Senterpartiet har nå gått ut av regjering. Les kommentar her: «Ikke med et smell, men med et klynk»
Bakteppet for den pågående regjeringskrisen er at Arbeiderpartiet (Ap) vil innføre tre direktiver fra EUs Ren Energi-pakke, noe Senterpartiet (Sp) er sterkt imot.
Men Norge har ikke egentlig noe valg, ifølge Elin Lerum Boasson – energidirektivene fra EU må tas inn. Boasson er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Jeg synes det er rart at Sp tolker EØS-medlemskapet til å gi Norge større frihet enn det faktisk gjør. Vi er forpliktet til å jobbe systematisk med å energieffektivisere bygg og øke andelen fornybar energi, som følge av EØS-avtalen, sier hun til Dagsavisen.
Det Norge har avtale om å holde utenfor EØS, er jordbruk, fiske, naturvern og eksterne handelsrelasjoner. Når det gjelder klima og energi har vi imidlertid forpliktet oss, mener hun.

– At slike direktiver blir liggende så lenge, skal egentlig ikke skje, sier Boasson, som har ekspertise i blant annet EUs klima- og energipolitikk.
Hun trekker fram at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har snakket som om at vi kan la være å ta inn direktivene vi ikke vil ha. Det finnes én åpning, ifølge professoren:
– Det er selvsagt mulig å ta opp til ny vurdering om man ønsker å be EU om at flere områder skal holdes utenfor EØS.
Les også: EU har en «økonomisk bombekaster» klar mot Trump
Tre energidirektiver
Den andre muligheten til ikke å ta inn de tre direktivene det er snakk om, er å kunne vise til på juridisk grunnlag at de ikke er EØS-relevante, mener eksperten, som lar det spørsmålet være opp til jurister.
Og ifølge NTB er juristene uenige om hvorvidt et norsk nei til energidirektiver kan bli møtt med reaksjoner fra EU.
– Det er klart at EU ikke kan sanksjonere Norge rettslig uten hjemmel i EØS-avtalen. Men det mest sentrale er at de politiske konsekvensene kan bli store. Derfor må vi se på problemene mer helhetlig, sier Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund til nyhetsbyrået. Hun er førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen og medlem av forskergruppen for europarett.
De tre EU-direktivene, som striden i regjeringen nå står om, er:
- Fornybardirektivet: Krav om at minst 32 prosent av energiforbruket i EU skal være fornybart innen 2030.
- Energieffektiviseringsdirektivet: Mål om å redusere energiforbruket med 32,5 prosent innen 2030.
- Bygningsenergidirektivet: Krav til mer energieffektive bygg.
De tre direktivene er blant til sammen fire direktiver og fire forordninger som ligger i EUs «Ren energi»-pakke, gjerne kalt fjerde energimarkedspakke her til lands.
– Byggenergidirektivet tilrettelegger for at alle kan spare, men vil også legge kostnader på dem som eier hus. Dette vil byggenæringen og mange folk tjene på, men Huseiernes Landsforbund har vært skeptiske, påpeker UiO-professor Elin Lerum Boasson, som mener direktivene ikke er så strenge som en del frykter.
– Norge tok den første versjonen av Byggenergidirektivet fra 2002, og nylig ble versjonen fra 2012 også gjennomført. Nå dreier det seg om 2018-direktivet. Når det gjelder fornybar energi, så er 2018-versjonen svakere og gir i mindre grad pålegg enn 2009-versjonen. Dette er lange direktiver, med mye rom for nasjonale tilpasninger. Men det krever at byråkratene jobber godt med innholdet og at de blir instruert av politikerne om hvordan de skal jobbe med iverksettingen, fortsetter Boasson.
Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)
– Dette er politikk
Ap ønsker å innføre de tre energidirektivene. Sp, som sier nei, frykter det vil føre til at Norge gir fra seg gradvis mer makt til EU og at det vil påtvinge Norge mer enn vi selv velger.
Vi ba Boasson forklare hva Sp frykter, men det kan hun ikke.
– Jeg kan ikke forstå i det hele tatt hvorfor Sp er redde for at de tre direktivene skal bli til noe mer. Det er ikke sånn det fungerer. Hver del av direktivene må vurderes for EØS-relevans, sier hun.
Boasson peker på at Norge allerede har tatt inn første generasjon av de samme direktivene, som gjør det vanskelig å snu i døra. Saken er for Sp bare et politisk prinsipp, tror eksperten.
– Problematikken ved å innføre de tre direktivene vi snakker om her, er noe Sp har funnet opp. Det er politikk, dette her.
– Mener du symbolpolitikk?
– Jaaa ... det kan handle om å utfordre EØS-avtalen. Det virker på meg som at det handler om at det er populært å være imot EU. Så er det litt mer uklart om Sp tenker det er lurt akkurat nå å utfordre måten EØS fungerer på, svarer Boasson.
Sp er blitt tilbudt å svare på Boassons utspill til Dagsavisen. Gjennom stortingsgruppas pressestab, viser partiet til «den rekken av uttalelser vi har hatt på saken de seneste dagene», blant annet dette fra partileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum:
«Senterpartiet mener at hele fjerde energimarkedspakke må sees under ett. At pakken bør behandles etter valget slik at velgerne får muligheten til å si sin mening i saken».
Les også: Vedum: – Folk i Frankrike bryr seg ikke om hvordan vi isolerer hus på Stange
Mener EU kopierer Eivind Reiten
Boassons kollega ved UiO, Dag Harald Claes, er professor i statsvitenskap med blant annet internasjonal energipolitikk som spesialfelt. Han mener at det EU holder på med energipolitisk er å kopiere Eivind Reiten, tidligere energiminister for nettopp Sp.
– EU bygger et stort og effektivt energimarked tilpasset det grønne skiftet – med mange land involvert, men først og fremst med leveranse av energi fra mange ulike kilder.

– Det er egentlig akkurat den samme modellen som Eivind Reiten innførte som olje- og energiminister for Sp, med energiloven i 1990, bare i mye større skala. EU kopierer Eivind Reiten, mener Claes, og fortsetter:
– Tidligere bestemte jo kommunestyrene hva strømprisen skulle være, men vi lever i en helt annen tid. Norge valgte i sin tid marked i stedet for styring.
Energipolitikken i Europa vil først gi mer svingninger i prisen, før ideen om flere energikilder som sikring for hverandre vil slå inn, mener Claes. Hensikten er at forsyningen alltid vil være god og til lavest mulig pris, forklarer han.
– Når dette får satt seg, tror jeg vi får et effektivt, markedsbasert europeisk kraftmarked med lavere snittpris og mulighet for å ta inn fornybar kraft – tilpasset det grønne skiftet og med et større spillerom og evnen til å motvirke svingningene, slutter Claes.
Les også: Kommentar: Ap og Sp må finne et kompromiss. Jeg har et forslag (+)
Les også: Kommentar: Ap taper mer enn partiet vinner (+)