnbetalinger og lavere lønn eller høyere lønn og ingen trygd. –Siden de fleste migrantarbeiderne er unge vil de tjene penger. De ser ikkevitsen i pensjon eller ledighetstrygd. Mister de arbeidet reiser de barehjem igjen for de flestes vedkommende til landsbygda der de før varbønder. Blir de syke hender det sjefen sender dem til lege og betaler formedisiner. Men lønn under sykefravær får de ikke sier Chen Wei.

Denne gruppen arbeidere får også vanligvis lavere lønn og dårligerearbeidsvilkår enn de som er registrert i byenes manntall. Men ting er i ferdmed å forandre seg særlig i Ningbo. Der har etterspørselen etter fagligarbeidskraft i tekstilindustrien vært større enn tilbudet og det har hattsin virkning.

Dessuten har statlige myndigheter begynt å ta hensyn til den flytendebefolkningen. Det har også kinesisk fagbevegelse som statens forlengede armi arbeidslivet.

Migrantarbeiderne utgjør en stor gruppe og myndighetene frykter uro somkan bli en ubehagelig bremse for den økonomiske utviklingen. Derfor har deinnført tiltak som blant annet skal hindre for sen eller ingenlønnsutbetaling. Bedrifter kan miste lisensen til å drive sin virksomhet dekan bli bøtelagt eller bli straffet skattemessig.

Kinesisk fagbevegelse har etablert hjelpesentre som bistår både økonomiskog med rettshjelp og arbeidsformidling til dem som er kommet ivanskeligheter.

Norske inspeksjoner

Stormberg har 12 fabrikker som produserer for seg i Kina 8-9 av dem iNingbo-området. Chen Wei og Ding Ling har foretatt uanmeldte inspeksjoner itre av dem i to av dem to ganger. De har blitt møtt med «eneståendeåpenhet» og har fått plukket ut tilfeldige arbeidstakere for intervju.

De har blant annet sett på innkvartering kantine sjekket lønnsslipperkopiert ID-papirer (ID skal ikke oppbevares av arbeidsgiver). Inspeksjonenehar bidratt til å bedre arbeidsforholdene for de kinesiske tekstilarbeiderne.

Chen Wei sier de ikke har funnet bevis for barnearbeid tvangsarbeid ellerannen ulovlig virksomhet. Opprinnelig var ingen i bedriftene fagorganisert.Nå er en fagforening opprettet i den ene bedriften og en annen vurderer ågjøre det samme. Dette er en bemerkelsesverdig utvikling mener Chen Weiselv om det fortsatt ikke foregår lønnsforhandlinger mellom arbeidsgiver ogarbeidstakere. Det som derimot ikke er positivt er at den tillitsvalgte erfra bedriftsledelsen. Til tross for det har arbeiderne mulighet til å blihørt gjennom fagforening arbeiderrepresentanter og møter mellom arbeidereog ledelse.

Arbeidsmiljø og innkvartering er blitt betydelig forbedret. Helse- ogsikkerhetsutstyr er også forbedret. Kunnskapen om og forståelsen avStormbergs etiske retningslinjer er klart høynet blant de ansatte etterførste inspeksjon.

Rundt 60 prosent av produksjonen går til Stormberg som har en eneståendemulighet til å påvirke. Det gjelder for eksempel arbeidstiden der Stormbergkan øve innflytelse ved å gi tekstilbedriftene lengre tid på hver ordre.Importøren kan også påvirke lønn. Ved å betale 1 krone mer per plagg somøremerkes lønn vil hver arbeider tjene 600 yuan mer per måned. Øremerkinger imidlertid nødvendig siden det vanlige er at arbeidsgiver tar 80 prosentav en prisøkning.

Powered by Labrador CMS