Regjeringssamarbeidet mellom Sp og Ap er historie, tre og et halvt år etter forhandlingene på Hurdal høsten 2021. Nå står Ap alene om å styre landet.
Torsdagens planlagte regjeringskonferanse ble avlyst. I stedet møttes Sp-leder og avtroppende finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på Statsministerens kontor (SMK) for å slå fast at regjeringsprosjektet er over.
Statsministeren var etterpå klar på hvorfor:
– Et lite land med en åpen økonomi må ha regler som kan håndheves. Innføringen av de tre direktivene som vi nå går inn for handler om dette. Det handler ikke om strøm, ikke om strømpris, eller om kraftutveksling, ikke om Acer, eller å gi makt til noen som helst, deriblant EU, sa Støre på sin pressekonferanse.
Sps krav ville i realiteten betydd nei til alle EUs nye regler på strømområdet nå og for framtiden, sier Støre.
– Skal vi trygge EØS-avtalen, kan vi ikke si nei til ethvert direktiv på et helt område i avtalen, sier Støre, som mener Sps avvisning av de tre direktivene ville skapt tvil om EØS-avtalen på et tidspunkt han mener den er viktigere enn noen gang.
– Det ville ført til usikkerhet for norske bedrifter i en tid hvor usikkerheten er stor nok fra før, sa Støre.
– Skilles som politiske venner
Statsministeren fortalte også om den siste samtalen han hadde med Vedum på SMK. Den hadde vært saklig og rolig, ga han uttrykk for.
– Vi slo bare fast at vi var uenige på akkurat dette punktet. Men vi skilles som politiske venner, sier Støre.
Da Vedum og Sps parlamentariske leder Marit Arnstad møtte pressen på Stortinget etter partiets gruppemøte tidligere på ettermiddagen, var det heller ingen av dem som ville bruke harde ord om sin tidligere regjeringspartner. De sa de at ønsket Støre bør fortsette som statsminister, og at Sp skal bli et konstruktivt opposisjonsparti i Stortinget.
Selv om anonyme Sp-kilder i ulike medier har gitt uttrykk for at Ap har presset dem ut av regjering, gikk ikke Arnstad lenger i sin kritikk enn å si at hun var «overrasket» over at Ap valgte å legge fram de tre direktivene i EU-pakken like over jul, når de veldig godt visste at Sp ikke ville behandle dem.
– Det var uklokt, sa Arnstad.
– Må fortsette på ny måte
Sp-veteran Per Olaf Lundteigen var mer sarkastisk i sin kommentar når bruddet var et faktum:
– Det er tydelig at for Ap er EUs strømpolitikk viktigere enn å ha Sp i regjering, sa han til Dagsavisen.
– Synes du at det er vemodig at regjeringsprosjektet fra Hurdal i 2021 nå er historie?
– Det rødgrønne samarbeidet må fortsette på en ny måte, sa Lundteigen.
LO: – Stortingets sammensetning er den samme
I et Facebook-innlegg torsdag ettermiddag, skriver LO-leder Peggy Hessen Følsvik, at hun og LO vil jobbe for et rødgrønt regjeringssamarbeid som skal inkludere Sp.
– Det har blitt levert mye god politikk for arbeidsfolk de siste fire årene, men jeg registrerer at de to partiene ikke klarte å finne en løsning som gjorde at samarbeidet i regjeringen kunne fortsette.I LO er vi nå opptatt av å se fremover og Stortingets sammensetning er jo den samme som den var før Senterpartiet gikk ut av regjeringen, skriver Følsvik.

LO-lederen mener det er fortsatt er et bredt rødgrønt flertall for en politikk som gir et trygt arbeidsliv, en sterk velferdsstat, og mindre forskjeller.
– Vi i LO vil jobbe for et rødgrønt regjeringssamarbeid som også inkluderer Senterpartiet etter neste stortingsvalg.Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i flere tiår hatt et nært og godt samarbeid.
Les også: – Folk i Frankrike bryr seg ikke om hvordan vi isolerer hus på Stange
Dette er de tre direktivene:
- Fornybardirektivet: Krav om at minst 32 prosent av energiforbruket i EU skal være fornybart innen 2030.
- Energieffektiviseringsdirektivet: Mål om å redusere energiforbruket med 32,5 prosent innen 2030.
- Bygningsenergidirektivet: Krav til mer energieffektive bygg.
Bakgrunn: Professor om EU-direktiver: – Et problem Sp har funnet opp
Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
---
Regjeringskriser i Norge siden 1945
En regjeringskrise defineres av Store norske leksikon som tilfeller der regjeringen har levert inn sin avskjedssøknad, og det ikke er utnevnt en ny. Dette er altså tilfeller der regjeringen har gått av, men uten at det skyldes et valg eller et rent bytte av statsminister.
Dette er tilfellene der dette har skjedd i Norge siden 1945:
- 28. august 1963 ble Einar Gerhardsens Ap-regjering felt på et mistillitsforslag i forbindelse med Kings Bay-saken.
- 25. september 1963 gikk John Lyngs (H) borgerlige regjering av da den ikke fikk flertall for sin tiltredelseserklæring.
- 17. mars 1971 gikk Per Bortens (Sp) borgerlige regjering av på grunn av en lekkasjesak i forbindelse med forhandlinger om norsk EF-medlemskap.
- 18. oktober 1972 gikk Trygve Brattelis Ap-regjering av fordi den ikke fikk flertall i folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap.
- 9. mai 1986 gikk Kåre Willochs (H) borgerlige regjering av etter at den ikke hadde fått flertall for en rekke innstrammingsforslag etter et kraftig fall i oljeprisen. Forslaget om økt bensinavgift førte til at Frps to representanter stemte imot innstrammingene.
- 3. november 1990 gikk Jan P. Syses (H) borgerlige regjering av etter at Senterpartiet trakk seg fra den, i forbindelse med uenighet om Norges forhandlinger om det som senere skulle bli EØS-avtalen.
- 17. mars 2000 gikk Kjell Magne Bondeviks (KrF) sentrumsregjering av etter at den ikke hadde fått flertall for sitt forslag om innstramming av forurensningsloven i forbindelse med bygging av gasskraftverk.
- 24. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av Erna Solbergs (H) borgerlige regjering i forbindelse med hjemhenting av en norsk kvinne som hadde vært med i Den islamske staten (IS) og hennes syke barn. Regjeringen ble sittende, men nå i mindretall.
Kilde: SNL, Wikipedia (NTB)
---