Innenriks

Mehl: – Dristig grep å kutte antall kvoteflyktninger

Under regjeringen Solberg tok Norge på det meste imot 3.000 kvoteflyktninger. I forslaget til statsbudsjettet for 2025, er dette redusert til 200.

– For Ap og Sp er det viktig at vi fører en streng og rettferdig innvandringspolitikk.

Det sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til Dagsavisen.

– Nå har vi mottatt historisk mange flyktninger fra Ukraina de siste årene. Det har vært en enorm jobb for kommunene og hele landet å ta imot og integrere dem, sier justisministeren videre.

De siste to og et halvt årene har Norge tatt imot 85.000 ukrainere. Men knappe én av tre ukrainske statsborgere i Norge er i arbeid. Andelen blant dem som ankom etter Russlands invasjon i februar 2022, er 25 prosent, ifølge NTB.

– Vi mener at vi må se kvoten av andre flyktninger i sammenheng med de som kommer fra Ukraina. Derfor har vi satt kvoten ned i flere omganger. Den var på toppnivå under Høyre og Frp i 3.000, nå reduserer vi ned til 200. Flyktningpresset på norske kommuner er stort, og dette er et dristig grep, sier justisministeren.

Ikke bundet av EU

– Hvordan kan dette grepet påvirke samarbeidet med FN og andre internasjonale samarbeidspartnere. Vil de ha aksept for at Norge kutter?

– Vi har dialog med mange partnere, men så er dette til syvende og sist en helhetlig beslutning den norske regjeringen må ta. Jeg er glad vi ikke er bundet av EU, for det aller meste, når det gjelder innvandringspolitikken. At vi selv styrer hvordan vi håndterer de ukrainske flyktningene, svarer Mehl og tilføyer:

– Vi har strammet inn på ordningen om kollektiv beskyttelse for ukrainere. Dette er også er en del av budsjettet, hvor vi avgrenser den, slik at ikke alle fra Ukraina får automatisk opphold. Det er med på å dempe presset på kommunene og integreringsapparatet.

– Regjeringen styrker justisfeltet

– Hvilke andre området styrker dette budsjettet justisfeltet på?

– Vi har en enorm satsing i «Gjengpakke 2», på politi, kriminalomsorg, skole, barnevern og kommunene. Vi må ha en bred innsats mot de kriminelle gjengene og mot ungdomskriminalitet. Vi må ta bakmenn, ta pengene og forebygge at kriminalitet får fotfeste blant våre yngste som skal ha en god oppvekst og konstruktivt liv, og ikke drive med narkotika og våpen, sier justisministeren.

– Mange nyutdannede politifolk får ikke relevant jobb. Gjør budsjettet noe for dem?

– Vi la fram «Gjengpakke 1» i mai, der lå det 1,8 milliarder kroner til ekstrabemanning av politiet for å snu kriminalitetstrenden. Politiet har hatt krevende budsjetter som resten av Norge, som følge av høy prisvekst og som følge av krigen i Ukraina. Vi ønsker å legge til rette for flere politifolk i jobb. De er nå på vei ut, og vi viderefører dette i budsjettet for 2025.

«Gjengpakke 2» inneholder i tillegg økte midler til å legge til rette for mer politi, mer til Økokrim og til politidistriktenes spesialkompetanse for økonomisk kriminalitet, forklarer ministeren.

– Det inneholder også midler til hurtigdomstoler. Samt til flere plasser i ungdomsfengsler, der vi ser at kapasiteten er spreng, sier Emilie Enger Mehl.

FN-sambandet: – Det kler Norge dårlig

– Det er skammelig at Norge som et rikt land med ressurser til å ta imot de flyktningene FNs høykommissær for flyktninger ber oss om. Dette har blitt nedprioritert år etter år. I 2024 har vi tatt imot 1.000, nå er det altså bare lagt opp til 200 neste år, dessverre. Det kler ikke et land som Norge.

Det sier generalsekretær i FN-sambandet, Catharina Bu, til Dagsavisen. Hun reagerer på at regjeringen ikke leverer på målet om å bruke én prosent av nasjonalinntekter til bistand.

Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet.

– Hva tror du gjør at regjeringen velger å kutte i bistand?

– Det er overraskende, all den tid Hurdalsplattformen sier at vi skal bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistandsmidler. Nå legger regjeringen opp til 0,92 prosent, til tross for at det er en verden som er mer farlig enn noensinne. Det er flere kriser enn noensinne, og de langsiktige bistandsbehovene er enorme. Dette kan se ut som en felle for SV, som igjen må ta kampen om å få prosenten opp til én prosent, mener Bu.

Les også: Statsbudsjettet: – Regjeringen har oversolgt løftene sine

Les også: – Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark

Les også: Eksperter: Statsbudsjettet kunne ha vært strammere

Mer fra Dagsavisen