Saken er oppdatert.
– Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark, og at vi ikke bidrar etter evne i internasjonalt.
Lan Marie Berg fra MDG er ikke fornøyd med regjeringens prioriteringer til bistand i forslaget til nytt statsbudsjett.
– Tidligere har ikke regjeringen vist stor vilje til å bidra til humanitær hjelp eller våpen til Ukraina i den størrelsesorden som man burde forvente, sier hun til Dagsavisen.
Det blir foreslått å bruke drøyt 52,9 milliarder kroner på bistand i 2025. Det er en økning i kroner og øre, men regjeringen når ikke målet om å bruke 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand. Der regjeringen i budsjettforslaget for 2024 foreslo å bruke 0,94 prosent av BNI på bistand, foreslås det denne gangen å bruke 0,92 prosent, skriver NTB.
Forslaget fra regjeringen er en økning på totalt 200 millioner fra saldert budsjett for 2024. Det kommer fram i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet.
– Regjeringen vil øke bistanden i årene fremover med en målsetting om å bruke 1 prosent av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, skriver departementet.
– Regjeringen leverer et stort bistandsbudsjett som prioriterer arbeidet med de store utfordringene i verden, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) i en pressemelding.
– Norge har tjent penger på krigen
Berg mener på sin side at Norge må bruke mer penger på bistand når vi har tjent ekstraordinært på olje og gass som et resultat av Russlands angrepskrig i Ukraina.
Flere medier, deriblant The Economist, Børsen og NRK, har omtalt Norges økonomiske fortjeneste på krigen i Ukraina. I fjor høst omtalte NRK en masteroppgave som anslo at Norge «tjente» 334 milliarder kroner på krigen i Ukraina i 2022.
– Det er klart at vi må passe på pengebruken i Norge for å ikke få økt inflasjon, for slik å sørge for at renta kan komme ned neste år. Men investeringer vi gjør i andre land er også viktig, for eksempel med å sørge for at Ukraina kan forsvare seg, at man kan få humanitær hjelp til land i Europa som er i krig, men også til alle de andre voldelige konfliktene og utfordringene vi står i i verden, sier Berg.
Lederansvar
– Tror du norske velgere, som selv kanskje har en økonomisk utfordrende hverdag, ser at bistand er noe man kan kutte i?
– Jeg tror det er et politisk ledelsesansvar å sørge for at folk skjønner at det ikke er noen motsetning mellom å sørge for at folk her i Norge har det godt, og at dem som sliter skal få mer – samtidig som vi kan bruke noe av vårt overskudd til å sørge for at folk i verden har det bedre. Det er bra for oss, og det er bra for verden, svarer Berg.
– Vi er ikke en isolert øy i verden. Vi påvirkes av alt som skjer. Enten det er krig og konflikt som forstyrrer leverandørkjedene våre, eller at det er mange som ser seg nødt til å dra på flukt. Og vi kan ikke stenge oss inne og late som at det ikke er folk som banker på døren vår.
– De store taperne
MDG får støtte fra SV og Rødt, som også reagerer sterkt på at Norge bare skal ta inn ned mot 200 kvoteflyktninger i 2025.
– I en tid der oljefondet øker hvert minutt, blant annet som følge av krig og konflikt, så skal altså støtten til Ukraina gå på bekostning av bistand til land i sør, sa SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski på Stortingets talerstol.
– Kun 200 kvoteflyktninger skal få komme til Norge neste år, og regjeringen vil kutte til mindreårige asylsøkere. Det er mennesker på flukt, klima og natur som er de store taperne i dette budsjettet, sa Kaski.
– 200 kvoteflyktninger er stusslig, sier også Rødts partileder Marie Sneve Martinussen til Dagsavisen.
– Det er over hundre millioner på flukt i verden, og Norge bør ta sin rettferdige andel av dette. Rødt mener vi bør følge rådet fra FNs høykommissær for flyktning, som ber om et langt høyere antall.
Les også: Brenna vil styrke innsatsen mot æresvold
– Uforståelige kutt
Redd Barnas generalsekretær Henriette Westhrin reagerer også på regjeringens foreslåtte budsjett.
– Uforståelig kutt i en tid hvor verden er i krise, sier Westhrin i en e-post til Dagsavisen.
Redd Barna trekker fram at mens Norges formue stadig vokser, står verden på bristepunktet. Tall fra 2023 viste rekordmange væpnede konflikter rundt i verden - det høyeste antallet siden 1946, ifølge fredsforskningsinstituttet Prio. I mai i var tallet på antall mennesker i verden som er tvunget på flukt, 117 millioner, ifølge tall fra Flyktninghjelpen. Det er et tall som har steget jevnt siden 2011, og omfatter både flyktninger og internt fordrevne.
– Kuttene kunne ikke kommet på et verre tidspunkt. Redd Barna er sjokkert og stiller seg uforstående til at regjeringen for tredje år på rad bryter sitt eget løfte om å gi 1 prosent av BNI til bistand, sier Westhrin.
– Året som har gått har vært dramatisk og det er ingen tvil om at verden trenger solidariteten fra Norge mer enn noen gang, fortsetter hun.
Organisasjonen er samtidig positive til økt humanitær støtte, for eksempel til Palestina, men mener at det i et trangere budsjett går på bekostning av andre viktige innsatser. De reagerer også på at utdanningsposten kuttes.
Les også: Dette betyr statsbudsjettet 2025 for lommeboka di
– Feil medisin
Generalsekretær Kaj-Marin Georgsen i Care Norge mener det er et budsjett som anerkjenner humanitære utfordringer, men ikke vier nok oppmerksomhet til det langsiktige arbeidet for å bekjempe fattigdom. I en e-post trekker han fram regjeringens forslag til kutt i støtte til sivilsamfunn, og kutt i regionsbevilgninger til Afghanistan og Afrika.
– Kutt i langsiktig utvikling er feil medisin og kler dårlig Norge, som har fått ekstraordinære inntekter som følge av urolighetene i verden. Det burde også vært en sterkere satsing på likestilling i en tid med sterke motkrefter, politisk og finansielt, som bekjemper sentrale rettigheter for jenter og kvinner, sier Georgsen.
Budsjettforslaget får også kritikk av Kirkens Nødhjelp og generalsekretær Dagfinn Høybråten.
– Verdens fattigste er taperne i dette budsjettet, sier Høybråten.
– Regjeringen bruker mer penger, men ikke til verdens fattigste. Vi er skuffet over at regjeringen i enda et budsjettfremlegg ikke innfrir sitt eget løfte om å bruke 1 prosent av nasjonalinntektene på bistand. Verden står i flammer, fortsetter Høybråten til Dagsavisen.
Budsjettforslaget som ble lagt fram mandag, mangler 4,6 milliarder for å oppnå bistandsmålet på 1 prosent, ifølge organisasjonen.
– Solidariteten med Ukraina og Midtøsten i dette budsjettet er viktig og riktig, men regningen må ikke sendes til verdens aller fattigste, sier Høybråten.
Han trekker også fram at over fire milliarder av bistandsbudsjettet brukes i Norge til mottak av flyktninger her i landet. Høybråten mener det er penger som ikke bør tas av bistanden til verdens fattigste.
Les også: – Vanskelig å forstå hvordan Israel skal leve videre i Midtøsten (+)
Les også: Eksperter: Statsbudsjettet kunne ha vært strammere
Les kommentar: Det føles sikkert godt å knuse fienden som hater deg (+)
