Blant de mange som har ytret seg etter at Venstre presenterte sitt nye lovforslag, er Bjørn Asgeirsson, som står bak Instagramkontoen «pappahjerne». Torsdag denne uka skrev han en kronikk i VG med overskriften «Barna er ikke en del av brandet ditt».
– Jeg synes det er helt sinnssykt at ingen har kommet med et forslag før, sier Asgeirsson til Dagsavisen.
Forslaget var også tema for Debatten på NRK torsdag.
Asgeirsson har selv fulgt fenomenet som omhandler å bruke barna sine som en del av en markedsføringsprofil utfolde seg lenge.
– Nå har det blitt så utbredt at man må ta tak i det, men behovet har vært der lenge. På den ene siden har man ytringsfriheten og på den andre siden har man barns rett til privatliv.
Han understreker at forslaget til Venstre kan reise noen krevende prinsipielle spørsmål, og at det kan være vanskelig å gjennomføre i praksis.
– Men for enhver forelder bør det være enkelt, sier han.
Blir ikke ramma av forslaget
– Vi anerkjenner tydelig at det trengs et regelverk. Balanseringen kan være, og er, veldig vanskelig.
Det sier Marlene Ramberg, styremedlem i Løvemammaene til Dagsavisen. Hun gjestet NRKs Debatten torsdag for å fortelle hvorfor hun velger å dele bilder av sin syke datter, som en forlengelse av debatten om deling av barnebilder offentlig.
Ramberg er mor til datteren Novalie, som ble født med diagnosen INCL, som også kalles barnedemens. Ramberg bruker plattformen sin på sosiale medier til å dele bilder av hverdagen med Novalie, og er aktiv på Snapchat-brukeren til Løvemammaene.
Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon.
– Egentlig så vil vel ikke et slikt regelverk som det er snakk om prege vårt arbeid i stor grad, for vi er ikke en kommersiell kanal og tjener ikke penger på å legge ut bilder av barna våre, sier hun.
Ramberg understreker at hun og resten av Løvemammaene ønsker et slikt type regelverk som Venstre foreslår varmt velkommen, til tross for at hun selv aktivt deler bilder av sine barn.
– Samtidig er det viktig for barn som våre at vi finner en balansegang mellom det å beskytte barna våre, og det å skue dem vekk.
[ Rasismespøk om Peppes-sjefen spredte seg i vill fart: – Utrolig ubehagelig ]
Vil hjelpe gjennom åpenhet
Da Ramberg fikk vite diagnosen til datteren, gikk hun inn i det hun beskriver som en tøff og mørk tid. Hun sier hun aldri har følt seg mer alene.
– Jeg trodde jo som veldig mange andre at når verden virkelig går ad undas på en slik måte, så fanger staten deg opp i et sikkerhetsnett.
Norge har et bedre sikkerhetsnett enn mange andre land, understreker Ramberg.
– Men det er også noen store hull der. Idet man får et sykt barn, er det som om man slippes inn i en stor jungel uten kart og kompass, sier hun.
Når hun etter hvert kom seg ovenpå og forsto at Novalie kunne leve og ha et fint liv, ikke bare eksistere, oppsto et stort ønske om å kunne være en støtte for andre foreldre som får lignende beskjeder, og å kanskje kunne bidra til å tette noen av hullene i sikkerhetsnettet.
– Jeg tror den eneste måten å gjøre det på, er gjennom åpenhet.
Rambergs måte å bidra på ble gjennom å dele bilder av familiens hverdag, av de tingene de får til, og gjennom å være aktiv i styret til Løvemammaene.
[ Studie: Kriminell atferd på nett normalisert blant unge mennesker ]
Positivt overraska
Ramberg er opptatt av at barnets beste må stå i fokus. Derfor tror hun et regelverk kan bidra til å skape veier man kan følge.
– Det er problematisk hvis barna dine er din eneste inntektskilde, sier hun.
– Hvordan synes du denne debatten har utviklet seg?
– Jeg ble veldig positivt overraska over å delta i Debatten. Jeg synes det var en ganske konstruktiv debatt som dekka mange områder uten at det ble usaklig fra noens side.
Ramberg forteller at Løvemammaene får tilbakemeldinger om at den innsatsen de gjør er til nytte for mange.
– Vi får tilbakemeldinger fra foreldre som pårørende, fra barn som er vokst opp som Løvebarn og nå har blitt store, fra medisinsk personale som sier de har endra ulike praksiser eller blitt mer oppmerksomme på ting de ikke tenkte at kunne være problematisk før, fra mennesker som jobber i kommuner rundt om i landet, med familier som vår, som nå er mer sikre på hvordan de skal møte oss på en god måte.
– Vi har også fått høre fra folk som verken er pårørende eller fagfolk, som nå føler at de har fått bedre innsikt i hvordan et liv med et sykt barn er, og som oppfatter det som lettere å møte familier som vår, eller bli kjent med et barn som Novalie, sier hun.
Hvem er avsender?
Bjørn Asgeirsson mener et viktig element i debatten er hvem avsenderen er.
– Sosiale medier gjør at alle bygger en historie rundt seg selv. Når barna blir brukt som en del av historien om mamma og pappa, så er det en eller annen grense som blir tråkka over som man ikke hadde trengt å sette før, sier han.
At lovforslaget går på noe så konkret som kommersialisering og reklameposter, mener Asgeirsson er klokt.
– Det ville vært umulig å håndheve en lov om deling av barnebilder generelt. Å gå på reklamepostene er konkret, men en slik lov får en jo til tenke mer over hvordan man bygger en historie rundt seg selv hvor barna er statister eller biroller.
[ TikTok-trend tar av: Deler bilder av graviditetsneser ]
Parodierer fenomenet
Instagram-kontoen «pappahjerne» bruker Asgeirsson til å parodiere nettopp det fenomenet han selv kritiserer.
– Når man blir forelder så har man plutselig litt kjedeligere historier, men på sosiale medier er det av en eller annen grunn som om man mister blikket på seg selv og begynner å poste mer. Det finnes så mange blogger og influenserkontoer som er basert på at man er mammaen til noen. Det er som om de vil gjenoppfinne seg selv fordi de har blitt foreldre, sier han og fortsetter:
– Det er patetisk å tro at man har noe å si i kraft av at man er forelder.
Samtidig kan han forstå det, sier han: for å bli forelder er altoppslukende og oppleves viktig for alle som blir det.
– Men det betyr ikke at du har noe å fortelle som verden bryr seg om.
[ Halvparten av jentene mellom 13 og 14 år har blitt spurt om å dele nakenbilder ]
Mange foreldre følger slike «foreldrekontoer» som Asgeirsson refererer til, mener han.
– Disse profilene får en markedsmakt blant småbarnsforeldre som er en viktig målgruppe for sterke annonsører. Det er logisk at det skjer, men allikevel helt uetisk. At influenserforeldrene sitter igjen med tusenlapper og risikerer barnas privatliv på ferden er ufattelig, sier han.
Hva Asgeirsson tenker om de som deler bilder av barna sine for å spre et budskap, slik Løvemammaene gjør, synes han er vanskelig å svare på.
– Jeg tror selvfølgelig på åpenhet rundt tilfeller som er tabubelagt eller vanskelig. For eksempel var Harald Eias og Nadina Bouhlous podkast om å miste et barn fantastisk og viktig, men det ble gjort i et redaktørstyrt medie. Da vet man at det er noen voksne på jobb som tar de redaksjonelle beslutningene og står ansvarlig.
[ – Jeg prøvde å se for meg hvordan det skulle bli hvis hun overlevde, men jeg greide det ikke ]
Sosiale medier vs. redaktørstyrte medier
Parodiene Asgeirsson publiserer under kontoen «pappahjerne» viser en karakter som aldri har vært noe interessant før, men som tror han er det nå fordi han har blitt far, forklarer han. Han har fått reaksjoner fra influensere som føler seg «truffet».
– Problemet med sosiale medier i forhold til redaktørstyrte medier, er at de gjør enkeltpersonen så mektig. Man trenger ikke stå i debatt eller kritikk, man kan bare slette de kommentarene som ikke passer narrativet i kommentarfeltet og seile videre. Man kan velge hva man vil svare på.
– Hadde flere influensere stilt opp i debatt i redaktørstyrte medier, hadde situasjonen vært en annen, sier han.
I gårsdagens debatt på NRK var influenserparet Monica og Chris Nyhus de eneste som takket ja til å stille, blant dem som bruker barna sine i markedsføring.
– Så lenge vi viser fine bilder, som ikke viser sårbare situasjoner, sykdom og ting som vi selv ville blitt flaue over, så føler vi at vi har gjort gode refleksjoner i forhold til hva vi deler, sa Chris Nyhus under debatten.
Kona Monica Nyhus supplerte:
– Vi har vært opptatt av å ikke slippe folk inn i den private sfære. Å skille sårbare situasjoner fra bilder man deler, er vesentlig.
Risikoen
– Hva slags konsekvenser kan det gi de barna som blir offentliggjort gjennom foreldrenes kanaler?
– Jeg er veldig glad for at jeg ikke ble eksponert gjennom oppveksten min. Jeg har hatt så mange flaue perioder opp gjennom at om noen andre hadde fortalt min historie hadde jeg oppfattet det som ekstremt vanskelig å resten av livet måtte bevise at jeg er annerledes enn folk tror. Jeg blir krenket av å se meg selv med piercing i overleppa på veggen hos mamma og pappa fortsatt, svarer Asgeirsson.
Vi skal alle gjennom mange ulike perioder i livet, og ikke alle er man stolt av i etterkant, fortsetter han.
– Ved å fortelle historien om barna dine, antar du at de blir like deg; en eksponert gladlaks som har lyst på oppmerksomhet. Men det er ikke sikkert at barna ditt blir det.
Den risikoen mener han burde være åpenbar.
– Selv har jeg en veldig annen personlighet enn foreldrene mine har. Jeg er glad for at verden ikke har blitt kjent med meg gjennom deres linser.
[ – I dag er vi sykere enn vi bør være og vi dør før vi bør ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Tror cøliakigåten snart er løst: – Du kan si at det er det motsatte av en vaksine ]
