Politikk

95 prosent er fornøyde ved helsehusene, sa byrådet. Nye tall viser at det er langt fra sannheten

Over halvparten av de pårørende ved Ullern Helsehus er misfornøyde. Det tegner et dramatisk verre bilde enn det byrådet tidligere har malt.

Omsorgssvikt. Dødsangst. Smerter. Ensomhet. Død. Det har vært noen av ordene som de siste månedene er brukt av pasienter og pårørende ved Oslos helsehus for å beskrive hverdagen som pasient der.

Til tross for en lang rekke skrekkhistorier har Sykehjemsetatens interne pasientundersøkelser vist at de aller, aller fleste pasientene ved helsehusene har vært fornøyde med oppholdet. Tall fra 2022 viser at 81 prosent er enten tilfredse eller svært tilfredse. Kun 5 prosent av lite eller svært lite tilfreds.

Disse tallene har byrådet brukt for å beskrive skrekkhistoriene fra helsehusene som «enkeltsaker».

– I en spørreundersøkelse man gjorde blant pasienter på Ullern helsehus i forrige måned, så var 95 prosent fornøyd eller svært fornøyd med oppholdet, sa Einar Wilhelmsen i bystyrets spørretime før jul. Han er til daglig finansbyråd, men vikarierte da også som eldre- og helsebyråd fordi Robert Steen var syk.

– Jeg er helt enig i at de enkeltsakene vi har sett på Ullern Helsehus, det er ikke slik det skal være. Det er ikke bra nok, sa Wilhelmsen.

Men stemmer det? I lys av de mange skrekkhistoriene fra helsehusene ba byrådet Sykehjemsetaten tidligere i år om å gjøre en ny undersøkelse. I pasientundersøkelsene må de eldre og syke svare i samråd med en ansatt ved helsehusene, og kun rundt 20 prosent får anledning til å svare. Det kunne gi et feil bilde av situasjonen. Nå ble analyseekspertene i Opinion hentet inn for å ringe de pårørende til pasientene for å hente inn deres opplevelser.

10 ganger så mange

Dagsavisen har fått innsyn i undersøkelsen fra Opinion. Den danner et helt annet bilde av opplevelsene ved helsehusene enn brukerundersøkelsen som byrådet brukte før jul.

Pårørende til de 1000 siste pasientene ved helsehusene Ullern, Solvang, Lilleborg og Solfjellhøgda ble kontaktet for intervju i januar i år. Halvparten svarte. Der kun 5 prosent av pasientene i brukerundersøkelsen sier at de var misfornøyde eller svært misfornøyde med oppholdet, viser Opinions undersøkelse at tallet er 29 prosent, altså seks ganger så mange.

I pasientundersøkelsene var 81 prosent fornøyd eller svært fornøyd. I Opinions undersøkelse var det tilsvarende tallet 49 prosent.

Opinion

Brutt ned på de ulike helsehusene er det særlig Ullern helsehus som skiller seg ut i negativ forstand. 51 prosent svarer at de er misfornøyd eller svært misfornøyd. Sammenlignet med byrådets påstand i desember om at 95 prosent var fornøyde, er det ti ganger så mange som er misfornøyde. Til sammenligning har Solfjellshøgda helsehus 18 prosent misfornøyde pårørende.

– Hovedfunnet i undersøkelsen er at omtrent halvparten ikke er spesielt fornøyd med det de har opplevd på Ullern helsehus. Omtrent en tredjedel svarer det samme hos de andre helsehusene. For meg er det overraskende at så mange var så negative. Det må vi ta fatt i og rydde opp i framover, sier direktør i Sykehjemsetaten Helge Jagmann til Dagsavisen.

De pårørende ble også bedt om å ta stilling til om deres nære opplevde at de var trygge på helsehuset. 53 prosent av de pårørende til pasienter ved Ullern helsehus svarte at nei, de opplevde de ikke.

– Overrasket

Jagmann forklarer at etaten helt bevisst ikke har brukt brukerundersøkelsen, som i all hovedsak viser at pasienter ved helsehusene er fornøyde, fordi de visste at det kunne være metodefeil og at den ikke ga et fullverdig innrykk. Både fordi bare 20 prosent av pasientene ble spurt, men også fordi mange pasienter er kognitivt svekket og har trengt hjelp fra ansatte for å fylle ut undersøkelsen.

Det har heller ikke vært et tilfeldig utvalg av pasientene som har fått spørsmålet, og etaten mistenker at de sykeste ikke har blitt spurt.

– Hva tror du er grunnen til at undersøkelsen fra Opinion skiller seg så vesentlig fra deres egne undersøkelser?

– Den undersøkelsen vi selv har gjort er ikke valid. Og jeg tror mediestormen rundt Ullern helsehus har påvirket folk når de har svart på undersøkelsen fra Opinion. Og, dessverre, har det åpenbart blitt flere episoder og situasjoner på helsehusene. Det har vi nå grepet systematisk fatt i. Men det var påfallende forskjeller mellom de to undersøkelsene, og jeg er overrasket over at så mange er aktivt misfornøyd, sier Jagmann.

Jagmann

– Styres og drives helsehusene vesentlig annerledes i dag enn for et halvt år sida?

– Denne undersøkelsen viser at utfordringene primært ligger hos Ullern helsehus. Der har vi gjort vesentlige endringer for hvordan vi styrer og drifter. Hos de andre helsehusene har vi ikke gjort like store endringer, men vi har etterspurt, etterfulgt og ettergått mange flere ting også hos de andre helsehusene, sier Jagmann.

Han sier at etaten nå har innført systematiske pårørendeundersøkelser, der alle pårørende nå blir spurt om sin opplevelse ved Oslos helsehus.

– Da har vi et kontaktpunkt som gir oss tilbakemeldinger som vi vil forsøke å fange opp løpende.

– Du sier dere bevisst ikke har brukt pasientundersøkelsen eksternt fordi den kan gi et feilaktig bilde. Byrådet brukte den i bystyret desember for å beskrive situasjonen i helsehusene. Kan man egentlig det?

– Finansbyråden refererte tallene de hadde fått i desember. I dag er bildet et helt annet. Med perspektivet vi har i dag blir ikke bildet vi hadde før helt korrekt, heller ikke i desember.

Pårørendestemmen

Eldre- og helsebyråd Robert Steen forsvarer i en e-post til Dagsavisen bruken av tallene i desember.

– Dette var tallene vi hadde fått fra Sykehjemsetaten på daværende tidspunkt. Nå har vi et bredere og bedre bilde. Ingen skal tvile på at byrådet tar denne saken på ytterste alvor. Ved å gjøre løpende undersøkelser fra ulike perspektiver, får vi hele tiden får ny kunnskap. Dette er et viktig verktøy for å sikre at kommunen blir mer brukerorientert og kan drive et mer målrettet utviklingsarbeid, skriver Steen.

Han mener brukerundersøkelsen viser utfordringer ved måten helsehusene driftes på.

– Samtidig som den gir konkrete innspill til forhold som må forbedres. Det er veldig positivt. Så er det viktig å presisere at denne undersøkelsen blant pårørende er ikke er direkte sammenlignbar med brukerundersøkelsen blant pasienter, som er gjennomført tidligere.

– Hva er grunnen til at dere ba om denne undersøkelsen?

– For å få inn pårørendestemmen er det helt sentralt å få på plass en nullpunktsmåling som dette. Jeg mener det er viktig å løpende gjøre undersøkelser og bruke resultater fra disse i kontinuerlig forbedringsarbeid. Jeg er veldig glad for at Sykehjemsetaten gjennomfører disse undersøkelsene nå, og ser frem til å følge arbeidet videre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen