– Om hat blir normalisert, kan det føre til terror

Stortingspresident Masud Gharahkhani er på USA-besøk. Der har han blant annet gjestet 9/11-museet på Ground Zero i New York, for å takke for gode råd Norge har fått i arbeidet med å gjenreise Utøya til et minnested, senter for demokrati og et sted for oppgjør med ekstremisme.

Ekstremisme i form av hets og hatefulle ytringer – og terrorangrep – er stadig aktuelt. Gharahkhani mener det er viktig at vi husker på det, ikke bare rett etter at en ekstremistisk handling har funnet sted og skremt oss.

– Jeg mener at kampen mot ekstremisme aldri må bli bare en kampanje her og nå, men en kamp vi alle fører kontinuerlig. For meg er Ground Zero-besøket en viktig påminnelse om at vi må stå opp mot ekstremisme og hatefulle ytringer. Det er trusler mot våre demokratiske verdier, som vi aldri må ta for gitt.

– Hvordan kan vi alle stå opp mot det?

– Vi må alle si ifra hvis noen vi kjenner eller står nær ytrer seg på en ekstrem måte. Grupper i samfunnet, som skeive og minoriteter, og nå sist jøder, får mer hets og hat. Det er det viktig at ingen av oss tolererer. Ansvaret har vi alle sammen, og vi må tørre å si ifra. Lar vi hat bli normalisert i en debatt, så kan det føre til terror. Det har vi opplevd, minner stortingspresidenten om, og tenker senest på angrepet mot skeive under Oslo Pride 25. juni i fjor.

[ Ekspert: – Det har skjedd en endring i USAs holdning til krigen ]

Økte forskjeller splitter samfunnet

Ifølge en undersøkelse fra 2020, ved Senter for ekstremismeforskning, har 6 prosent av befolkningen i Norge flere høyreekstreme holdninger.

– Det er selvfølgelig bekymringsfullt. Jeg befinner meg akkurat nå i et land som er blitt veldig polarisert, hvor hatefulle ytringer og hets florerer i samfunnet og i sosiale medier på et annet nivå enn vi ser hjemme i Norge. Samtidig vet vi også i Norge at hat kan drepe. Det er ikke lenge siden 25. juni i fjor og heller ikke lenge siden 22. juli i 2011. Det er viktig at vi står på verdiene våre, som demokrati og menneskerettigheter, og mot ekstremisme, understreker Gharahkhani overfor Dagsavisen.

Da han besøkte den amerikanske Kongressen i Washington D.C. denne uka, fikk Gharahkhani beskrivelser av et stadig mer splittet og polarisert USA. Han mener vi til sammenlikning er heldige i Norge, men poengterer hvor viktig det er at vi lærer av samfunnsutviklingen over dammen.

– Det ble pekt på under møtet i Kongressen at folk opplever ikke å bli sett. Forskjellene mellom folk har økt betydelig og de politiske institusjonene evner ikke å samhandle og finne løsninger. I stedet blokkerer de hverandre, noe som fører til enda mer mistillit blant folk og mot de demokratiske institusjonene, forklarer stortingspresidenten, med friskt i minne at norsk politikk og samfunn selv har fått bryne seg på en del krevende tillitssaker de siste årene.

– En spørreundersøkelse viste nylig at 71 prosent har tillit til Stortinget, som jo ser ganske bra ut i norsk målestokk og i alle fall satt opp mot mange andre land. Men bak det tallet er også de 29 prosentene som ikke har tillit, som viser seg ofte å være de som ikke har god råd, ikke har jobb eller hører til i Distrikts-Norge. De har mindre tillit, og fellesnevneren er at de føler seg utenfor, advarer Gharahkhani.

[ Kommentar: Hvis Ukrainas forsvarskrig er vår krig – hva betyr det? ]

Fulgt av ekstremisme gjennom livet

Han har selv fått kjenne på ekstremisme fra begge sider gjennom livet, helt siden familien måtte flykte fra krig og et Iran styrt av ekstremister da Gharahkhani var fem år. Og til familien, og spesielt faren hans som samfunnsengasjert og profilert politiker, levde under konstant trakassering og trusler fra rasister hjemme i Øvre Eiker.

Stortingspresidenten mottar også hatefulle ytringer selv i voksen alder, for eksempel meldinger som antyder at det var trist for Norge at han ikke ble drept på Utøya.

Alt dette forteller han om i boka han ga ut i fjor høst.

– I hvilken grad gjør slike erfaringer deg redd for ekstremisme i dag?

– Det jeg selv har opplevd har gjort at jeg har dette engasjementet rundt ekstremisme og polarisering. Jeg vet at vi aldri må ta det demokratiske samfunnet i Norge for gitt. Min personlige påminnelse om det, som jeg ofte deler og som jeg fortalte til direktøren på 9/11-museet også, startet med ekstremismen familien min ble utsatt for hjemme i Skotselv. En av politimennene som skulle beskytte oss en periode sa til oss at vi skulle ringe ham døgnet rundt hvis vi trengte det. Den samme politimannen, Trond Berntsen, ble skutt og drept på Utøya, påpeker Gharahkhani.

Det er over 12 år siden Utøya og 22 år siden flyangrepene mot World Trade Center da han denne uka besøkte 9/11-museet i New York.

– Det var viktig for meg å takke for bidraget til å gjøre Utøya til et framtidsrettet sted, og samtidig minnes den grusomme dagen i amerikansk historie. Vi husker alle hvor vi var både 11. september 2001 og 22. juli 2011. Å skulle minnes terrorisme er ikke alltid enkelt. Det er en balansegang mellom å minnes, å hedre og samtidig utvikle stedet videre til et senter for demokrati og mot ekstremisme. Det synes jeg de har fått til på en fin måte på Ground Zero, på Utøya og i regjeringskvartalet, sier Gharahkhani.

[ Om norsk fattigdom: – Mange føler de må vrenge halve livet sitt for å få hjelp ]

– Må aldri være naive

Minnesmerkene hjelper riktig nok ikke på kort sikt mot de globale problemene verden står i nå, innser han.

– Vi har i dag en svært polarisert verden som helhet, hvor internasjonalt samarbeid er vanskelig og hvor det også er vanskelig å stå opp for internasjonal lov om menneskerettigheter og rettsprinsipper mange i utgangspunktet deler. Det er bekymringsfullt.

– I hvilken grad og hvorfor frykter du terror fra ekstreme islamister mot Norge?

– Vi må aldri være naive.

– Er Norge utsatt for angrep i dag?

– Etter det vi har opplevd, må vi aldri være naive, er det jeg vil svare til det. Og vi må ikke gi grobunn for at ekstremisme får vokse fram.

– Hvilken trussel utgjør samfunnets polarisering mot Norge?

– Det vi vet er at større forskjeller mellom folk gir økt polarisering, som igjen fører til ekstremisme, noe vi ser at det ikke blir mindre av i verden. Demokratiet står det heller ikke så bra til med, avslutter stortingspresident Masud Gharahkhani.

[ Mektig senator: – Trump vil ødelegge demokratiet ]

---

Ground Zero

• Navnet på plassen der World Trade Centers tvillingtårn sto før det voldsomme terrorangrepet i New York 11. september 2001.
• På samme sted er det i dag et stort minnesmerke, to firkantede hull i bakken etter tårnene, omkranset av navnene på de nær 3.000 menneskene som mistet livet den dagen.
• På samme område står også nybygde Freedom Tower. Under bakken ligger mesteparten av 11. september-museet, tegnet av norske Snøhetta.

Kilde: Store Norske Leksikon / 9/11 Memorial & Museum

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen