Mattilsynet ber foreldre selv ta ansvar

Fredag hadde Mattilsynet gjennomgått artikkelen og uttalelsene fra FSA og deres vitenskapelige komité angående en britisk studie som viser en sammenheng mellom tilsetningsstoffer og hyperaktivitet hos barn.

– Vi har gått igjennom resultatene og ser at det kan være en sammenheng mellom to spesifikke blandinger av fem tilsetningsstoffer og hyperaktivitet. Ved inntak av matvarer som inneholder disse sammensetningene er det påvist økt hyperaktiv atferd, særlig hos barn som allerede har påvist ADHD-symptomer eller hyperaktivitet, sier rådgiver Ingvild Tømmerberg hos Mattilsynet til NTB.

Kan merke forskjell

De to kombinasjonen folk bør være oppmerksomme på er azofargene E102, E110, E122 og E124 sammen med E211 og kombinasjonen E104, E110, E122 og E129 sammen med E211. E211 er konserveringsmiddel.

– Vi råder foreldre, særlig de med barn som er hyperaktive, til å sjekke innholdsfortegnelsen på matvarene de kjøper. Målingene av økt hyperaktivitet er lave, men verdiene er likevel høye nok til å kunne gi en merkbar forskjell. Hyperaktivitet en kompleks problemstilling. Å fjerne tilsetningsstoffene vil ikke fjerne hyperaktivitet, men foreldre med barn som er ukonsentrerte og hyperaktive kan kanskje merke en endring hos barnet hvis matvarer med disse tilsetningskombinasjonen fjernes fra kostholdet, sier Tømmerberg.

Det har lenge vært mistenkt at azofargene kan være medvirkende årsak til økt hyperaktivitet, men dette er første studie der det påvises.

Norge tvunget med

Fra 1978 til 2001 var azofargestoffer forbudt i Norge fordi det var påvist overfølsomhetsreaksjoner mot fargestoffene. Til tross for forespørsel om unntak i 1998, ble bruk av azofarger innført i Norge på grunn av EUs direktiver.

Norge forsøkte å slippe unna ved å argumentere med at det var påvist overfølsomhetsreaksjoner og at azofargene enkelt kunne erstattes med naturlige fargestoffer. EUs avslag konkluderte med at reaksjonene var begrenset til svært få individer som fikk passe på sitt eget inntak. EU tilbakeviste også at fargestoffene kunne erstattes av mindre fargesprakende, naturlige tilsetninger.

EU-kommisjonen har nå bedt den europeiske sikkerhetsmyndigheten (EFSA) om å gjennomgå bruken av matsminke i detalj, i kjølvannet av den britiske studien

– For Norge er det ikke snakk om å forby disse stoffene nå, vi vil avvente EFSAs resultater og eventuelle reaksjoner, sier Tømmerberg.

Brutte løfter

Allerede før azofargene ble tillatt igjen i 2001, var norske næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen raske til å komme med følgende uttalelse:

– Organisasjoner som representerer næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen i Norge har en holdning om ikke å endre dagens praksis med hensyn til bruk av disse stoffene i næringsmidler på det norske markedet, selv om EUs regelverk tas inn i norske bestemmelser.

Godteriprodusenten Nidar opplyser at de har en restriktiv bruk av tilsetningsstoffer. Imidlertid brukes E104 (kinolingult) i biter i blandingsposene Nidar Favoritter og Smågodt Favoritter. Dette stoffet har hittil ikke stått på Mattilsynets liste over tilsetningsstoffer som ikke anbefales.

– Vi tar dette svært alvorlig. Vi vil selvfølgelig sette oss grundig inn i dette, og vurdere om det skal byttes ut med en annen gulfarge i de tre bitene det gjelder, sier informasjonssjef i Nidar, Ellen Behrens.

En undersøkelse fra Forbrukerrådet og Astma- og Allergiforbundet (NAAF) konkluderte i 2003 med at de store kjedene hadde løpt fra sitt løfte om ikke å selge produkter med azofargestoffer. (ANB-NTB)