BERGEN/OSLO (Dagsavisen): Turister og bergensere står side om side i den lange køen foran luken til pølseboden Trekroneren. Om sommeren tar køene aldri slutt og pølser dunkes ut i ett bankende kjør. Men selv på en kald novemberdag stimler kundene seg tålmodig sammen for å få en pølse i brød, eller hotdog, som det heter på bergensk.
– Vanligvis er det ikke så mange her på denne tiden av året. Det er i turistsesongen mellom april og oktober at det virkelig koker her, sier daglig leder Dag Jellestad.
– Nå er det nesten avslappende å jobbe her, supplerer pølseselger Aleena Jansen.
Pilene rett i været
Men det er ingen grunn til panikk om det går litt tregere i vinterhalvåret. For inntjeningen om sommeren gjør at den lille pølsebodens økonomi flyr – og vel så det.
Fra midten av 2000-tallet hadde Trekroneren en årlig omsetning på rundt millionen, noen år litt mer, noen år litt mindre. Da besto klientellet for det meste av bergensere på vei hjem fra byen.
Les også: USAs «spåmann»: – Jeg tok feil
Men fra 2021 begynte pilene brått å peke oppover, viser regnskapene. Plutselig omsatte de for 4,4 millioner. Året etter økte det til 9,3, og i fjor kunne Jellestad notere ny rekord på 15 millioner kroner. Det er en økning på utrolige 1.400 prosent fra 2020. Og bare tre millioner unna Michelin-restauranten Lysverket, som i fjor omsatte for 18 millioner.
– Ja, 15 millioner er mye på kort tid, men vi har også mye utgifter, påpeker han.
Årsresultatet har også mangedoblet seg, og er for første gang sekssifret - på 2,2 millioner.
Verdensberømt
Og det hele skyldes eksponering i sosiale medier som TikTok og Instagram. Bare søk på #trekroneren eller #3kroneren på Instagram og se de endeløse radene med pølsebilder. Reinsdyrpølse med sprøstekt løk og tyttebærsaus i monitor.
Den 78 år gamle pølseboden i Kong Oscars gate er blitt et verdensberømt landemerke for turistene, som enten har oppdaget den på sosiale medier, lest anmeldelser på Tripadvisor eller blitt tipset om stedet av andre.
– Vi deltok på en guidet rundtur i sentrum og ble anbefalt av guiden å stikke innom her for en reinsdyrpølse, sier malaysiske Nelita og Billie.
De to har kjøpt en svær pølse på deling.
– Vi var redde for at vi ikke ville like den, så vi deler. Men den er jo kjempegod, sier Nelita og jafser i seg godsakene.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Færre og færre
Det er etter hvert blitt få andre i bransjen som Trekroneren kan sammenligne seg med. Siden storhetstiden på 1980-tallet har frittstående pølseboder blitt forsvinnende få i Norge. Nå selges hotdogene mest i kiosker eller bensinstasjoner. Og Ikea. Men noen få holder fortsatt stand, som ikoniske Syverkiosken i Maridalsveien i Oslo.
Også den har nytt godt av oppmerksomhet i sosiale medier, og nå senest som kulisse i NRK-serien «Hjerte til hjerte». Det hjelper også på med gode omtaler fra kjendiser som Oskar Westerlin og Aksel Hennie.
Eier Erlend Dahlbo vil ikke røpe hvor mye han omsetter for, men sier det går svært godt.
– Jeg har opplevd at det har vært en oppsving av unge som kommer hit. Og særlig om sommeren er det mye folk her. Da kan de stå i kø i 15 minutter. De faste kundene synes det er litt slitsomt akkurat det, da, sier Dahlbo og ler.
Men han tror ikke suksessen ene og alene skyldes sosiale medier.
– Vi har et mye bedre produkt enn pølsene man får på bensinstasjoner. Kundene her er mer bevisste på hva de vil ha, slår han fast.
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
– Viktig å bevare
Mens Trekroneren i Bergen tilbyr 22 ulike pølsetyper, holder Syverkiosken seg til wienerpølser. Dahlbo har gjort det til en kunst å trekke dem på sin egen måte.
– Kraften i pølsevannet er etter egen oppskrift. Og det er viktig at wieneren blir trukket på en ordentlig måte, med færre pølser i pannen, så de alltid er nytrukne når de serveres, forklarer han.
Stamkunde Maximillian Schnell har akkurat fått en pølse med lompe i hånden når Dagsavisen spør om en vurdering.
– Den er god og varm, og ser estetisk ut, som en god pølse. God knekk og bra smak, sier han flirende, før han legger til:
– Det er viktig å bevare steder som det her. Det er derfor jeg støtter det.
Foreslår fornying
For som nevnt har pølseboder blitt et sjeldnere syn. Mathistoriker Christopher Sjuve forteller at pølsevognene ble brakt til Oslo av danske Charles Svendsen Stevns for rundt 100 år siden. Senere startet han opp i København også, og ble dømt nord og ned i datidens aviser. Nå er pølsevognene nærmest blitt et symbol på den danske hovedstaden, med en på «hvert gatehjørne», mens i Norge har det altså gått motsatt vei. Ifølge Store Norske Leksikon er det bare en håndfull igjen i hele landet.
Det er synd, mener mathistorikeren, men:
– All mat har sin storhetstid, men den kommer ofte tilbake igjen. Burgerkjedene og food-trucks har nok vært med på å fortrenge pølsebodene. Jeg tror ikke pølse i brød dør helt ut, men kanskje den har fått et litt urettferdig stempel som usunn. Kanskje pølsen trenger å gjenoppfinne seg selv, kan hende som litt grønnere og sunnere, foreslår Sjuve.
Samtidig er han mektig imponert over særlig Trekroneren, som han selv ofte besøkte under studietiden i Bergen.
– 15 millioner, altså. Det sier noe om forretningssansen til de som driver den, og også om pølsemiljøet i Bergen.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– Vanskelig å forsvare
– Hva tenker du om at Trekroneren er oppe og nikker med gourmetrestauranten Lysverket?
– Ja, det er nesten vanskelig å forsvare, men jeg unner dem suksessen. Pølsene kombinert med sosiale medier er en uslåelig kombinasjon, åpenbart.
Det har ikke alltid vært vind i seilene for den 78 år gamle pølseboden. Tidligere i år måtte den stenge og pusse opp etter en brann i nabobygget. Og i 2019 sto den i fare for å bli revet etter at Bergen kommune oppdaget at den hadde drevet uten nødvendige tillatelser i 70 år. Kommunen konkluderte imidlertid at den bergenske institusjonen fikk bestå, kunne Bergens Tidende melde.
Les også: Pølsebua som består
Les også: Pølsebua, pølsebua, hvor har du gjort av deg?
Les også: Kiosken har klart seg gjennom flytting og nedgangstider – så kom koronaen: – 30–40 prosent nedgang
