Nordisk forsvarstenkning

Arbeiderpartiets nestleder, Helga Pedersen, inviterer til en viktig og vanskelig debatt om Norges framtidige forsvarssamarbeid. Som leder i partiets programkomité for neste stortingsperiode åpner hun for et tettere samarbeid med Sverige og Finland, og innser at det kan svekke Norges tilknytning til NATO. Ingen av våre to naboland i øst er medlemmer i NATO.

De skarpe skillelinjene mellom land i og utenfor NATO blir stadig mer utvisket i takt med endringene i forsvarsalliansens virksomhet. NATO har 26 medlemsland, men har også åpnet for ulike samarbeidsformer med land som ikke er medlemmer. Over tid har EU-landene utviklet et stadig sterkere og mer selvstendig forsvarssamarbeid, som de også ønsker ikke-medlemmer velkommen til å delta i. Derfor er Norge med i den nordiske innsatsstyrken som skal stå i beredskap for EU første halvår 2008.

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det åpenbart mange faktorer som taler for et tettere nordisk samarbeid. Både Finland, Sverige og Norge vil trolig tjene både økonomisk og praktisk på felles innkjøp av materiell, felles vedlikehold, utdanning, trening og forsyningstjeneste. Etter Berlin-murens fall i 1989 og avspenningen mellom øst og vest, har det norske forsvaret endret karakter og oppgaver. Blant annet deltok norske styrker i Kosovo-krigen i 1999, og nå er norske soldater under NATO-kommando innblandet i krigshandlinger i Afghanistan. Selv om det har vært en betydelig endring av Forsvarets virksomhet, har dette skjedd nesten uten offentlig debatt.

En mer enhetlig nordisk forsvarstenkning med et større europeisk bakteppe på bekostning av NATO-samarbeidet, er et tydelig bevis på at de sikkerhetspolitiske utfordringene ikke lenger går mellom øst og vest. Derimot vil land med geografisk nærhet til hverandre ha mange felles utfordringer. Da er det riktig for Norge å finne ut hvordan vi kan løse dem i fellesskap med våre gode naboer.

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det åpenbart mange faktorer som taler for et tettere nordisk samarbeid.