Innenriks

– Disse er Norges dårlige samvittighet

Flere hjelpeorganisasjoner melder allerede nå om økt etterspørsel etter hjelp til å feire en verdig jul.

– Det er vel tredje året på rad at jeg spør om hjelp til jul, forteller Rune Levi (49).

Han er en av de som har søkt om å få hjelp til jul fra Frelsesarmeen i Tønsberg.

– Jeg ønsker bare hjelp til litt ekstra. Det kan være mat eller røyk, noe jeg kan kose meg med litt ekstra i jul. Julegaver pleier det ikke å bli noe av, men det hadde vært litt kult med gaver i år, sier han.

Levi bor i et bemannet bolig i Færder kommune. Da Levi var 33 år gammel var han uheldig og havnet i et dykkerulykke som gjorde at han ikke kunne jobbe lengre.

– Livet før det var veldig fint. Jeg jobbet som taktekker, men etter ulykken kunne jeg ikke jobbe lengre, forteller han.

Nå mottar Levi trygd, og sitter igjen med 2000 kroner i måned etter at han har betalt det nødvendige, forteller han, og påpeker at han er veldig takknemlig for hjelpen han har mottatt fra Frelsesarmeen.

Rune Levi (49)

En annen som har tatt turen til Frelsesarmeen er Faradj Muhammed, som opprinnelig er fra Libya. Han bidrar som frivillig i Frelsesarmeen, samtidig som han selv har behov for hjelp fra de. Muhammed er også en av mange som allerede har søkt om hjelp til jul fra Frelsesarmeen.

Behovet er der i jul, men også i juli. Det kan oppleves like kaldt og stå utenfor et fellesskap i juli måned som i jul.

—  Thomas Mackinnon

– Jeg har ikke opphold i Norge ennå, som betyr at jeg ikke kan jobbe. Men jeg vil bidra så mye jeg kan, og derfor hjelper jeg til her. Samtidig som jeg får hjelp herfra selv. Det hadde vært fint å få gitt julegaver til barna i år, det er derfor jeg har søkt om julehjelp, forteller Muhammed.

Les også: Anmeldelse: NRK-serien «Oro jaska» er et ungt skrik mot stillhetskulturen (+)

Faradj Muhammed


Muhammed tilhører en gruppe mennesker som stadig blir vanligere å se i køene for mat eller julehjelp, nemlig barnefamilier. Det forteller Thomas Mackinnon, daglig leder i rusomsorgen i Tønsberg Frelsesarmeen.

– Jeg sjekker tall hver dag. I dag så jeg at vi har en økning på 43 prosent av barnefamilier som spør om hjelp til jul, sammenlignet med samme tid i fjor, forteller han, og legger til noe han mener er viktig å huske:

– Behovet er der i jul, men også i juli. Det kan oppleves like kaldt å stå utenfor et fellesskap i juli måned som i jula.

Mackinnon sier videre at Norge er et tillitssamfunn, og at tillit fungerer helt fram til det ikke fungerer lenger.

– Det er jo en ferskvare. Behov for at man får hjelp til å fylle opp kjøleskapet i Norge. Ja, i Tønsberg i 2024, det er jo et paradoks.

Mackinnon påpeker på at noe av det viktigste de gjør er å støtte mennesker i en vanskelig situasjon. Det kan være folk som jobber i lavtlønnede yrker som de stadig ser flere av eller en som står i et vanskelig samlivsbrudd.

– Da kan vi være der og støtte dem på veien i en viss periode, slik at de kommer over til den andre siden. Det er ikke farlig at det blåser opp, men det er jo farlig hvis man på veien kjenner at man ikke har tro på at man kan komme over på den andre siden. Det er kjempefarlig, og det blir med det for oss som samfunn kjempeviktig at vi beholder dette tillitssamfunnet. Da må vi ikke ha for mange som står i matkø. Det skaper ikke trygghet, og det skaper ikke tillit. Vi får jo en relasjon til de som kommer til oss og det er ikke kun mat de er ute etter, men også et fellesskap.

Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)

Thomas Mackinnon

– Svaret er politisk

Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, sier at gjennom dyrtiden har de generelt opplevd et økende behov for hjelp, og det er nok tilfelle for julen også.

– Det har blitt stadig mer krevende å ha økonomi til å servere barna middag, og sørge for varme i huset. Sifo har regnet ut at en familie må bruke 33 prosent mer på mat nå enn for tre år siden. Det regnestykket gir et svar til, at enda flere får problemer, sier hun og legger til:

– Ja, i Kirkens Bymisjon er vi bekymret. Nå skal vi inn i den første julen etter et helt år med det høyeste nivået på renten siden den begynte å stige. Sammen med prisstigningen på alt vi trenger, er situasjonen alvorlig. Svaret på den er politisk. Vi vet at sosiale stønader ikke er til å leve av. Det er noe vi som samfunn ikke kan leve med.

Hvambsal påpeker at en vanskelig økonomi gjør at det ikke bare utfordrende å kjøpe helt nødvendige ting; det kan også gjøre noe med den psykiske helsen, og å fungere sosialt. Det gjenspeiles i en endring de ser, nemlig at stadig flere ønsker å delta i aktiviteter. Det er noe de både arrangerer, og låner ut utstyr til. På deres skattekammer kan folk låne gratis skøyter og ski og annet for gode romjulsopplevelser.

– Til jul skal vi invitere til å være sammen, for det trenger vi mennesker. Så vi kommer til å åpne dørene og invitere til julemiddag rundt om i landet. Det er for tidlig å si noe om antall nå, men gitt tøffe tider, er det nok mange som skal møtes i et varmt fellesskap hos oss, sier hun.

Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)

Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

I verdens rikeste land

– Jeg representerer jo de som jeg kaller for Norges dårlige samvittighet, sier generalsekretær i Stiftelsen Rettferd, Tor Bernhard Slaathaug.

Han er også administrator i Facebook-gruppa «Opprør mot Fattigdom», som før het «Hjelp til jul».

– Hvis vi sammenligner fjoråret med førjulstiden så langt, så ser vi et bilde som er mer komplekst. Det jeg ser i Facebook-gruppen vår er et større trykk. Det er flere som spør om bistand. Og det vi opplever som er annerledes fra foregående år er at det er faktisk flere forespørsler om hjelp til hverdagsting, forteller han.

Med hverdagsting mener han rett og slett mat og klær og annet som man trenger for å få hverdagen til å gå rundt.

– Dette er jo en indikator som gjør meg bekymret, sier han.

Slaathaug er også bekymret fordi at i mange av henvendelser står det at flere har prøvd å få hjelp fra flere frivillige organisasjoner, men at det er for stor konkurranse om hjelpa.

Les også: Hun kan bli Oslo-biskop: Mange spør om Sunniva Gylver vil be for dem (+)

Generalsekretær i Stiftelsen Rettferd, Tor Bernhard Slaathaug.

– Det viser jo at det er mange om beinet på de tiltakene som er. Og at konkurransen er stor dem imellom. I gruppen vår har tonen mellom medlemmene blitt røffere. Jeg ser det som at det er stor konkurranse om de ressursene og tiltakene som er. Og det skaper jo enda mer bekymring. Er det da vi skal dra den “i verdens rikeste land”?

Slaathaug mener at det er vondt å se hvordan velferdssamfunnet i Norge har blitt. Helt ordinære mennesker ser ut til å i større grad synliggjøre at man sliter.

– Jeg tror det dessverre også er en indikator på at det er mange flere som trenger hjelp, fordi når folk først går til det skrittet og ber om hjelp så er det et langt skritt å ta. Det å ikke ha nok, i et rik land som Norge blir fort synlig, fordi et flertall har det veldig bra, sier han.

Og økningen av forespørsler er et tydelig signal på at langt flere i befolkningen sliter, sier Slaathaug.

– Det er det som skremmer meg ganske kraftig.

Slaathaug påpeker, som andre organisasjoner har gjort, at den bufferkontoen flere hadde, gikk tom under koronapandemien. Nå er man midt oppi en dyrtid som har vart ganske lenge, og selv om regjeringen har kommet med tiltak, så ser det ikke ut som det har virket fordi køene vokser bare. Han mener at nå må regjeringen også styrke hjelpeorganisasjonene.

Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»

Les også: 18 prosent er bekymret for om de har råd til julefeiring

Les også: Mimir: – Du er ikke automatisk en dårlig forelder fordi du har dårlig råd


Mer fra Dagsavisen