Trygdeoppgjør med bismak

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Trygdeoppgjøret for 2025 er klart: Regjeringen øker grunnbeløpet i folketrygden med 4,94 prosent – fra 124.028 kroner til 130.160 kroner. 

Med de nye satsene får uføre som bor med ektefelle eller samboer 303.143 kroner i året – en økning på 14.282 kroner. Enslige uføre får 329.175 kroner i året, altså 15.508 kroner mer enn før.

Regjeringen beskriver økningen som et løft for reallønnsvekst og trygghet for dem som står utenfor arbeidslivet. 

Men bak prosentene skjuler det seg en virkelighet mange uføre kjenner på kroppen: Trygdeøkningen holder ikke tritt med prisene, og i praksis svekkes levestandarden.

Det siste året har matprisene økt med 7,6 prosent, boligprisene med rundt 6,5 prosent, mens den generelle prisveksten er på 3,6 prosent. Selv med en økning på 4,94 prosent klarer trygdeytelsene så vidt å holde følge – særlig fordi de største og mest uunngåelige utgiftspostene, som mat, bolig og strøm, har steget mest. 

Mange uføre står derfor igjen med lavere kjøpekraft enn før, selv om trygden øker på papiret.

Ellen Merete har slitt med kroniske smerter og utmattelse i 15 år

For mange uføre blir situasjonen verre når inntektsgrensen for bostøtte ikke justeres i takt med trygdeøkningen. Flere risikerer nå å miste hele eller deler av bostøtten fordi den økte trygden gjør at de bikker over inntektsgrensen.

Dermed kan resultatet bli at man sitter igjen med like lite, eller mindre enn før, når man trekker fra tapt bostøtte og økte boutgifter. Denne systemsvikten undergraver hele hensikten med trygdeoppgjøret.

I 2024 la Forbruksforskningsinstituttet SIFO fram en rapport for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, der de vurderte satsene for økonomisk sosialhjelp. I rapporten konkluderte SIFO med at satsene er for lave til å sikre et forsvarlig livsopphold. 

Om Høyre vil ha færre uføre, bør de endre politikk

De anbefalte en økning og jevnlig justering av satsene, slik at de bedre speiler folks faktiske levekostnader.

Trygdeoppgjøret skulle gi økt kjøpekraft, men for mange uføre fungerer det ikke, og mange blir hengende stadig lenger etter. Skal regjeringen styrke tryggheten for dem som står utenfor arbeidslivet, trengs det mer omfattende tiltak. 

Minsteytelsene må økes betydelig, slik at de faktisk gir et forsvarlig livsgrunnlag. Samtidig må det innføres automatisk samordning mellom trygdeytelser og støtteordninger, slik at økt trygd ikke fører til kutt i andre ytelser. 

Sosialhjelpsatsene må også prisjusteres årlig i takt med faktiske levekostnader. Når ytelsene ikke dekker utgiftene, svikter systemet dem det er ment å hjelpe.

Hvilke jobber skal vi ut i, Erna? De finnes ikke!