Navn i nyhetene

Herborgs hemmelighet

Hun skeier ut med champagne.

Herborg Kråkevik. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB SCANPIX
Publisert Sist oppdatert

Herborg 
Kråkevik (39)

Artist

Gir ut plata «Jul i stova», spiller 
forestillingen «Kjære landsmenn», på 
Den Nationale Scene

Du fikk Komiprisen 2012 for «Kjære landsmenn», som du spiller nå, samtidig gir du ut juleplate. Er det vanskelig å skifte mellom humor og alvor?

- Ikke egentlig. Forestillingen min strekker seg fra det lette til det tunge. Fra det sarkastiske til det blide. Fra humor til dødsens alvor. Og det er veldig meg. Jeg er best når jeg får strekke meg i flere retninger.

Juleplata inneholder en sang fra NRKs kommende adventsserie «Julekongen», der du er med. Hva slags rolle har du der?

- Jeg spiller moren til en av hovedpersonene. Vi bor sammen på en gård inni skogen, langt fra folk. Hun selger juletrær til folk og maler bilder på si‘, og så gråter hun ganske mye. Det viser seg at hun skjuler en hemmelighet. Mer kan jeg ikke si nå - det blir avslørt i løpet av serien ...

Du har skrevet to av sangene på plata selv, er det avskrekkende å skulle matche «Julekveldsvisa», «Det lyser i stille grender» og sånne klassikere?

- Jeg har ingen ambisjoner om det. Den ene sangen er fra «Julekongen», den andre forteller om temaet på plata. Før jeg lagde plata måtte jeg gå noen runder for å finne ut hva jeg ville si - det er så mange juleplater der ute allerede. Jeg måtte finne min julefortelling. Så jeg reiste hjem til bestemors stove, og der valgte jeg ut sanger jeg syntes passet. Bestemor oppfordret meg til å holde disse sangene levende, og videreføre dem til nye generasjoner.

Plata ble spilt inn i sommer, hvordan kom du i julestemning da?

- Da jeg sto der med Trondheimsolistene og hørte dem spille «Du grønne glitrende tre», var det ikke så vanskelig å komme i stemning. Julesanger har alltid vært et gledesuttrykk for meg. Jeg synger gjerne julesanger om sommeren hvis jeg er glad.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Yrkesmessig: «Haugtussa» av Arne Garborg, fordi den satte i gang en lengsel i meg etter å tolke en karakter - Veslemøy - for første gang. Personlig: «Udødeligheten» av Milan Kundera. Jeg har lest den boka i flere stadier av mitt liv: Første gang som 18-åring, alene på interrail. Den boka har levd lenge i meg.

Hva gjør deg lykkelig?

- Barna mine, mannen min, musikk og fjell.

Hvem var din barndomshelt?

- Da jeg var helt liten, var jeg opptatt av ekspedisjonshelter: Nansen, Amundsen og de der. Jeg ville dra på sånne ekspedisjoner selv, så fant jeg ut at jeg ikke likte å fryse. Da var det slutt på den drømmen.

Hva misliker du mest med deg selv?

- At jeg er så utålmodig. Jeg flyr fra det ene til det andre og har ofte 
problemer med å konsentrere meg.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Drikker champagne og sover lenge om morgenen.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Jeg går helst i demonstrasjonstog imot: Den massive utbygginga av småkraftverk i Norge. Det er en form for snikutbygging av vassdrag som ellers ville blitt vernet.

Er det noe du angrer på?

- Ja, men det gjør seg ikke på trykk.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Joachim Trier. Da kunne jeg få takket ham for «Oslo 31. august», som jeg syntes var knakende god! Jeg så ham en gang på kafé Sti og ville si det til ham, men jeg ble så «starstruck» at motet sviktet.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Powered by Labrador CMS