---
5
TV-DRAMA
«Oro jaska»
Serieskapere: Silje Bürgin-Borch og Vegard Bjørsmo
6 episoder
NRK TV og NRK1
---
«17 år i Karasjok, hvem hadde ikke mistet livsgnisten av det. Karasjok fucking suger», sier Elli Anne, den 17-årige hovedpersonen i NRKs nye ungdomsserie «Oro jaska».
Serien som er lagt til Karasjok, gir et troverdig bilde på tenåringstilværelse og brytninger i et miljø langt unna Oslo-gryta. Den er drivende fortalt, om enn med noen litt opplagte dramatiske knagger underveis, men målet er å formidle tanker og situasjoner knyttet til en tung og vond tematikk, med allmenne berøringspunkter som vil være relevante uansett hvor man kommer fra og hvilket miljø man vokser opp i.
Den er blitt kalt en samisk «Skam», med henvisning til den banebrytende NRK-serien for noen år tilbake. «Oro Jaska» har mange av de samme kvalitetene, og berører flere av de samme temaene. Om tabubelagte overgrep og intoleranse og hvor homofili ikke er akseptert.
Fotoentusiasten Elli Anne (Kátjá Rávdná Broch Einebakken) er ute i vinterværet med kameraet da hun blir vitne til at skolens kuleste gjeng, Issát og de andre gutta som kjører scootercross, jager en jevnaldrende. På tross av sin egen leveregel – «unngå folk» – griper hun inn. Episoden blir et lite forvarsel på at bygdemakt, overgrepsfortielse, fordommer og identitetstvil ligger som strukturelle verkebyller under en vinterblendende overflate.
Elli Anne er en outsider av egen vilje. Hun er ikke interessert i festing. Guttene er idioter, de andre jentene overfladiske, og kort sagt kan hun ikke komme seg fort nok fra bygda. Det endrer seg da en ny jente begynner på skolen, Sajje (Estrid Gustafsson-Fjellheim) som kommer fra Stockholm, utadvendt og kul og som vil henge med Elli Anne.
Les også: «Tre menn til Vilma» er en velspilt dramakomedie basert på romanen av Gudrun Skretting
Sajje overtaler Elli Anne til å bli med på fest hvor også Issát kommer. Han er Finnmarks beste i scootercross og vinner han det kommende KaraX-løpet, venter trolig en internasjonal karriere i USA. Alle jentene, blant dem Lena (Maret Aile Gaup Beaska) som er søsteren til en annet scooter-talent, Lemet (Ole-Gabriel Buljo), vil være sammen med Issát.
Men det er Elli Anne som under en real fyllekule ender på et rom med Issát. Når hun våkner morgenen etter er hun full av blåmerker, har blackout og skjønner at noen har forgrepet seg på henne. Hun vil ikke anmelde, men hun tar bilder av merkene på kroppen. På skolen sprer Lena og de andre jentene raskt rykter om at Issát og Elli Anna har ligget sammen. Men Elli Anne behøver svar. Hva skjedde på festen? Har hun blitt voldtatt mens hun sov? Og hvorfor er Issát som uberørt av det hele?
«Oro Jaska» er dramatisert nærmest som en thriller. Ryktene sprer seg som med vinden og bygdedyret reiser seg og snur seg mot Elli Anne i stedet for mot en eventuell overgriper. Hun fryses ut av både voksne og jevnaldrende. Ingen vil tro at Issát kan ha gjort noe sånt. Han er bygdas stolthet, og dessuten er det sikkert bare Elli Anne som er lettkrenket eller «laus». Uansett hva hun sier og gjør, synker hun dypere ned i myra og sannheten blir vanskeligere og vanskeligere å få fatt på.
Les også intervju med Ella Marie: – Vår generasjon samer er den stolteste på mange hundre år
«Oro jaska» betyr «hold kjeft», og det er nettopp det dette handler om, en betent stillhetskultur. Et uttrykk som handler om å tie i hjel overgrep og mishandling i et lite samfunn der alle kjenner alle og de personlige omkostningene er store for alle parter. Sannheten har dårlige kår når folk beskytter hverandre på tvers av generasjonene.
Det gjelder ikke bare overgrep, men også andre sosiale strukturer, som lav toleranse for homofile og undertrykkelse av andre som faller utenfor når klasseforskjeller og makt måles etter tradisjoner og rikdom. Her kan vi se John Savio-trykk på veggen og Beluga-kaviar på bordet, noe som slett ikke er for alle i en bygd som Karasjok.
Les også: Lykken er skjør og bakteppet mørkt i den tredje og avsluttende sesongen av «Lykkeland» på NRK
Det er et sterkt lag som står bak serien, inkludert en rekke unge talenter fra de samiske musikk- og kunstmiljøene. Silje Bürgin-Borch og Vegard Bjørsmo er serieskapere, førstnevnte med allsidig produksjons- og regibakgrunn, sistnevnte med førstehånds kjennskap til miljøet som beskrives. Bjørsmo som spiller rollen som Issát, er selv fra Karasjok, og hans rollefigur Issát er neppe så fjernt fra de opplevelsene han selv hadde for ikke mange år tilbake.
De har ytterligere hjelp fra 20 år gamle Eila Marie Engkvist Mutoka og den prisbelønte forfatteren Kathrine Nedrejord. Og skuespillerne aksler det hele med stor troverdighet, særlig sårbarheten, skamfølelsen og den ulmende kampviljen Kátjá Rávdná Broch Einebakken gir Elli Anne, mens Vegard Bjørsmo i denne serien står fram som et karismatisk multitalent.
Bjørsmo er også medprodusent og sentral for filmens musikkspor, som foruten Vetle Junkers filmmusikk består av kontemporære samiske poplåter fra Bjørsmo selv og fra andre yngre samiske artister som Ella Marie, Katarina Barruk og selvsagt Maret Aile Gaup Beaska, artisten som spiller Lena i filmen. Serien henter krefter både foran og bak kamera fra det samiske miljøet i Finnmark og Karasjok spesielt, og typetegninger, språk og slang skaper stor troverdighet.
Les også: Teaterforestillingen «Ædnan» åpner et nytt nasjonalteater på storslått, men forutsigbart vis
Det autentiske ivaretas på den yngre generasjonens egne vilkår, og dermed får vi en samisk serie som styrer unna mange av de ellers opplagte identitetsmarkørene som vi ellers har sett mye av i den nye bølgen av samiske filmer og serier. Vi går vi inn i et hverdagslig ungdomsmiljø hvor reindrift og beite- og klimakamp eller politiske kampsaker ikke får en framtredende plass, selv om det er der. For eksempel har Sajje det samiske slagordet for stolthet, ČSV, prentet på jakkeryggen.
«Ora jaska» blir dermed nok en brikke i en historisk stor historiefortelling om det samiske innenfor film og TV. I kjølvannet av kinofilmer som «Sameblod» og «Ellos eatnu – La elva leve», har vi sett TV-serier som «Vi lover et helvete» og filmer som Netflix’ «Stjålet» og «Eallogierdu – Tundraens voktere», mens enda flere er på vei.
I «Ora jaska» handler det om skolehverdag, festing, forelskelse, det å finne sin egen identitet og stå opp for hvem man er, og hva man tror på. For ikke glemme scootercross formidlet med action og eksplosiv filming. Men under det hele også fordommer, mobbing av skeive, diskriminering ut fra etnisitet og kjønn og en ukultur hvor overgrep og voldtekt ikke blir snakket om. Teamene er allmenne og generasjonskløftene er voksende, det hele en del av de utfordringene et lite samfunn, også hvor det samiske utgjør majoriteten, står overfor, og som her skildres på sjangerens og målgruppens premisser.
Serien er utstyrt med alle de varselplakatene, nød- og hjelpenumrene som er relevante, også fordi vekten av tematikken og de sosiale mekanismene i forlengelsen av overgrepet står sentralt gjennom seriens seks episoder.
