Ingen endring av jurysystemet i Eurovision-finalen

– Som i fjor vil de nasjonale juryene og TV-seerne hver ha 50 prosent å si på utfallet av hovedfinalen, mens det kun er publikumsstemmer som avgjør hvem som går videre fra semifinalene, opplyser kringkastingsunionen EBU i en epost til NTB.

Finalen i Eurovision Song Contest går av stabelen 11. mai i Malmö.

I fjorårets finale ble vinnerlåten «Tattoo» fra svenske Loreen tildelt 243 poeng fra folkestemmene, mens folkefavoritten «Cha-cha-cha» fra finske Käärijä dro inn 376 poeng. På grunn av 340 fagjurystemmer til Sverige mot 150 til Finland stakk Sverige likevel av med seieren.

Ingen land ga Sverige makssummen på tolv poeng fra folkestemmene.

– Opprørsstemning

Da vinnerlåten ble klar, kunne man høre tilløp til buing i publikum i TV-sendingen.

Blant dem som reagerte sterkt på at folket ikke fikk bestemme, var Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn, som selv var i salen under finalen i Liverpool.

– Jeg mener det som skjedde i går, er en skandale. Nå må det være slutt på den juryordningen, sa Rotevatn til NTB dagen etter finalen.

– Stemningen i salen var det jeg kaller en opprørsstemning. Folk var sinte og irritert, og ga tydelig uttrykk for det, sa Rotevatn.

Strid om Israel

I forkant av årets Eurovision-finale i mai har den store kontroversen vært Israels planlagte deltakelse.

Søndag ble det kjent at Israel skal ha gått med på å endre teksten i sin deltakerlåt. Eurovision tillater ikke politiske tekster, og det israelske bidraget «October Rain» henviste til Hamas-angrepet mot det sørlige Israel 7. oktober.

Artister og musikerorganisasjoner i Norge og en rekke andre land har i opprop krevd at Israel utestenges fra Eurovision som følge av landets krigføring i Gaza, uansett hvilken låt de stiller med.

– Ikke-politisk

I en uttalelse til NTB understreker EBU-direktør Noel Curran at sangkonkurransen er ikke-politisk og en konkurranse mellom allmennkringkastere som er medlem i unionen.

– Vi vet at mange har tatt til orde for å ekskludere Israel fra årets konkurranse på samme måte som vi ekskluderte de russiske kringkasterne i 2022 etter invasjonen av Ukraina. Sammenligninger mellom kriger og konflikter er vanskelig, og som en ikke-politisk medieorganisasjon er det ikke vår oppgave, sier han.

– Brudd på reglene

Curran påpeker at de russiske kringkasterne ble utestengt fra EBU som følge av vedvarende brudd på medlemsforpliktelser og brudd på allmennkringkastingsverdier.

– Den israelske offentlige kringkasteren KAN oppfyller alle konkurransereglene for i år og kan delta som den har gjort de siste 50 årene, sier han.

Han peker også på at den israelske kringkasteren har en løsere tilknytning til staten Israel enn tilfellet er i Russland.

– Forholdet mellom KAN og den israelske regjeringen er fundamentalt forskjellig fra forholdet mellom de russiske kringkasterne og staten. Den israelske regjeringen har de siste årene truet med å stenge ned kringkasteren, sier han.

Les portrett med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss? (+)

Les også: Tysk general advarer Putin: – Vil bli slått av Nato

Les også: – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer