Miljøsaken ligger an til å bli den klart viktigste saken for velgerne i høstens stortingsvalg, ifølge undersøkelser gjennomført av Sentio Research. Skole er også høyt oppe på listen. Felles for de to temaene er at de engasjerer unge velgere – en gruppe som vanligvis deltar i mindre grad enn resten av befolkningen i valg.
Men valgforsker Svein Tore Marthinsen er usikker på hvilken betydning det kan få for valgdeltakelsen.
– Det er et kjent fenomen at andelen som deltar ved valg øker med alder. Helse, skole og miljø ser ut til å bli veldig viktige saker, men det er ikke gitt at det vil slå ut på deltakelsen blant de yngre, sier Marthinsen til Dagsavisen.
Oppslutningen ligger generelt høyere ved stortingsvalg enn ved andre valg i alle grupper i befolkningen. I 2017 stemte 70 prosent av førstegangsvelgerne. Dette var den høyeste andelen siden 1989 da 78,5 prosent i denne velgergruppen avga stemme.
I 2017 var innvandring den aller viktigste saken ifølge SSB, etterfulgt av skatter og avgifter og skolepolitikk.
Før valget denne høsten ser miljøpolitikk ut til å bli blant de viktigste sakene, akkurat som i 1989.
Den gang var vannkraftutbygging og vern av natur og miljø spesielt viktig. Tsjernobyl-ulykken skjedde tre år tidligere, og var en viktig bakgrunn for at temaet kom på dagsorden.
– Valget i 1989 kalles gjerne for «det første miljøvalget». Dette er også det valget der førstegangsvelgerne avvek minst fra gjennomsnittsdeltakelsen i befolkningen ellers. Hvilke saker som er høyt oppe har mye å si for denne gruppen, ifølge våre data, forteller valgforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal.
Også i 2017 var det liten forskjell i stemmeavgivning mellom førstegangsvelgerne og resten av befolkningen. Klima og miljø var også da en viktig sak.
– Hvor opptatt folk er av klimapolitikk går opp og ned, men ved lokalvalget i 2019 sto temaet veldig høyt flere steder i landet, sier Aardal.
[ Flere kvinner på stortingspartienes valglister ]
Kan si noe om valgene framover
Hva førstegangsvelgere stemmer, kan være en god pekepinn på hvilke partier som vil øke i popularitet i årene framover. Som regel har valgdeltakelsen i denne gruppen ligget under det generelle gjennomsnittet, men i varierende grad.
I 1989 stemte 78,5 prosent av førstegangsvelgerne, mot 83,2 prosent av befolkningen i helhet.
Deretter fulgte flere valg der førstegangsvelgerne avvek sterkt fra det generelle gjennomsnittet. I 2001 lå de 24 prosentpoeng under, men ved siste valg i 2017 stemte 70 prosent av førstegangsvelgerne, noe som kun var 8,2 prosentpoeng mindre enn den totale valgoppslutningen på 78,2 prosent.
[ LO-tillitsvalgte tror forskjellene vil øke. Ulikhet blir den store valgkampsaken, mener Agenda ]
Sosial ulikhet engasjerer uvanlig sterkt
I tillegg til klima og miljø ser sosial utjevning ut til å bli et sentralt tema når stemmene avgis til høsten. Ved de tre siste stortingsvalgene, i 2009, 2013 og 2017, ble denne saken viet svært lite oppmerksomhet.
Svein Tore Marthinsen tror det først og fremst vil mobilisere velgere som stemmer på partiene til venstre.
– Jeg kan ikke huske at den saken har vært så høyt oppe noen gang. Samtidig er det først og fremst velgere på venstresiden som er spesielt opptatt av det, og blokkmønsteret er veldig klart. Nå ser det også ut som at disse partiene utnytter det bra, selv om Ap har ligget på et litt svakt nivå på målingene. Både Rødt og SV ligger høyere enn for fire år siden. Sosial ulikhet er en viktig mobiliseringssak for disse partienes egne velgere, men det fungerer dårlig for å dra velgere over blokken, sier Marthinsen.
Åtte år med borgerlig regjering er den viktigste grunnen til at sosial utjevning er blitt så viktig, mener Marthinsen. I tillegg har pandemien forsterket ulikhetene mellom folk.
– Skattelettelsene som den blå regjeringen kom med i starten av perioden er viktig å legge vekt på for partiene til venstre. Det har de også gjort i lang tid, ved å bruke retorikk som sier at de tar fra de fattige og gir til de rike. Så spørs det om velgerne selv opplever det slik, da det avhenger av hvem en spør. Men at de har greid å løfte spørsmålet, er det ingen tvil om, sier han.
[ Advarer mot konsekvensene av pandemien: – Vi styrer mot en helsekrise ]
Pandemien kan påvirke valget
Valget i høst skjer etter et svært uvanlig og dramatisk år. Koronapandemien vil påvirke valget på flere måter mener Bernt Aardal og trekker paralleller til finanskrisen og det påfølgende valget i 2009. Da endte valget med at Ap og de andre regjeringspartiene fikk fire nye år ved makta.
– I 2009 var man veldig spent på hvordan finanskrisen ville slå ut. Nå kan man si at regjeringens håndtering av pandemien har vært en suksess med tanke på antall døde. Men det har også tatt lang tid, og prioriteringer rundt vaksinering gjorde at regjeringen ble kritisert fra noen hold. Akkurat nå er det ingenting som tyder på at dette er noen vinnersak for Erna Solberg og de borgerlige. Men etter sommeren, når enda flere har fått vaksine, kan det se lysere ut for dem. Ingen kan utelukke det, sier Aardal.
Alle målinger tyder likevel på at det vil bli regjeringsskifte til høsten. På Dagbladets måling fra starten av juli, ligger Høyre an til å få 20,7 prosent av stemmene. FrP er helt nede på 7,2 prosent, mens KrF og Venstre ligger under sperregrensen på henholdsvis 2,7 og 3,4 prosent. Pandemien har vært fysisk og psykisk slitsomt for mange over lang tid, påpeker Aardal.
– Mange har levd et nærmest isolert liv i lange perioder. Ungdom har ikke kunnet gå på skolen, ta eksamen, og russetiden har vært borte. Det kan jo også påvirke valget. I hvilken retning er vanskelig å si, men en kan tenke seg at det ikke vil være til fordel for den sittende regjeringen, sier Aardal.
[ Opprykk for SV. Nå er partiet større enn Frp. ]
Flere stemmer på forhånd
Noen praktiske innvirkninger kan pandemien også ha for valget. Forhåndsstemmingen startet allerede 1. juli for nordmenn i utlandet og for velgere i Norge som ikke kan stemme i den vanlig forhåndsperioden fra 10. august til 10. september.
Med årene har det blitt lettere å avgi stemme på forhånd, og andelen som benytter seg av denne ordningen har økt ved hvert valg fra 2005.
I 2017 stemte 36 prosent av alle velgerne på forhånd. Rødt, SV og MDG er blant partiene som statistisk har mottatt flest av disse stemmene. Pandemien kan gjøre at enda flere avgir stemme før selve valgdagen, tror Svein Tore Marthinsen.
– Det kan tenkes at koronaviruset gjør at flere stemmer på forhånd, da noen kanskje er skeptisk til å møte opp. Om dette gjør at deltakelsen generelt blir høyere, gjenstår å se. Det kan selvfølgelig også slå ut slik at færre møter opp på valgdagen, sier han.
[ Kjell Werner: «Alle snakker om Trygve Slagsvold Vedum» ]
Politikernes person er mindre viktig
Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet har flydd høyt på de fleste målinger det siste året. I juni klargjorde Vedum at han også vil bli statsminister. Men for velgerne er personer mindre viktig enn politikken, ifølge valgforsker Marthinsen.
– Velgerne stemmer i hovedsak på parti og politikk, ikke på person. Jeg er ikke sikker på om en mer personfiksert valgkampanje fra partienes side er så lurt. Høyre har forsøkt å flyte på Solbergs popularitet, uten at det har fungert i særlig grad. Når det gjelder Vedum og Støre har de begge først og fremst en pedagogisk oppgave i å forklare for velgerne hvilke konkrete alternativer som finnes på rødgrønn side. Det er politikken de virkelig bryr seg om, sier han.
