Denne saken ble publisert første gang i januar 2023.
VEGA (Dagsavisen): – Målet med prosjektet er å produsere like mye strøm som huset og elbilen min bruker.
Per-Ivar Pedersen viser rundt på hjemplassen sin på Vega på Helgeland, der han bygger sin egen energipark. Solcellepanel på taket på uthuset er allerede på plass, og like bak skal det nå komme en 11 meter høy vindmølle.
– Så vidt jeg vet har det ikke vært utprøvd i Norge før, så noen må være en galning som førstemann. Da kan jeg like godt være den galningen, sier han smilende.
Ideen er at han produserer all strøm han bruker selv, og selge overskudd tilbake på nettet.
Solcellepanelet produserte i fjor 7000 kilowattimer, og prognosen på vindmøllen er 20.000 kilowattimer. Med et forbruk på cirka 24.000 kilowattimer i året, håper han at en del blir solgt tilbake til nettleverandøren.
[ Støre: – Vi trenger mer kraft, og det fører til bygging i natur ]
Stor kostnad
Grunnen er rett og slett å få billigere strøm.
– Når dette er kommet opp, så håper jeg at jeg har betalt min siste strømregning, sier han.
– Jeg betaler ikke nettleie på strømmen jeg produserer selv. Det er kanskje ikke den optimale løsningen, men det er en god løsning for dette bygget. Det vil være lønnsomt, det er bare et spørsmål om tid, sier han, og sier han investerte i elbil i 2020.
– Jeg ser besparelsene man har på å kjøre elbil versus fossilt. Hvis jeg da kan produsere egen strøm og drivstoff hjemme, blir det et helt annet regnestykke, sier han.
[ Huset var råtnet etter 13 år. Men å klage, kan huseierne bare glemme ]
Kraftekspert: – Helt rett
Pedersen tenker langsiktig, og sier målet å sikre billig strøm til barna hans.
Han har tatt utgangspunkt i at strømmen vil ha en gjennomsnittskostnad på 45 øre per kilowattime i årene fremover, og med investeringer på mellom 800.000 og én million kroner, sier han det vil gå noen år før han tjener pengene inn igjen.
Kraftekspert i Salten kraftsamband, Johnny Horsdal, sier Pedersen gjør «helt rett».
– Det høres veldig fornuftig ut det han gjør, konstaterer han.
– Han blir selvforsynt, og han sparer på nettleie. Og når du ser på prognosene fremover i tid, forventes betydelig høyere priser i årene fremover, sier Horsdal, og sier dette virker som en «mann med en plan».
Han sier overskuddet i Nord-Norge spises opp de nærmeste årene.
– Med batterifabrikker som bygges, og Melkøya som skal elektrifiseres, får man økt forbruk. Man må få mer produksjon inn her i nord for å møte behovet, sier han, og sier vindmøllebyggeren er en del av løsningen.
– Han bidrar med ny, fornybar energi. Han tar selv ansvar for sitt eget resultat, og at han får inn noe eget. Og det å selge tilbake på nettet, det er sånn det skal være. Han bidrar til verdiskapning, sier han, og sier 45 øre per kilowattime høres fornuftig og rimelig ut.
– Noen år kan det være lavere, når det er vindstille og bløtt, mens noen år kan det være høyere. Man må se i snitt over tid. Jeg ønsker han lykke til!, avslutter krafteksperten.
[ Hennie (19) ble bedt om å ta taxi til legevakten. To timer senere var hun død ]
Miljøfokus
Selve møllen er plassert på naboens tomt, som han sier er veldig positiv til prosjektet. Andre har vært skeptisk, men det ble arrangert et felles informasjonsmøte i nabolaget, sammen med kommunen, der det var mulighet for innspill.
– De var veldig skeptisk med tanke på støy, sier han, og forteller at fabrikken oppgir at møllen ved åtte sekundmeter vind vil gi 46 desibel støy på 60 meter. Pedersens hus er nærmest med 60 meter, og nærmeste nabo sier han er rundt 200 meter unna møllen.
– Så de har fått lov å være med på prosessen, sier han, og sier han også har henvendt seg til andre nettforumer på øya der folk kunne komme med innspill.
For Pedersen er det også viktig med et miljøfokus.
Diameteren på vingene er i overkant av fire meter, og for å unngå fugledød er en av vingene er lakkert svart. Graving gjøres kun egen eiendom. Møllen har heller ingen hydraulikkolje som kan lekke, og består av aluminium slik at mikroplast ikke er et tema.
Tilbakemeldingene har vært blandet drops, og han venter spent på formannskapets avgjørelse i slutten av januar. Godkjenner de byggingen, håper han at møllen står klar i løpet av sommeren 2023.
– Noen er for, noen er imot, sånn er det. Dette er jo nytt. Men går det galt, er det bare jeg som blir rammet, for det er bare jeg som har investert i dette. Og går det bra, så går det veldig bra, sier han.
[ Tidligere sykepleier: – Ble fysisk uvel av å møte på jobb ]
[ Rita måtte føde alene som 19-åring i en annen by ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
