Hvert år er det knyttet stor spenning til regjeringens framleggelse av forslag til statsbudsjett. Foruten å legge føringer for statens pengebruk, har budsjettet også mye å si for privatøkonomien til Ola og Kari Nordmann.
– Etter år med økonomisk uro, står vi ved et vendepunkt i økonomien der folk får bedre råd, skriver regjeringen i en pressemelding mandag.
Dagsavisen har bedt to eksperter på privatøkonomi om å gi et raskt førsteinntrykk, rett etter fremleggelsen mandag, om hvordan statsbudsjettet vil slå ut for folk flest slik det ser ut nå.
Helene Onshuus, postdoktorstipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI, mener dette budsjettet vil føre til at mange får mer å rutte med i 2025.
– Det er veldig tydelig at regjeringen faktisk prioriterer å gi folk flest bedre råd, slik de har uttalt at de skal gjøre. Det kommer til uttrykk i de tiltakene de har lagt fram. Mitt inntrykk er at hovedlinja er å satse på tiltak som styrker arbeidslinja, sier hun til Dagsavisen.
Skatte- og momslettelser
Onshuus har privatøkonomi som et av sine interessefelt, og oppsummerer statsbudsjettet 2025 som stort sett positivt for norske husholdninger.
– I all hovedsak trekker nesten alle tiltakene i retning av skattelette, sier hun.
Hun nevner redusert inntektsskatt som ett merkbart eksempel på dette for nordmenns privatøkonomi. Regjeringen legger nemlig opp til å gi en liten reduksjon i hvor mye du skatter på inntekten for alle som tjener under én million kroner. For 2025 isolert sett vil reduksjonen være mellom 400 og 200 kroner, ifølge VG.
Redusert moms på kommunale vann- og avløpsgebyrer fra 25 til 15 prosent er også noe som vil kunne merkes av mange, mener Onshuus.
– Den store elefanten i rommet er at en del kommuner har økt vann- og avløpsavgiftene i år. Så for noen vil denne reduserte momsen dempe avgiftsøkningen, men de vil likevel få en opplevd økning, sier hun.
Blant de mer smale tiltakene trekker hun fram sletting av studielån for dem som bor i distriktskommuner som positivt og merkbart for dem det gjelder.
Se lenger ned i saken for flere eksempler på tiltak som kan påvirke privatøkonomien din.
Les også: Midtøsten-ekspert: – Israel har ikke mange venner (+)
– Et godt sosialdemokratisk budsjett
Det er derimot ikke slik at én enkelt post i statsbudsjettet vil være utslagsgivende for alle nordmenn. Og bra er det, påpeker Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i LO.
Selv trekker han fram økninger av frikortgrensa og personfradragene som interessante.
– Begge de to grepene gjør det veldig mye mer lønnsomt å jobbe for potensielle arbeidstakere. Det vil normalt sett føre til at vi får flere av dem ut i arbeid. Det blir spennende å se om praksis og teori henger sammen. Enten får vi flere folk ut i arbeid, i så fall er det lønnsomt både for dem og samfunnet. Hvis ikke koster det ingenting, siden de ikke får noe fradrag heller, sier Staalesen.
Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet, mener også at regjeringens statsbudsjett for 2025 vil forsterke innsatsen for å få flere i arbeid.
– For vanlige arbeidsfolk er dette et godt sosialdemokratisk budsjett, sier han til Dagsavisen.
Staalesen mener statsbudsjettet reflekterer godt den sosialdemokratiske kursen som dagens regjering har ført landet mot siden 2021.
– Denne regjeringen har år etter år vist vilje til å prioritere folk med alminnelige lønnsinntekter og folk som mottar ulike former for trygd, altså denne gruppa vi ofte kaller «folk flest». Over tid betyr dette at vi har fått en mer progressiv finansiering av velferden, som favoriserer den gruppen, sier han.
Han mener det er viktig å se på statsbudsjettene i sin helhet gjennom hele regjeringsperioden.
– Det blir som to skip som seiler av gårde. De kan justere kursen bitte litt til venstre eller høyre, og etter litt tid er det ikke så stor avstand mellom skipene. Men etter tre år er de på helt forskjellige steder. Med hvert statsbudsjett har denne regjeringen vridd roret litt mot venstre. Det har gitt oss et velferdssamfunn som er et helt annet sted enn vi ville hatt med en borgerlig regjering, sier Staalesen.
Les kommentar: Det føles sikkert godt å knuse fienden som hater deg (+)
Her er noen andre tiltak som kan påvirke privatøkonomien din:
- Bensinavgiftene i sum øker med 7 øre neste år. Dette er imidlertid en økning på 0,95 prosent, som altså er lavere enn prisveksten. Det betyr at bensinavgiftene relativt sett blir lavere neste år.
- Regjeringen kutter i avgiften på trafikkforsikring for personbiler og varebiler. Den går ned med 1,22 kroner i døgnet, noe som betyr et avgiftskutt på 445 kroner i løpet av året.
- Flypassasjeravgiften kuttes neste år, noe som vil bety billigere flyreiser. Flypassasjeravgiften er todelt, og det er den såkalte «lave satsen» som foreslås redusert i forslaget til statsbudsjettet for neste år. Den lave satsen gjelder på alle reiser til steder i Norge eller Europa, og er i dag på 85 kroner per passasjer. Neste år foreslår regjeringen å sette den ned til 60 kroner.
- Neste år vil regjeringen bruke 515 millioner kroner på å justere opp frikortgrensen fra 70.000 til 100.000 kroner. Det betyr at man kan tjene inntil 100.000 kroner uten å betale skatt.
- Strømstøtten for husholdninger videreføres også neste år. Det varslet finansministeren i Stortinget allerede i mars. Regjeringen har også varslet at fastprisavtalene på strøm for næringslivet videreføres.
- Butikkansatte skal få handle mer fra eget arbeidssted uten å måtte skatte for det. Ifølge finansministeren foreslår regjeringen å øke grensen for personalrabatter – fra dagens 8000 kroner til 10.000 kroner i 2025, ifølge FriFagbevegelse.
- Maksimalt fradrag for fagforeningskontingenten i 2025 vil være 8250 kroner – en økning på 250 kroner fra 2024, ifølge FriFagbevegelse
- Pendlerfradraget økes, bunnfradraget går opp med 300 kroner til 15.250 kroner. Øvre grense økes fra 97.000 til 100.880 kroner, og kilometersatsen økes fra 1,76 kroner til 1,83 kroner.
Statsbudsjettet som ble lagt fram mandag er kun regjeringens forslag. Det skal behandles av Stortinget fram mot desember, og trer deretter i kraft fra 1. januar 2025.
---
Fakta om hovedtallene i statsbudsjettet for 2025
Hovedtall fra regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Tallene for 2024 i parentes.
- Foreslått oljepengebruk i 2025 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 460,1 milliarder kroner (416,5), altså 44,6 milliarder kroner mer enn i år.
- Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,5 (2,6)
- Ventet ledighetstall i 2025: 2,2 (2,0)
- Ventet KPI i 2025: 3,0 (3,7)
- Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): 0,5 (0,7)
Kilde: Finansdepartementet / NTB
---
Les også: Statsbudsjettet: – Regjeringen har oversolgt løftene sine
Les også: Eksperter: Statsbudsjettet kunne ha vært strammere
