SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski virket opprørt på Stortingets talerstol etter at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hadde lagt fram statsbudsjettet for forsamlingen mandag.
Vedum hadde nettopp sagt at han så fram til videre samarbeid med regjeringens foretrukne budsjettpartner, SV, men da svarte Kaski:
– Finansminister Vedum snakker om et godt samarbeid, men det samarbeidet blir jo litt vanskeligere når det skal være SVs ansvar å sørge for at Norge tar ansvar internasjonalt for å nå bistandsprosenten, og for å nå våre klimamål, som vi har forpliktet oss til. Da velger vi aktivt å ikke bruke de store summene av penger vi har til å omstille Norge. Det mener jeg er uansvarlig, sa Kaski, la til:
– Jeg ser en finansminister som sitter der og er fornøyd med dette budsjettet. Men dette er langt fra godt nok.
SV mer kritisk
Når statsbudsjettet har vært på høring og SV har fått lagt fram sitt alternative budsjett, er det tid for reelle forhandlinger mellom finanspolitikerne i SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Stortinget.
Trolig starter disse forhandlingene tidlig i november. Dette er fjerde gang SV forhandler om budsjettet med Støre-regjeringen, og de to partene har blitt enige hver eneste budsjetthøst. Men i år virker SV i utgangspunktet mer kritisk til regjeringens prioriteringer enn vanlig. Partiet syns det blir altfor lite penger til klima og grønn omstilling, og reagerer på at Norge ikke når sitt bistandsmål på en prosent og kutter i antall kvoteflyktninger til bare 200. De mener mennesker på flukt, klima og natur er taperne i regjeringens budsjettforslag, og at regjeringen ikke gjør nok for å få ned de økonomiske forskjellene mellom folk.
SV er også lei av at det blir de som hvert får ansvar for å få inn mer penger til sosialpolitikk, bistand og klima.
– Jeg kan ikke forstå at en regjering som har sagt i Hurdalsplattformen at vi skal ha en prosent som skal gå til bistand, som har sagt at vi skal nå klimamålene, og som sier hele tiden sier at forskjellene skal ned, at de ikke gjør mer for det selv. De kan ikke overlate til SV å løse de oppgavene, sier Kaski til Dagsavisen.
Les også: Statsbudsjettet: – Regjeringen har oversolgt løftene sine
– Dyrere å være sjuk
Heller ikke resten av venstresiden er helt fornøyd med regjeringens forslag til statsbudsjett.
– Regjeringen virker idéfattig når det gjelder å utvikle velferdsstaten og mangler handlekraft mot de store og økende forskjellene, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i en e-post til Dagsavisen.
– Vi ser at skoler, barnehager og eldre går for lut og kaldt vann ute i kommunene, med for få ansatte til å sikre omsorg og opplæring. Budsjettforslaget gir også mindre penger til statlig tannhelse, sier hun.
– Det blir dyrere å være sjuk, når regjeringen igjen foreslår å øke egenandelstaket på helsetjenester mer enn prisveksten i samfunnet ellers. Det vi trenger nå er en langtidsplan for velferden, som sikrer bedre og billigere velferdstilbud for folk, mener Rødt-lederen.
Les også: – Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark
– Ubehagelige kutt
På høyresiden er man heller ikke imponert over forslaget til statsbudsjett, det siste budsjettforslaget før stortingsvalget i 2025. Høyre-leder Erna Solberg, som kan bli regjeringssjef igjen om de borgerlige vinner valget, sier til Dagsavisen at hun ville levert et annerledes budsjett om hun var statsminister allerede nå.
– Jeg ville prioritert mer reelle skattelettelser for folk, og mer fokus på å øke verdiskapningen i norsk økonomi. Den største utfordringen med dette budsjettet er at det ikke stimulerer til fremtiden, sier Solberg til Dagsavisen.
Hun mener at dette er et budsjett som ikke gir folk flest bedre økonomi.
– Det gjør det ikke, lønnsoppgjøret ga mange bedre økonomi, men det er også avhengig om vi klarer å få renten ned, om folk skal få bedre økonomi. Dette budsjettet bidrar ikke til rentenedsettelse, sier Solberg til Dagsavisen, og legger til:
– Den viktigste jobben til en finansminister er å bruke penger på en forsvarlig måte. Vi må kunne betale de regningene Støre-regjeringen påfører oss. Alternativet er at våre barn og barnebarn må gjøre store og ubehagelige kutt i velferden eller øke skattene massivt. Dette er ikke et budsjett som ivaretar behovet for langsiktig vekst i økonomien, sier Solberg.
Les også: Eksperter: Statsbudsjettet kunne ha vært strammere
– Tvilsom effekt
Heller ikke Frp, som fort kan bli Høyres regjeringspartner om de vinner valget neste år, hyller Støre-regjeringens budsjettforslag. De mener at forslaget ikke vil få så mye å si for folks personlige økonomi.
– I verste fall må vi leve lenger med det høye rentenivået vi har, og at en rentenedsettelse må vente. Det gjenstår å se hvordan dette budsjettforslaget vil påvirke prisstigningen, som i Norge fortsatt er veldig høy i europeisk sammenheng, samt hvordan det vil påvirke kronekursen.
– Hva er det regjeringen prioriterer som dere synes den ikke burde prioritere like høyt?
– De prioriterer en rekke klimatiltak som vi mener har en veldig tvilsom effekt på klimaet. Så ser vi at de legger inn en større andel kvotekjøp av klimakvoter. Det er positivt, og er også Frps politikk. Så der er vi fornøyd, sier Limi.
Les også: Midtøsten-ekspert: – Israel har ikke mange venner (+)
Trygghet en rød tråd
Når Kari Elisabeth Kaski skal lede budsjettforhandlingene på vegne av SV, blir hennes motparter Sps forhandlingsleder Ole André Myhrvold og Aps forhandlingsleder Tuva Moflag. Moflag sier til Dagsavisen at hun er klar for å forhandle med SV om budsjettet. Hun mener kritikken fra SV og andre opposisjonspartier er «gjenkjennelige på en dag som denne».
Selv mener hun regjeringens budsjettforslag er godt nok til at Ap kan trekke velgere på dette i året som kommer. Hun er fornøyd med den sosiale profilen og med satsingen på å få flere i jobb.
– Her mener jeg jo at vi både har et budsjett som omfordeler, og som satser på de som har minst i utgangspunktet, sier Moflag, som også er fornøyd med den sosiale profilen og med satsingen på å få flere i jobb, noe hun mener går rett i kjernen av det som er Aps politikk.
– Vi prioriterer folk med lave og middels inntekter med alt vi gjør, sier hun til Dagsavisen.
– Vi gjør dessuten en kraftig satsing på skole, og den røde tråden i budsjettet vårt er trygghet. Trygghet for helsen, med et sterkt sykehusbudsjett som skal bidra til å få helsekøene ned, et sterkt forsvarsbudsjett som skal bidra til å trygge oss, og så handler det også om styrking av politiet. Generelt legger vi fram et godt balansert budsjett, med en helt nødvendig satsing på Forsvaret og uten store kutt som vil være negative for folk.
Les også: – Vanskelig å forstå hvordan Israel skal leve videre i Midtøsten (+)