Vedum vil redusere statens strømprofitt

– Vi ønsker en annen regulering av strømnettet. Vi må bort fra et sånn kontant- og betalingssystem som strømstøtten er, til å regulere på en annen måte.

Det sier Trygve Slagsvold Vedum til Dagsavisen, etter at han onsdag la fram Sps plan for mer nasjonal kontroll over kraftpolitikken.

Et av grepene Sp nå ønsker å ta, er å innføre «Norgespris» på 40 øre/kWt før merverdiavgift, også for nærings- og organisasjonslivet.

Sps tidligere regjeringspartner Ap lanserte «Norgespris» for husholdninger og fritidsboliger, etter at Sp forlot regjeringssamarbeidet. Det eksisterer i dag tilbud om en fastprisavtale på strøm for bedrifter.

– Når vi nå også ønsker å inkludere næringslivet i dette, vil det gjøre at vi må styre norske kraftmagasiner på en annen måte, for å sikre at vi har kapasitet også i vintermånedene til å kunne forsyne strøm, sier Vedum og legger til:

– Vi mener strømsystemet slik det er i dag er altfor spekulasjonsutsatt. Derfor ønsker vi også å ta mye tydeligere politisk styring over Statnett og Statkraft, og gjøre disse til selskaper som ikke har som mål å skape mest mulig profitt over tid.

Les kommentar: Super-Jens skal redde en falmende Jonas til igjen å bli super

To kategorier

I dag deles statlig eide selskaper inn i to kategorier. Forskjellen mellom kategori 1 og kategori 2 på statlige selskaper i Norge ligger i statens formål med eierskapet og hvordan selskapene skal styres:

• Kategori 1-selskap: Staten eier disse selskapene primært for å oppnå forretningsmessig avkastning. Eksempler er Statkraft, Equinor og Telenor.
• Kategori 2-selskap: Staten eier disse selskapene fordi de skal bidra til å oppfylle bestemte samfunnsoppdrag eller sektorpolitiske mål, som ikke nødvendigvis kan oppnås av markedet alene. Eksempler er Avinor, og Vinmonopolet.

Vedum og Senterpartiet ønsker å føre Statkraft over i kategori 2 som en del av det å ta tilbake nasjonal styring over kraftpolitikken.

– Statkraft har som formål å ha høyest mulig avkastning over tid, som del av at det er et kategori 1-selskap. Vi ønsker at det skal ha et større sektorformål, at målet er at det bygges ut mer vannkraft i Norge, og at man prioriterer prosjekter hjemme i Norge, sier Vedum som også vil gjøre Statnett om til et direktorat som en del av kraftplanen.

– Statnett som i dag styres som et foretak, ønsker vi at skal bli et eget direktorat direkte under Energidepartementet, og at det blir en tydelig politisk vurdering av hvilke kraftlinjeutbygginger vi skal ha. Det skal også bidra til å kunne finansiere dyre prosjekter som utbygging i Finnmark over statsbudsjettet, sier Vedum.

Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)

– Utrolig underdanig holdning

Gjennom EØS-avtalen er Norge med i EUs indre energimarked. En rekke av EUs direktiver og forordninger på energiområdet, og tilstøtende områder som klima og forskning, blir innlemmet i EØS-avtalen. Den setter rammevilkårene for samarbeidet på energiområdet.

Energiunionen og tilhørende endringer av energiregelverket i EU berører Norge både fordi EU er vår største handelspartner på energiområdet og fordi regelverket EU utvikler i stor grad tas inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen, skriver Energidepartementet på sine sider.

– Vil konkurransereglene vi er bundet av gjennom EØS-avtalen tillate det du ønsker å gjennomføre?

– Vi mister stadig mer og mer makt over kraftpolitikken vår til EU. Jeg mener at kraftpolitikken i Norge skal styres av folkevalgte i Norge, som kastes i valg. Er man uenig med meg, så kan man kaste meg i valg. Vi lever i en norsk virkelighet. Det er vår prinsipielle motstand mot å knytte oss mer til EU, sier Vedum.

– Kritikerne dine peker på at motstanden mot å innføre EU-direktiver merkes i EU, og at det ikke er noen selvfølge at Norge får beholde EØS-avtalens tilganger slik den er i dag. Hva sier du til det?

– Det er en utrolig underdanig holdning til EU som jeg reagerer på. Norge leverer nesten en tredel av EUs gass, vi er en stor eksportør av fisk, vi har alt å tjene på å handle med hverandre. Spørsmålet her er hvilke områder vi skal gi fra oss politisk styring, og politisk kontroll, sier Vedum og legger til:

– Vi leverer rundt hundre ganger så mye gass som strøm til EU. På kraftmarkedet mener vi at vi skal ha nasjonal kontroll. I kraftutvekslingen vi har med EU er det gassen som betyr noe. Vi skal fortsatt ha kraftutveksling, men vi må styre på en annen måte.

Les også: Hedvig Montgomery: – Foreldre snoker på barna sine (+)

– Må forholde seg til realitetene

I en disputt med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om norske og europeiske strømpriser endte energiminister Terje Aasland (Ap) med å be om at man forholder seg til virkeligheten.

– Norge hadde lavere priser enn de europeiske landene i 2024. Vi fikk prisene ned, og prisene er på vei ned i tida framover. Det er viktig at man ikke oppkonstruerer situasjonen og forholder seg til realitetene, sa energiminister Terje Aasland til slutt i sitt svar til Vedum, skriver NTB.

Energiministeren har ved flere anledninger før regjeringsbruddet ytret seg kritisk om folk som fremmer feilaktige påstander i debatten om EU-direktivene som førte til at Senterpartiet forlot regjeringen.

Onsdag ba Aasland nok en gang om at man «forholder seg til realitetene» når man deltar i strømdebatten.

Les også: «Min middag med André»: Vekker appetitten etter mer (+)

Vil ut av Acer

Like etter pressekonferansen i Vandrehallen la Vedum fram sju forslag i stortingssalen, alle med flere underpunkter.

Blant annet vil Senterpartiet:

• At oppgradering av sentralnettet skal betales over statsbudsjettet, i stedet for at strømkundene får regningen i nettleien.
• Gjøre Statnett om fra et statsforetak til et direktorat.
• Tvinge Statkraft til å bygge ut mer vannkraft.
• Melde Norge ut av EUs energibyrå Acer, og si nei til hele EUs fjerde energimarkedspakke.
• Starte forhandlinger om sterkere kontroll av eksporten via kraftkablene til England (North Sea Link) og Tyskland (Nordlink).
• Strupe utvekslingskapasiteten gjennom utenlandskablene ved høye strømpriser * stanse ytterligere elektrifisering fra land * ikke åpne for bygging av nye utenlandskabler, verken i offentlig eller privat regi.

Videre foreslår Senterpartiet å fjerne elavgiften helt over tid.

– Det tjener både næringslivet og privatpersoner på. Elavgiften har egentlig bare ett formål i dag, og det er å ta penger inn i statskassen, sier Vedum.

– Fjerning av elavgiften er en av få måter å redusere strømregningen på som treffer bedrifter, og som ikke utfordrer EØS-avtalen rettslig, påpeker Senterpartiet i sitt forslag.

Elavgiften tilsvarer rundt 2.800 kroner i året inkludert moms for en gjennomsnittlig husstand, ifølge partiet.

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb

Les også: Russlands ekspresident etter nytt angrep: – Et konsept som virker