Innenriks

Vedum etter regjeringskollaps: – Skal utfordre EØS fra Stortinget

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er kampklar etter brudd med regjeringen. Nå skal Sp komme med ny energipolitikk fra Stortinget.

Vedum sa på pressekonferansen torsdag ettermiddag at han vil ta mer nasjonal styring på energipolitikken og tilby stabile, lave priser. Dagsavisen utfordret ham på hvordan og sammen med hvem, etter at det samme dag ble klart at Sp bryter ut av regjeringssamarbeidet med Ap.

– Vi kommer til, med en gang vi har gått ut av regjeringskontorene, til å legge fram en rekke forslag for Stortinget og invitere de andre stortingspartiene til å bli med på dem. Og jeg er sikker på at det er mange partier som kommer til å være enig i de grepene vi kommer med der. Da vil vi være i Stortinget som et opposisjonsparti som er opptatt av å få gjennomslag, svarte Vedum.

Han oppgir neste uke som en slags tidsramme for når forslagene vil begynne å komme. Partilederen sier de vil utfordre energipolitikken som ligger i EØS-avtalen.

– Hva tenker du at næringslivet vil si til en slik retorikk?

– Jeg tror veldig mange i næringslivet er enig med oss i at den ustabiliteten vi har sett i strømprisene de siste årene skaper mye usikkerhet. Og hovedpoenget der er jo hvordan man skal styre kraftutvekslingen mellom kablene, slik at vi ikke får sånne dager som i desember i fjor med 13 kroner per kilowattime. Slik ustabilitet skaper masse usikkerhet og er ofte vanskeligst for små næringsdrivende, familier og foreninger, mener Vedum.

– Å utfordre det og ta mer nasjonal kontroll på det, tror jeg mange i næringslivet vil være enig i, fortsetter Vedum, og viser til at den svenske regjeringen har registrert mye av de samme behovene.

Les også: Nå er det slutt: – EUs strømpolitikk er viktigere enn å ha Sp i regjering

Kriseuken

Den siste uka i regjeringen har ført samarbeidet mellom Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) inn i en dyp krise. Det har samtidig med hektisk møtevirksomhet vært knyttet stor spenning til om samarbeidet kunne ryke ved at Sp går ut av regjering som følge av uenigheten.

Torsdag har Aps sentralstyre vært samlet på formiddagen, partilederne Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum hatt samtaler seg imellom og Sps stortingsgruppe hatt sine drøftinger. Både Støre og Vedum har avlyst sine opprinnelige program for dagen, ifølge NTB.

Striden mellom de to regjeringspartiene har stått om innføring av tre direktiver fra EUs Ren energi-pakke, av mange også kalt fjerde energimarkedspakke. Den består av til sammen fire direktiver og fire forordninger. Ap vil innføre de tre direktivene – Sp har stått hardt på et nei.

– Målet vårt er veldig klart. Det er at vi skal ta grep som over tid vil gi lavere og mer stabile strømpriser og mer nasjonal kontroll. Og at vi ikke skal gi fra oss mer makt på stadig flere områder til EU, har Vedum tidligere forklart.

– I ytterste konsekvens står hele EØS-avtalen i fare dersom vi ikke oppfyller vår del av avtalen, har energiminister Terje Aasland (Ap) på sin side uttalt til E24.

Sps Marit Arnstad gjorde det tidlig klart at det var uaktuelt for partiet å løse saken ved å ta dissens. Valgforsker Johannes Bergh har advart om at Ap spiller et høyt spill om de lar Sp gå ut av regjeringen.

Les også: – Folk i Frankrike bryr seg ikke om hvordan vi isolerer hus på Stange

Dette er de tre direktivene:

  • Fornybardirektivet: Krav om at minst 32 prosent av energiforbruket i EU skal være fornybart innen 2030.
  • Energieffektiviseringsdirektivet: Mål om å redusere energiforbruket med 32,5 prosent innen 2030.
  • Bygningsenergidirektivet: Krav til mer energieffektive bygg.

Bakgrunn: Professor om EU-direktiver: – Et problem Sp har funnet opp

– Direktiver skal egentlig ikke bli liggende så lenge

Det er gått ni år siden energipakka ble lagt fram og snart fem år siden den ble endelig vedtatt i EU. Fornybardirektivet er sammen med Acer-forordningen og el-direktivet de mest kontroversielle punktene i energipakka.

– At slike direktiver blir liggende så lenge, skal egentlig ikke skje, uttalte denne uka professor Elin Lerum Boasson, som har ekspertise i blant annet EUs klima- og energipolitikk.

Boasson har også påpekt at det i direktivene ligger mye rom for nasjonale tilpasninger.

– Men det krever at byråkratene jobber godt med innholdet og at de blir instruert av politikerne om hvordan de skal jobbe med iverksettingen, sa Boasson til Dagsavisen tirsdag.

Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)

Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)

---

Regjeringskriser i Norge siden 1945

En regjeringskrise defineres av Store norske leksikon som tilfeller der regjeringen har levert inn sin avskjedssøknad, og det ikke er utnevnt en ny. Dette er altså tilfeller der regjeringen har gått av, men uten at det skyldes et valg eller et rent bytte av statsminister.

Dette er tilfellene der dette har skjedd i Norge siden 1945:

  • 28. august 1963 ble Einar Gerhardsens Ap-regjering felt på et mistillitsforslag i forbindelse med Kings Bay-saken.
  • 25. september 1963 gikk John Lyngs (H) borgerlige regjering av da den ikke fikk flertall for sin tiltredelseserklæring.
  • 17. mars 1971 gikk Per Bortens (Sp) borgerlige regjering av på grunn av en lekkasjesak i forbindelse med forhandlinger om norsk EF-medlemskap.
  • 18. oktober 1972 gikk Trygve Brattelis Ap-regjering av fordi den ikke fikk flertall i folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap.
  • 9. mai 1986 gikk Kåre Willochs (H) borgerlige regjering av etter at den ikke hadde fått flertall for en rekke innstrammingsforslag etter et kraftig fall i oljeprisen. Forslaget om økt bensinavgift førte til at Frps to representanter stemte imot innstrammingene.
  • 3. november 1990 gikk Jan P. Syses (H) borgerlige regjering av etter at Senterpartiet trakk seg fra den, i forbindelse med uenighet om Norges forhandlinger om det som senere skulle bli EØS-avtalen.
  • 17. mars 2000 gikk Kjell Magne Bondeviks (KrF) sentrumsregjering av etter at den ikke hadde fått flertall for sitt forslag om innstramming av forurensningsloven i forbindelse med bygging av gasskraftverk.
  • 24. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av Erna Solbergs (H) borgerlige regjering i forbindelse med hjemhenting av en norsk kvinne som hadde vært med i Den islamske staten (IS) og hennes syke barn. Regjeringen ble sittende, men nå i mindretall.

Kilde: SNL, Wikipedia (NTB)

---

Mer fra Dagsavisen