Innenriks
KrF-topper tror Bondevik gir seg
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Når Dagsavisen spør KrF-kilder nær statsministeren om de tror Kjell Magne Bondevik fortsetter på Stortinget etter 2005 er svaret klinkende klart:
Nei!
De samme KrF-kildene er overbevist om at Kjell Magne Bondeviks troverdighet som statsministerkandidat har fått et kraftig oppsving etter den viktige Høyre-avklaringen i Dagsavisen lørdag og at han nå kan bli Norges første statsminister uten stortingsplass.
Lørdag sa et stort flertall av fylkeslederne i Høyre at påtroppende partileder Erna Solberg ikke vil være aktuell som statsministerkandidat for en borgerlig samarbeidsregjering neste år dersom Bondevik ønsker å fortsette som regjeringssjef.
Erna Solberg sa seg enig.
Utenfor Stortinget
Statsminister Kjell Magne Bondevik skal i løpet av sommeren avgjøre om han tar gjenvalg til Stortinget i 2005.
Tidligere har han offentlig lekt med tanken på at han kan takke nei til gjenvalg men likevel være statsministerkandidat.
Det er ikke noe formelt i veien for å være statsministerkandidat i 2005 uten å stille til valg på Stortinget men det er ikke så vanlig sa Bondevik til Verdens Gang 21. mars i år. De siste par årene har han kommet med lignende uttalelser med jevne mellomrom.
Bondevik har rett i at dette ikke er så vanlig. Det har faktisk aldri skjedd før at Norge har hatt en statsminister som ikke er innvalgt på Stortinget med et ubetydelig unntak for Einar Gerhardsen som ledet samlingsregjeringen etter krigen i 1945 før det ble avholdt valg.
Styrket mulighet
Flere sentrale kilder i KrF mener at helgens avklaring fra fylkeslederne i Høyre og Erna Solberg var viktig for både partiet og statsministeren.
Det er klart dette gjør det lettere for Bondevik å kunne fortsette uten å ta gjenvalg på Stortinget sier en kilde.
Ingen av KrF-kildene Dagsavisen har snakket med tror egentlig at Bondevik ønsker fire nye år på Stortinget. Til valget neste høst har han allerede sittet 32 år. En internasjonal toppjobb frister. Den viktigste grunnen for Bondevik til å si ja er at det øker troverdigheten i forhold til å fortsette som statsminister.
Når det nå er klart at Høyre ikke vil kreve denne posten kan regjeringen fortsette etter valget hvis det fortsatt er borgerlig flertall på Stortinget siden valget i seg selv ikke krever en ny regjeringsdannelse.
Vi ønsker Kjell Magne Bondevik i rollen som statsminister. Det er det viktigste for oss selv om det selvsagt er en fordel om han også fortsetter på Stortinget sier en annen KrF-kilde.
Viktig for partiet
Høyres avklaring blir sett på som en viktig samarbeidserklæring på toppnivå i KrF.
Det gjør det mer naturlig for oss å gå til valg som en regjeringskoalisjon understreker en kilde.
Hvis Høyre-toppene hadde fortsatt som tidligere i vinter med å kreve statsministeren ville det utløst mottiltak fra Kristelig Folkeparti framholdes det fra KrF-hold.
Da ville KrF hatt større behov for å markere seg som et selvstendig alternativ. Dermed kan Høyre ha bidratt til å redusere konfrontasjonsnivået og også binde Kristelig Folkeparti tettere til seg gjennom å love at Bondevik kan få fortsette som statsminister.
To kandidater
Selv om Norge aldri har hatt en statsminister som ikke er innvalgt på Stortinget har vi hatt statsministerkandidater utenfra. John Lyng stilte som Høyres kandidat i forhandlingene i 1965 men det endte med at Per Borten fikk jobben som regjeringssjef.
Det andre tilfellet har Kjell Magne Bondevik selv vist til. Hans egen onkel Kjell Bondevik var aktuell som statsminister etter Borten-regjeringens fall i 1971 uten at han var innvalgt på Stortinget. Det var for øvrig denne Bondevik som ble «djupt såra og vonbroten» da regjeringsplanene gikk i vasken.
Dagsavisen lørdag