– Hvis dette regjeringsprosjektet rakner og Senterpartiet går ut, er det kanskje særlig risikabelt for Arbeiderpartiet.
Det mener valgforsker Johannes Bergh, som er leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning (IFS).
– De kan ha mistet mange velgere på at de har mistet troverdighet som styringsparti. Hvis da et regjeringssamarbeid så bryter sammen på denne måten, er jo ikke det et uttrykk for god styring. Jeg mener Ap spiller et høyt spill her, om de lar Sp gå ut. Det er risikabelt for partiet, mener Bergh.

– En gyllen mulighet
Den dramatiske krisen i regjeringen utspiller seg nå i full offentlighet. Verken Ap eller Sp vil i øyeblikket vike i striden om Norge skal godta tre direktiver i EUs fjerde energipakke. Om ikke de to partiene blir enige de nærmeste dagene, kan dette potensielt ende med at Sp forlater regjeringen og at det rødgrønne regjeringsprosjektet kollapser, tre og et halvt år etter regjeringsforhandlingene i Hurdal, og bare åtte måneder før stortingsvalget i september.
Flere i Ap, blant andre AUF-leder Gaute Skjervø, mener det kan være bra for partiet om Sp går ut av regjeringen nå.
– Dersom Sp går ut på denne saken, kan det være en gyllen mulighet for Arbeiderpartiet til å vise fram hva vi vil med styringen av landet. Jeg har troen på at det kan gi Arbeiderpartiet et løft, og få vist fram vårt prosjekt i månedene fram til valget, sa AUF-lederen til TV 2.
– Får markert seg
Valgforsker Johannes Bergh er altså ikke så sikker på at en eventuell alenegang denne våren vil bli så heldig for Ap.
– Det tar seg ikke så bra ut at et regjeringssamarbeid bryter sammen et halvt år før valget. Det er jo et uttrykk for at man har mislyktes med det samarbeidet, mener han.
Om Ap tenkte rent strategisk på dette, så hadde det nok vært lurere om det eventuelt skjedde mye tidligere, forklarer Bergh.
– La oss si at det hadde skjedd etter lokalvalget i 2023. Da hadde man hatt en periode til å styre landet, og kunne da ha styrt på en mer ren Ap-politikk. Men det rekker man ikke nå, påpeker Bergh.
– Regjeringsspørsmålet er jo alltid en viktig sak i stortingsvalget, og et sammenbrudd nå kan bli en sak som får veldig mye oppmerksomhet i seg selv, mener Bergh, som tror oppsiden ved å gå ut kan være litt større for Sp.
– De får i hvert fall markert seg på et saksområde som er veldig viktig for Sp, og som de har vunnet valg på tidligere, altså motstand mot EU. Der kan det jo være mer å hente for dem. Nedsiden er at også de framstår som mislykket som styrings- og samarbeidsparti.
Eksempelet Frp
Heller ikke samfunnsforsker Jonas Stein tror Sp er tjent med å gå ut av regjeringen.
– Går Senterpartiet ut av regjeringen nå, har de kanskje et håp om å vinne tilbake velgerne de har mistet i denne regjeringsperioden med Ap. Men det er sjelden vi ser at de partiene som forlater regjeringen får så stor gevinst av det, sier Stein til Dagsavisen.
Han er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.
– For å bruke Fremskrittspartiet som eksempel: De forlot den borgerlige Solberg-regjeringen i januar 2020, men det var jo ikke slik at stortingsvalget 2021 var så stor suksess for dem, minner han om.
I 2021 fikk Frp 11,6 prosent ved stortingsvalget. Nå ligger partiet jevnt på midten av 20-tallet på målingene, mens Sp vaker rundt 5 prosent. I året før partiet gikk inn i Støre-regjeringen, fløy Sp godt over 20-tallet.
Stein mener det store spørsmålet er hvordan velgerne ser på regjeringskrisen og grunnene til at Ap og Sp er så uenige.
– Selv om dette er en viktig sak for Sp, så er det ikke så sikkert at det er strømpriser og EØS-avtalen velgerne er mest opptatt av når de står foran valgurnene i september 2025, sier han til Dagsavisen.
Jo Moen Bredeveien kommenterer: Skjebnetimer for regjeringen
Gått ut to ganger før
Stein syns de siste dagenes hendelser i regjeringen har tatt «en interessant vending». Sp omtales vanligvis som et maktsøkende parti som alltid er villige til å inngå kompromisser og hestehandler for å få det som de vil. Nå spekuleres det altså på om de kan gi fra seg regjeringsmakten åtte måneder før stortingsvalget på grunn av et prinsipielt spørsmål:: Norges forhold til EU og EØS-avtalen.
– For Ap handler dette om noen direktiver som i praksis ikke har så stor betydning. For Sp handler dette om det prinsipielle og hvordan EU og Norge skal forholde seg til kraft- og strømpriser, sier Stein.
Han minner om at Sp har gått ut av regjeringer minst to ganger før i norsk politisk historie. Begge ganger var regjeringene borgerlige, og begge ganger handlet det om EU-spørsmålet.
– Det skjedde med Borten-regjeringen i 1971, og med Syse-regjeringen i 1990, sier samfunnsforskeren.
– Begge disse regjeringene sprakk, og begge handlet om at Sp ville ut på grunn av EU. Men da handlet det om EU-medlemskap. Nå handler det jo «bare» om en tilpasning til EØS-avtalen.
Les også: Hastemøte om strømstriden
Les også: Senterpartiets sentralstyre innkalt til hastemøte om energipakken
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)