Arbeidsmiljøloven er ganske klar. Alle har rett på arbeidsforhold som gir grunnlag for et «helsefremmende og meningsfylt arbeidsmiljø».
Det gjelder ikke bare det fysiske arbeidsmiljøet; at vi skal ha maskiner som ikke er farlige eller ikke ha tunge løft som sliter oss ut på jobb. Vi skal ha et psykisk forsvarlig arbeidsmiljø også.
Målet må være at folk skal bli friskere av å gå på jobb, ikke syke. At du etter endt arbeidsdag ikke skal være utslitt og tenke at «dette orker jeg ikke lenger».
Dessverre er det ikke alle som har det sånn. Ifølge forskning kan så mye som 35 prosent av sykefraværet i Norge relateres til forhold på arbeidsplassen. Kostnadene ved et dårlig arbeidsmiljø anslås til rundt 75 milliarder kroner årlig, ifølge beregninger som er foretatt.
Et dårlig arbeidsmiljø er med andre ord kostbart, både for samfunnet, for arbeidsgiveren og for den enkelte. Nå er forhandlingene om en ny avtale for et inkluderende arbeidsliv i gang – den såkalte IA-avtalen. Den er vårt beste verktøy for å få ned sykefraværet, men den kan bli enda bedre.
Hovedmålet med IA-avtalen, som ble inngått for første gang i 2001, er å skape et mer inkluderende arbeidsliv ved å redusere sykefraværet, øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne, og utsette pensjonsalderen ved å få flere til å stå lenger i arbeid.
Vi skal ikke glemme at det er en høyere andel av befolkningen som er i jobb i Norge enn i mange andre land.
Det er ikke korttidsfraværet som er utfordringen, derfor er forslag om en såkalt karensdag feil. Det er særlig langtidsfraværet som trekker opp. Vi vet at rundt 11 prosent av arbeidstakerne står for 80 prosent av fraværet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Sykefraværet i Norge er med andre ord ikke et bredt fenomen, men konsentrert rundt relativt få arbeidstakere. Er det én ting vi er helt sikre på, så er det at det verken er god samfunnsøkonomi eller bra for dem det gjelder at disse personene står helt utenfor arbeidslivet.
Mange trekker fram Sverige, som har lavere sykefravær enn Norge, men det er ikke alltid lett å sammenligne fravær mellom land. I Sverige blir for eksempel mange syke «flyttet» fra sykefraværsstatistikken til arbeidsledighetsstatistikken. I Danmark kan syke bli sagt opp etter tre måneder. Jeg er ikke sikker på om det er dit vi vil.
Selv om sykefraværet er høyere i Norge enn i mange av våre naboland skal vi imidlertid ikke glemme at det er en høyere andel av befolkningen som er i jobb i Norge enn i mange andre land.
Det er mange eldre og ansatte med helseutfordringer som hver dag går på jobb, men som i andre land ofte faller utenfor arbeidslivet.
Det skaper isolert sett høyere sykefravær, men det hadde neppe vært bedre samfunnsøkonomi om disse sto helt utenfor. Derfor er ikke målet at sykefraværet skal kuttes for enhver pris.
Det er ikke aktuelt for LO å kutte i retten til full lønn under sykdom i inntil ett år.
Målet er at flest mulig skal inkluderes i arbeidslivet. Hvis arbeidet med sykefravær fører til ekskludering fra arbeidslivet, må vi se på andre verktøy.
Det betyr blant annet at det ikke er aktuelt for LO å kutte i retten til full lønn under sykdom i inntil ett år. Sysselsettingsutvalget foreslo i 2019 endringer i den såkalte arbeidsgiverperioden og finansieringen.
Det har LO og NHO nå sagt seg enige i at bør utredes, slik at det kan fremmes et forslag for Stortinget i neste IA-periode. Men å gå derfra til å kutte i dagens sykelønn, er ikke et forhandlingstema for LO.
Dessverre handler mye av sykefraværsdebatten om kostnadene knyttet til det og i for liten grad om årsakene. Det er synd, når vi vet at mesteparten av fraværet handler om det organisatoriske arbeidsmiljøet – om ledelse – mens mange av tiltakene ofte handler om det fysiske arbeidsmiljøet.
LO vil at IA-avtalen skal ha mekanismer som legger til rette for at partssamarbeidet lokalt styrkes.
Til sjuende og sist handler et godt arbeidsmiljø om hvordan arbeidet er planlagt, organisert og gjennomført. Det påvirker bunnlinjen og tjenestekvaliteten.
For LO vil det derfor være viktig å forankre IA-avtalen i det lokale partssamarbeidet. Det vil være avgjørende for arbeidet med forebygging og arbeidsmiljø.
Dette elementet forsvant ut av IA-avtalen under den borgerlige regjeringen, og LO vil at IA-avtalen skal ha mekanismer som legger til rette for at partssamarbeidet lokalt styrkes.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Les også: Sjefen nektet å godta Olavs sykmelding
Les også: Fjerner muligheten til hjemmekontor (+)
Les også: 4.000 uføre har kommet i jobb ved hjelp av «ukjent» Nav-grep. Det vil Brenna ha mer av (+)
Les også: Jobb er ikke jobb for Høyesterett
