Politikk

Flere kvinner på stortingspartienes valglister

Kvinneandelen på stortingspartienes valglister øker til nær 50 prosent, men blant listetoppene ser bildet annerledes ut. – Det er rett og slett ikke så viktig hvem som står nederst på lista, sier valgforsker.

Frp-leder Siv Jensen og statsminister Erna Solberg under en debatt i Stortinget etter statsminister Erna Solbergs redegjørelse om håndtering av koronapandemien.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Nær halvparten av kandidatene på stortingspartienes valglister er kvinner, en økning fra tidligere valgår. Rødt topper lista, mens Fremskrittspartiet havner på bunn.

I høstens valg er hele 49,4 prosent av stortingspartienes listekandidater kvinner, tilsvarende var andelen 41,6 prosent i valget for åtte år siden, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Politikken er et av stedene man har kommet lengst med likestillingen, fordi mange av partiene har bestemt at det skal være annenhver mann og kvinne på listene, sier Øyvin Kleven, valgstatistikker i SSB.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, viser også til partiers interne retningslinjer om å ha annenhver mann og kvinne på listene som en sentral faktor.

– Da blir det cirka fifty fifty, men det har ganske mye å si hvem som sitter på toppen, fordi de fleste partiene i en del valgdistrikter bare får inn én inn fra listene, som er personen som står øverst, sier Bergh.

Begynte på 80-tallet

Ifølge valgforsker Johannes Bergh er historien at norsk politikk har vært mest likestilt på toppen.

– Går man tilbake i tid til Brundtlands kvinneregjering på åtti-tallet, så var det unikt. Deretter kom Stortinget etter og stortingspartiene nominerte kvinner på listene, sier han og viser til at kvinneandelen har vært over 40 prosent lenge.

Bergh forteller at det har vært store endringer fra 1960- og 70-tallet, da det nesten bare satt menn på Stortinget. De store endringene skjedde på 80- og tidlig 90-tall.

– Siden den gang har det vært en noenlunde stabil utvikling på Stortinget uten store endringer, sier Bergh og legger til:

– Det er i kommunepolitikken at kvinner har vært mest underrepresentert.

Bergh tilføyer likevel at det er en endring i kvinneandelen når det gjelder hvem som står på listene, men når det kommer til kjønnssammensetningen på Stortinget har ikke utviklingen vært så stor.

– Det er rett og slett ikke så viktig hvem som står nederst på lista, sier han.

Rødt, SV og MDG øverst

Av stortingspartiene er det Rødt, SV og MDG som har høyest kvinneandel på listene, med henholdsvis 56, 53 og 53 prosent.

– Det å drive en offensiv politikk for likestilling innebærer at vi hele tiden må jobbe for å utjevne skeive maktforhold også i eget parti, sier Kirsti Bergstø, nestleder i SV.

Hun forteller at SV har et veldig aktivt kvinnepolitisk utvalg og en årlig kvinnepolitisk samling. I tillegg har de kjønnsdelte formøter på arrangementer i regi av partiet. Ifølge Bergstø brukes formøtene til å få bevissthet rundt hersketeknikker og forhold mellom kjønn og makt.

– Den bevisstgjøringen er nødvendig for å bryte ned de rollene som gjør at vi ikke stiller likt i det politiske landskapet, sier hun.

Ifølge Bergstø har SV formøter og diskuterer likestilling på møter og i organisasjonen fordi det er nødvendig.

– Sjøl om man er opptatt av likestilling og å utjevne maktforhold er man jo ikke immun mot hvordan kjønnsrollene påvirker oss, sier hun.

Hun forteller også at SV har i strategiene sine at kvinner, minoriteter og arbeidsfolk skal stille til valg.

– Det er grupper som har mindre makt, som det er særlig viktig å oppfordre aktivt å stille til valg, for å utfordre maktforholdene både i politikken og i samfunnet, sier Bergstø og legger til:

– Det store flertallet av kvinnfolk og arbeidsfolk er ikke flasket opp på troen på egen fortreffelighet, så derfor må man bygge sterke fellesskap få tro og selvtillit på egen kraft til endring.

Nestleder Kirsti Bergstø under landsmøtet til SV på Hamar fredag.
Foto: Terje Pedersen / NTB

FrP på bunn

Blant stortingspartiene er det Fremskrittspartiet som har lavest andel, med 35 prosent kvinner på listene. Det er en marginal nedgang i kvinneandelen fra valget for fire år siden.

– Det viktigste for FrP er ikke hvilket kjønn du er, men at du gjør en god jobb, skriver Sylvi Listhaug, partileder i FrP, gjennom sin rådgiver Espen Teigen, i en e-post til Dagsavisen.

Videre skriver hun at FrP aldri kommer til å kvotere inn noen basert på kjønn.

– Kvotering skaper problemer i alle retninger, skriver hun og viser blant annet til at Solveig Horne (FrP) nylig ikke fikk plass i EOS-valget fordi det var for mange kvinnelige kandidater.

Færre kvinner på toppen

En gjennomgang av partienes førstekandidater i alle 19 valgdistrikt viser at andelen kvinner som topper listene er noe lavere enn andelen på listene generelt. Totalt er 44 prosent av førstekandidatene kvinner.

Av partiene er det SV som har høyest andel kvinner på topp i valgdistriktene. Hele 14 av 19 listetopper er kvinner. På den andre siden finner man nok en gang FrP med bare én kvinne – Sylvi Listhaug – på topp i ett valgdistrikt. I de 18 andre valgdistriktene er alle toppkandidatene menn. Det tilsvarer 5 prosent kvinnelige toppkandidater.

– FrP jobber knallhardt for å flere kvinner på listene. Det gjør vi gjennom rekruttering og skolering, skriver Listhaug, som understreker at det er et satsingsområde for FrP.

– Det er også verdt å merke seg at FrP har allerede hatt flere kvinnelige partiledere enn Arbeiderpartiet har hatt siden 1887, helt uten kvotering, fortsetter hun.

– Tidligere i år var det en større mediesak at valgkomiteen til nytt sentralstyre i FrP hadde nominert én kvinne og ti menn til sentralstyret. Er det et likestillingsproblem i FrP?

– Jeg er veldig glad for at har fått flere dyktige kvinner inn i sentralstyret, skriver hun.

På Frps landsmøte kom det totalt tre benkeforslag for å få inn flere kvinner, som førte til at det nye sentralstyret består av tre fast innvalgte kvinner og én kvinnelig vara.

Sylvi Listhaug før talen som partileder i Frp under det digitale landsmøtet på Gardermoen.

«Andre» trekker ned

Inkluderes partiene som i dag ikke er representert på Stortinget, faller kvinneandelen til 40 prosent. Dette er en nedgang fra 2017, da andelen lå på 42 prosent.

Kleven i SSB forklarer det med at noen av de mindre partiene stiller lister med mange av de samme kandidatene i flere valgdistrikter.

– For eksempel har partiet Alliansen – Alternativ for Norge til sammen sju prosent kvinner på sine lister, og de stiller i alle nitten valgdistrikt, sier han og fortsetter:

– På den andre siden finner man Feministisk Initiativ som har 80 prosent kvinner og trekker i den andre retningen, sier han.

Av de «Andre» partiene er det bare det minipartiene Alliansen og Industri- og Næringspartiet som utelukkende stiller med menn på topp i hele landet. Grunnen til det, er at de har stilt partileder på førsteplass i samtlige 19 valgdistrikter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Kvinneandelen på listene fordeler seg slik:

  • Rødt: 56 prosent
  • Sosialistisk venstreparti: 53 prosent
  • Miljøpartiet de Grønne: 53 prosent.
  • Venstre: 52 prosent.
  • Arbeiderpartiet: 50 prosent.
  • Kristelig Folkeparti: 50 prosent.
  • Senterpartiet: 48 prosent.
  • Høyre: 48 prosent.
  • Fremskrittspartiet: 35 prosent.
  • «Andre partier eller lister»: 31 prosent

---

Kvinneandelen blant toppkandidatene fordeler seg slik:

  • Sosialistisk venstreparti: 14 kvinner, 5 menn (74 prosent)
  • Arbeiderpartiet: 10 kvinner, 9 menn (53 prosent)
  • Miljøpartiet de Grønne: 10 kvinner, 9 menn (53 prosent)
  • Senterpartiet: 10 kvinner, 9 menn (53 prosent)
  • Høyre: 9 kvinner, 10 menn (47 prosent)
  • Rødt: 8 kvinner, 11 menn (42 prosent)
  • Venstre: 8 kvinner, 11 menn (42 prosent)
  • Kristelig Folkeparti: 6 kvinner, 13 menn (32 prosent)
  • Fremskrittspartiet: 1 kvinne, 18 menn (5 prosent)

---


Bjørn Winquist

Journalist