LO-nestlederen ber Mæland snu om Color Line

700 sjøfolk står i fare for å miste jobben dersom næringsminister Monica Mæland (H) får gjennomslag for sitt forslag om å tillate Color Line å flagge ut sine to Kiel-ferjer.

Det får påtroppende LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til å reagere.

– Dette er å ofre norske sjøfolk for å gi selskapene mulighet til å bruke billig utenlandsk arbeidskraft, sier Gabrielsen.

Les også: Flere ledige etter tiltakspakken

Ber Mæland snu

Mæland sendte forrige uke et forslag på høring om å myke opp regelverket for skip som seiler under internasjonalt flagg. Med forslaget får Color Line, som i dag er norskregistrert (NOR), tillatelse til å registrere seg i det internasjonale skipsregisteret (NIS). Dermed får rederiet også lov til å ansette utenlandsk mannskap på lokale lønnsvilkår. Tidligere har det vært et krav om at passasjerskip som går i fast rute mellom en norsk og en utenlandsk havn, eller mellom nordiske land, ikke kan være internasjonalt registrert. Kravet ble innført for å beskytte norske arbeidsplasser.

– Konsekvensen av at skip skifter flagg fra det norske ordinære registeret NOR til det norske internasjonale registeret NIS er at norske sjøfolk blir skiftet ut med utenlandsk mannskap på lavere lønn. Ofte er dette lønnsnivået på et så lavt nivå at borgere i Norge eller de øvrige nordiske landene ikke kan leve av det, sier Gabrielsen.

Han oppfordrer regjeringen til å trekke høringsforslaget.

– LO vil oppfordre regjeringen til å trekke endringsforslaget og i stedet gå i en dialog med ledelse og tillitsvalgte i selskapet om alternative løsninger for å beholde hele flåten på NOR-flagg, sier Gabrielsen.

Les også: Arbeidere i løse lufta

231 millioner i statsstøtte

I likhet med Norsk Sjømannsforbund (NSF) viser Gabrielsen til at Color Line i dag tjener godt på unntaket fra lotteriloven, som gjør at de kan ha kasinoer ombord, samt taxfreebutikker på ruter under 24 timer. I tillegg får Color Line refundert alle innbetalte skatter og avgifter knyttet til skipet gjennom den såkalte nettolønnsordningen. I 2013 utgjorde dette 231 millioner kroner.

– Sjømannsorganisasjonene har støttet de ulike ordningene under forutsetning av at de skaper og trygger norske arbeidsplasser. Det var også meningen med ordningene. Sjømannsforbundet påpeker helt riktig at knapt noen norske selskaper har så gode rammebetingelser fra staten som Color Line. Og derfor er det uforståelig at regjeringen nå vil legge til rette for at selskapet skal kunne bedrive sosial dumping på ferger i fast rute på norske havner, legger Gabrielsen til.

Color Line hevder på sin side at selskapet, på grunn av det høye lønnsnivået i Norge, har en konkurranseulempe på 150 millioner kroner året sammenliknet med skip som seiler under svensk og dansk flagg. Color Line krever derfor å få flagge ut. Alternativet er å flytte virksomheten til Danmark, kommer det fram i en rapport fra det såkalte fartsområdeutvalget. Utvalget ble satt ned av Mæland i 2014 som følge av at stadig færre skip seiler under norsk flagg. I høringsforslaget fra næringsministeren blir kravet delvis oppfylt ved at Color Line får flagge ut de to ferjene som går mellom Oslo og Kiel i Tyskland.

– Kunne mistet 2.500 sjøfolk

Gabrielsen mener næringsministeren har gått ut over enigheten i fartsområdeutvalget, hvor både LO og sjømannsorganisasjonene var representert.

– Departementets forslag presenteres som et omforent forslag i fartsområdeutvalget. Det stemmer ikke. Forslaget var støttet av et flertall blant utvalgets medlemmer, men Norsk Sjømannsforbund og LO var ikke en del av dette flertallet. Departementet har også endret forslaget til å favne mye bredere og derved berøre flere fergestrekninger. Dette går langt ut over den diskusjonen som ble ført i fartsområdeutvalget, sier Gabrielsen.

Det er ikke Mæland enig i.

– Vi fikk presentert et flertallsforslag fra utvalget. Alle var ikke enige i alt, men det var stor oppslutning rundt forslaget. Color Line har gitt klar beskjed om at deres alternativ er å flytte til Danmark. Da hadde alternativet vært å miste 2.500 sjøfolk, sier Mæland.

Les også: – Ledigheten har bitt seg fast

ESA åpnet sak mot Norge

Mæland begrunner selv regelendringen med at dagens praksis er i strid med EØS-avtalen. 9. februar 2016 åpnet EFTAs overvåkingsorgan ESA sak mot Norge. ESA mente at forbudet mot å la internasjonalt registrerte skip transportere passasjerer mellom Norge og utlandet, var i strid med bestemmelsen om fri bevegelighet av tjenester. I høringsbrevet skriver Mæland at regjeringen først var uenig i denne vurderingen, men at Nærings- og fiskeridepartementet i ettertid er «blitt gjort oppmerksomme på at en begrensning som knyttes opp mot bestemte landegrenser vil være svært krevende å forene med indre markedsregler.»

Ifølge Mæland er det kun snakk om en teknisk justering.

– ESA har vurdert ordningen vi har i dag som at den er i strid med EØS-avtalen. Fra norsk side har vi hevdet at vi er uenig, men først og fremst har vi vært opptatt av at vi ikke kan ha en situasjon der det er usikkerhet rundt en så viktig rammebetingelse. Den usikkerheten må vi fjerne, og det gjør vi vet å gjøre disse helt tekniske endringene. Her handler det om å redde arbeidsplasser, sier Mæland.