– Vi må få flere barn

Hvem: Sylvi Listhaug (45).

Hva: Leder i Fremskrittspartiet og trebarnsmor.

Hvorfor: Nordmenn føder langt færre barn enn før. I et intervju med NRK tar Sylvi Listhaug til orde for at flere får en attpåklatt.

I sin nyttårstale i 2019 ba daværende statsminister Erna Solberg nordmenn om å lage flere barn. Likevel får vi i en NRK-sak vite at nordmenn nå får færre barn enn noen gang før. Hva tenker du om det?

– Det har nok sammenheng med at vi lever i en tid med mye usikkerhet. Jeg håper det tar seg opp igjen. Vi må få flere barn for å opprettholde velferden i framtida, og holde samfunnet i gang når vi får flere pensjonister.

I samme sak kommer det fram at den viktigste årsaken til færre barnefødsler, ifølge SSB og andre forskere, er at færre nå får det tredje barnet. Hva kan grunnen til det være, tror du?

– Mange får to bleiebarn veldig tett på hverandre. Og jeg tror mange er utslitt, og tenker: «jeg orker ikke å gå i gang med en ny giv». Det er i hvert fall min erfaring. Jeg tenkte at jeg skulle få tre barn, raskt og effektivt. Men etter at jeg fikk nummer to, måtte jeg ha en pause – det var veldig hektisk.

Etter at jeg fikk barn nummer to, måtte jeg ha en pause.

—  Sylvi Listhaug

I NRK-intervjuet tar du til orde for at flere får en attpåklatt. Da er det vel nå jeg må spørre: Klarer du to, så klarer du tre?

– Hehe, i hvert fall er min erfaring at det er mye enklere å få tredjemann etter å ha hatt en pause. Det ga en positiv giv i hele familien, det å få inn en liten krabat.

– Jeg mener selvsagt ikke å pålegge folk å få flere barn, men overfor dem som tenker at de ikke orker å få et tredje barn fordi det var så hektisk med de to første, vil jeg få fram at det er en annen opplevelse å få en attpåklatt. At det ikke er så hektisk som man kanskje opplevde med de første barna.

[ En offentlighet som har spist ut av hånda på Gunhild Stordalen i årevis, har fått nok ]

– Det er mye fokus i mediene på hvor vanskelig det er å ha barn, men kanskje for lite på hvor fantastisk det er. Det er det største man kan oppleve i livet. Det må selvsagt være opp til den enkelte å bestemme, men vi kan legge til rette ved å gjøre det trygt å få barn kombinert med gode ordninger.

Du ble selv trebarnsmor som 39-åring, seks år etter barn nummer to. Kan du si noe mer om hvordan var det å gå fra to til tre barn?

– Det var bare positivt. Så koselig for alle. Jeg fikk alle mine tre barn da det var ekstremt hektisk. Jeg var statsråd da jeg fikk den siste, og byråd da jeg fikk de to første. Og har hatt veldig lite permisjon, men vi har nå fått det til på et vis.

– Man får jo rutine. Da vi fikk vårt første kokte vi smokken hver gang den datt i bakken. Etter tredjemann plukket vi den opp og stappet den rett inn, for å sette det litt på spissen.

– Jeg hadde egentlig lyst på fire barn, men er veldig fornøyd med å ha fått tre. Selv om man har det veldig hektisk, er det fullt mulig å få det til, om man ønsker det.

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge passerte 30 år for første gang i 2021. For flere vil det vel da bli vanskelig å rekke å få barn nummer tre?

– Det er klart at det straks blir mye vanskeligere når du er i slutten av 30-årene, så det har sine fordeler å starte tidlig. Jeg angrer selv på at jeg ikke begynte før. Jeg var nesten 31 da jeg fikk min første, omtrent som snittet for Oslo.

– Mange skal rekke mye karrieremessig, så hva som passer de enkelte par vil variere. Men man kan gjøre karriere selv om man får barn. Også jeg var litt bekymra for hvordan det skulle bli videre med jobb, men min erfaring er at det ikke er noe å bekymre seg for – man får muligheter.

– På mange måter synes jeg at jeg klarte å yte mer. Opplevde å bli mer avslappa, fikk andre perspektiver på livet.

Det er helt på trynet. Vi trenger flere barn.

—  Sylvi Listhaug er ikke på linje med Norges Miljøvernforbund

Du var inne på det innledningsvis; dyrtida vi befinner oss i gir vel ikke insentiver til at folk skal få flere barn nå?

– Nei, det handler nok mye om privatøkonomi. Men jeg tror også det skyldes at vi lever i en usikker tid, det som skjer i Ukraina gjør nok mange urolige. Noen tenker nok: «tør jeg sette barn til verden nå?»

– Samtidig; det har vært uroligheter til alle tider. Og det å få barn er noe som mange virkelig setter pris på å ha, ikke minst når de blir eldre.

[ – Jeg prøvde å se for meg hvordan det skulle bli hvis hun overlevde, men jeg greide det ikke  ]

Flere foreslår økt innvandring for å dekke opp for de lave fødselstallene. Hva mener du om det?

– Brochmann-utvalget er veldig tydelig på at det ikke er løsningen. Flyktninginnvandring gir integreringsutfordringer, og er kostbart for samfunnet. Så er vi avhengige av noe arbeidsinnvandring, men det viktigste er at vi føder flere barn i Norge.

Norges Miljøvernforbund gleder seg over at fødselstallene i Norge går ned, og mener det er et reelt klimatiltak å la være å få barn. Har de et poeng?

– Nei, overhodet ikke. Det er helt på trynet. Vi trenger flere barn. På verdensbasis er den store utfordringen den voldsomme befolkningsveksten i Afrika fram mot 2050. Det er der man må ha kontroll framover.

Hvilke politiske grep mener du bør tas for å for at nordmenn skal få flere barn?

– Det å fjerne tredelingen av fødselspermisjonen er et viktig sted å begynne. Mange opplever at de må tidlig ut i jobb etter at barnet er født. Barna, de som føder og familiene er forskjellige. Og da blir det feil at politikere skal dirigere hvordan familien skal dele opp permisjonen. Hvis man har hatt dårligere erfaringer under permisjonen, kan det føre til at færre ønsker å få flere barn.

– Første bud er derfor å legge til rette for at familiene skal få bestemme mer selv.

[ Bilder av barn: – Sinnssykt at ingen har kommet med et forslag før ]

Over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Onkel Toms hytte, om slaveriet i USA, gjorde veldig inntrykk på meg da jeg leste den som ung. Jeg var en ordentlig lesehest. På loftet lette jeg etter bøker som faren og tantene mine hadde hatt, og der fant jeg denne og mange andre bøker. Det var som å finne en skatt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det å ha fri, og være på tur med familien. Særlig biltur i USA, bedre kan det ikke bli.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg satte ekstremt stor pris på farmoren min.

Hvilken egenskap skulle du ønske at du hadde?

– At jeg kunne synge, er utrolig misunnelig på dem som kan det.

Hvilken sang ville du da helst ha sunget for full hals foran en forsamling?

– Deilig er jorden, den flotteste sangen av dem alle. Det blir ikke jul uten.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker masse pepsi og spiser potetgull.

[ – Jeg har ennå ikke hørt kvinne (48) si at det er helt uaktuelt å ha sex med mann (52) ]

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Det er nok av saker å engasjere seg i. Både det som skjer i Ukraina og i Iran er veldig opprørende, men det å gå i tog er ikke helt min stil.

Er det noe du angrer på?

– Ja, for å svare i tråd med resten av intervjuet, så angrer jeg på at jeg ikke startet tidligere med å få barn. Kanskje kunne jeg ha rukket å få fire? Hadde jeg vært fem år yngre skulle jeg fått en til.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Zelenskyj. Jeg ville sagt hvor beundringsverdig det er at de står imot den russiske invasjonen. Jeg ville takket ham for innsatsen han gjør som frontfigur i kampen for frihet. Den er viktig for oss alle, ikke bare Ukraina.

[ Bygger vindmølle i hagen: – Håper jeg har betalt min siste strømregning ]

[ Norske forskere vil teste immunterapi for cøliaki ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen