Norge har lenge hatt det høyeste registrerte sykefraværet i Europa. Mellom april og juni i 2024 nådde dette fraværet i Norge sitt høyeste nivå på 15 år med 7,1 prosent, ifølge SSB.
Regjeringen foreslår nå i statsbudsjettet for 2025 å bevilge 62,2 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2025. Dette er en økning på 7,9 milliarder kroner fra i fjor. Økningen kan forklares med høyere sykefravær og lønnsvekst, skriver regjeringen. De økte midlene til sykepenger påvirkes også av utviklingen i sysselsettingen.
Utgiftsveksten til sykepenger er en av de største i kroner og øre i budsjettet for neste år.
– En av de postene som øker mest i statsbudsjettet 2025, er bevilgningen til sykepenger. Hva sier det om forventningene til neste års sykefravær i norsk arbeidsliv?
– Det er noe vi gjør for å følge opp det som er folketrygdens forpliktelse, sier statsminister Jonas Gahr Støre til Dagsavisen.
– Vi ser de tallene, og vi ser hva vi skal gjøre for å følge opp reglene vi har i Norge. Men vi jobber nå for at vi skal få håndtert det på en god måte, sammen med partene i arbeidslivet. Så vi får se om forhandlingene med ny IA-avtale fører fram til gode løsninger. Vår ambisjon er å bidra til det, sier statsminister Jonas Gahr Støre til Dagsavisen.
– Nå har vi holdt på med IA-avtale siden 2001. Hvor store grep må til nå for å endre den trenden her? Vi har det høyeste sykefraværet på 15 år.
– Jeg skal være forsiktig med å trekke én slutning på det. For det første er det bra at når folk blir syke, så blir de ivaretatt økonomisk. Så de som foreslår at vi skal kutte ytelsene til de som blir syke, for at de da går på jobb når de er syke, det er en dårlig idé, sier Støre og legger til:
– Vi må ha et ordentlig fokus på hva som er ansvarsfordelingen mellom den som går på jobb, og arbeidsgiver. Vi vet at en utfordring her er det langsiktige sykefraværet, og hva som skjer med tanke på motivasjonen for bedriften og arbeidsplassen til å legge til rette for at du kan stå i jobb og komme tilbake når du er frisk. Så ønsker vi heller ikke å få sykenærvær ved at folk går på jobb når de er syke.
Les også: Slik vil stadig flere nordmenn møte døden. Men det er ett problem (+)
620.000 står utenfor arbeidslivet
– Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Det blir stadig større kamp om den, og skal vi høste, må vi så. Derfor øker vi investeringene i arbeidskraften, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en uttalelse om statsbudsjettet.
I Norge står rundt 620.000 mennesker utenfor arbeidslivet. Ifølge Nav lå arbeidsledigheten i landet på 2,0 prosent ved utgangen av september. Det tilsvarer 58.860 arbeidsdyktige personer uten jobb, ifølge Nav. Statsbudsjettet som ble lagt fram denne uken viser at regjeringen forventer at arbeidsledigheten vil øke til 2,2 prosent i 2025.
Utgiftene til dagpenger ved arbeidsledighet øker med 1,5 milliarder kroner til totalt 14,3 milliarder kroner. Regjeringen forventer en økning på rundt 2.000 mottakere av dagpenger i neste år. Gjennomsnittlig antall mottakere av dagpenger er anslått til om lag 45.200 personer, skriver regjeringen på sine sider.
Brorparten av regjeringens budsjettsatsing for å få folk utenfor arbeidslivet i jobb, er økte bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, inkludert personellressurser i Nav, med 500 millioner. Samlet sett skal de bruke 11,6 milliarder på slike tiltak i 2025.
Les også: Eksperter: Statsbudsjettet kunne ha vært strammere
Les også: – Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark
Tror ikke på egne tiltak
Frp-leder Sylvi Listhaug mener den store økningen i budsjetterte sykepenger vitner om at regjeringen ikke har tro på sine egne grep for å få ned sykefraværet på norske arbeidsplasser.
– Hva sier økningen i budsjettet til sykepenger om regjeringens ambisjoner for å få ned sykefraværet?
– Det ser ikke ut som at regjeringen har tro på at de virkemidlene de vil bruke vil gi noe særlig effekt, tvert imot at det bare vil fortsette å øke. Dette er en utfordring alle partier er nødt til å ta på alvor. Disse pengene kan man da ikke bruke på grunnleggende velferdstjeneste som å forbedre eldreomsorgen, sikre at helsekøene går ned, sikre barna våre i skoler og barnehager, og sørge for å ta tryggheten tilbake gjennom å styrke politiet. Så dette er en stor utfordring for Norge som vi er nødt til å ta tak i, sier Listhaug.
Les også: Ber folk våkne opp om adopsjon: – Fælt å si det
Handler om mer enn bare kroner
– Jeg pleier ikke å stille i tvil andre politikeres motiver eller ambisjoner. Jeg er helt sikker på at både arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og regjeringen ønsker å få ned sykefraværet, og ønsker å få ned andelen på arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er bare det at politikken deres ikke virker. Det er den store forskjellen mellom alle disse ordene som kommer, og det kommer utrolig mye på dette området, og de handlingene de faktisk tar.
Det sier Høyre-leder Erna Solberg til Dagsavisen.
– Vi en nødt å gjøre noe med summen av arbeidsavklaringspenger, sykelønnsordning og uføretrygd. Det krever sterkere tiltak, og her mangler en del av de tiltakene som dreier seg om å få folk tilbake i jobb, sier Solberg.
I Norge betaler arbeidsgiveren 100 prosent av lønnen de første 16 dagene av en sykemelding. Etter det får den ansatte sykepenger fra Nav. Ordningen er noe flere i næringslivet kritiserer, blant annet NHO-sjef Ole Erik Almlid.
– Mange av tiltakene handler ikke om budsjett, men om politikken for øvrig hvor regjeringen har avlyst det de oppfattet som strenge tiltak fra oss, men som var helt nødvendige for fremtidens velferd, sier Solberg.
I tillegg til sykepenger, øker statens utgifter til arbeidsavklaringspenger (AAP) med 5,9 milliarder kroner til 50,2 milliarder totalt.
Regjeringen vil også bruke 132,6 milliarder kroner til uføretrygd i 2025. Dette er en økning på 6,6 milliarder kroner, og begrunnes med at de forventer at grunnbeløpet i ordningen skal heves.
Les også: Trump vil ha hevn: – En fare hvis USA slutter å fungere som en rettsstat (+)
---
Fakta om statsbudsjettet 2025
- Foreslått oljepengebruk i 2025: 460,1 milliarder kroner. Det er 44,6 milliarder kroner mer enn i 2024.
- Uttak i prosent fra oljefondet: 2,5
- Ventet ledighetstall i 2025: 2,2
- Ventet KPI i 2025: 3,0
- Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): 0,5
(Kilde: Finansdepartementet)
---
Les også: Gåsehuden kommer i «Jewels». Men det er noe som mangler (+)
Forhandlinger om ny IA-avtale
Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, kjent som IA-avtalen, er et samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, med mål om å få ned sykefraværet ved norske arbeidsplasser. Den første avtalen ble inngått i 2001.
– Jeg er opptatt av at vi får en avtale som faktisk får ned sykefraværet. Klarer vi ikke det, må vi spørre oss om dette er riktig måte å jobbe med sykefravær og inkluderende arbeidsliv på. Vi har tross alt holdt på med dette i over 20 år nå, uttalte arbeidsminister Tonje Brenna til NTB ved forhandlingsstart i september.
Nå forhandler partene om hva innholdet i avtalen skal være for perioden 2025–2030. Flere stemmer fra både næringsliv og politisk hold har pekt på at noe må gjøres med sykelønnsordningen i Norge, i et forsøk om å redusere fraværet, og få opp sysselsettingen.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ønsker å se på såkalte «karensdager», som er et begrenset lønnskutt i starten av sykefraværet. LO stritter imot.
Når kostnadene ved sykefravær øker, bør forsikringsordningen vurderes, heter det nå i et notat om hvilke områder NHO ønsker å prioritere i forhandlingene om ny IA-avtale.
– Det betyr å se på «alle elementer i sykelønnsordningen», ifølge arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier det er uaktuelt for LO å legge byrden på den som er syk.
– Vi må hele tiden lete etter måter å få sykefraværet ned på. Men LO vil aldri akseptere at byrden lempes over på de arbeidstakerne som blir syke. Ei heller vil vi akseptere at arbeidsgiverne settes i en situasjon der de presser syke arbeidstakere ut av jobben, av hensyn til bunnlinjen, sier hun.
Les også: – Vanskelig å forstå hvordan Israel skal leve videre i Midtøsten (+)
Les også: – Dette ville endt krigen, men også fått gislene tilbake