– Hvem tenker du på, når du tenker på en programmerer? Du tenker på en hvit fyr i 30-årene

– Det er jo bare jenter her, er ikke det litt digg? spør Martine Østlie, som har inntatt scenen i et matchende sett av grønn glitter.

Spørsmålet utløser et unisont «JO!» fra rundt 850 ungdomsskolejenter, som hovedsakelig har lagt fra seg mobilene og festnet øynene på den grønnkledde kjemisten.

Britney Spears’ Work bitch og en utpreget lilla atmosfære byr jentene velkommen til storsalen på Chateau Neuf i Oslo. Omtrent alle jentene er trukket i sine beste bootcut jeans og to hopper opp på scenen, setter blits på mobilen og får akkurat tid til å filme en TikTok innen showet skal begynne.

[ Gravid mistet jobben – diskriminering, slår nemnda fast ]

Jenter og teknologi

Jenter og teknologi er et nasjonalt prosjekt med formålet å få flere jenter til å velge teknologifag. Ifølge hjemmesiden deres melder norske bedrifter om et stort behov for teknologer. Tekniske fagarbeidere og ingeniører er etterspurte, og dette er fagområder med svært lav kvinneandel.

Årlig arrangeres det en landsdekkende turné der Jenter og teknologi møter om lag 7000 jenter i 9. og 10. klasse, og over 40 unge kvinner, som studerer eller jobber med teknologi, er med som foredragsholdere på turneen.

Initiativet Jenter og teknologi feirer 20 år i 2023, og det er ifølge prosjektleder Monica Aasen ikke et godt tegn.

– Det er veldig synd at vi må fortsette å eksistere. Av alle ingeniører som arbeider, er 1 av 5 kvinner i 2023. Det er et tall som vi ikke må være fornøyde med. Det må vi fortsette å jobbe med.

– Vi lager rapporter på søknadstall til både videregående og høyere utdanninger hvert år. Da ser vi jo at andelen av kvinner innenfor teknologi øker, men det er veldig sakte, forteller hun.

I tillegg til rapportene, har Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR) nettopp laget en undersøkelse om teknologistudiene, men tallene er ifølge leder Guro Rørvik for ferske til å kommentere på. Og i løpet av denne måneden vil SSB offentliggjøre en rapport om forskning og mangfold.

Rørvik mener også at fremgangen går langsomt.

– Det er positivt at vi ser at flere og flere jenter søker seg til teknologistudier. De siste ti årene har det økt med 10 prosent, cirka en prosent i året. Så det er en fremgang da, selv om vi er litt utålmodige og syns det går litt sakte, sier hun.

[ Hijab i politiet: – Politiet kan ikke velge å vrake den delen av samfunnet de ønsker å inkludere ]

Kjenner sin målgruppe

Denne dagen er teknologijentene reist til Oslo.

Foredragsholderne, som også kalles rollemodeller, er unge kvinner som driver med alt fra kosmetikk og kjemi til KI og koding. Det blir også demonstrert hvordan man tar på seg en romdrakt, en fortelling om å være elektrikerlærling og det blir sågar også startet ild på scenen.

– Vi er veldig mange som egentlig ikke vet hva teknologi er, og spesielt når du er 14-15-16 år, så kan det være en barriere at man ikke helt skjønner hva det store begrepet betyr. Grønn omstilling, det grønne skifte, klimakrise, teknologi, AI (kunstig intelligens, ofte brukes den engelske forkortelsen AI, red.anm.), altså det er så mye. Så vi prøver å konkretisere det og gjøre det forståelig for alle, men hovedsakelig jenter, sier Aasen.

I tillegg til foredragene, viser Jenter og teknologi atskillige videoer i TikTok-format om unger kvinners hverdag. Showet kulminerer i en Kahoot-quiz, og om man har hørt godt etter, kan man bli den heldige vinneren av premier som AirPods, en høyttaler eller et polaroidkamera.

Aasen understreker viktigheten av å vise at det er «vanlige» jenter som driver med teknologi.

– Vi har også en masse informative TikToks og på Instragram, der de samme rollemodellene forteller om sitt liv. Det er jo det viktigste, at de er helt vanlige jenter, at man ikke trenger være et geni.

Hun forteller videre at det finnes flere initiativer som dette, men at det er veldig få som fokuserer på akkurat den målgruppen på ungdomsskolen. Det er rett før jentene skal ta sine første valg.

– Når de først har tatt et valg, f.eks. om å ta et realfag eller ikke, så har du allerede åpnet eller lukket noen dører. Og hvis du ikke vet noen som helst ting om hva teknologijobb kan være, så har du jo heller ikke det i bakhodet.

NRS-leder Guro Rørvik forteller at valg av fag på videregående er første sted vi ser en flaskehals.

– Vi må få flere til å velge den vanskelige matematikken på videregående, slik at de har studiesøkegrunnlag i utdanninger som krever det, sier hun.

[ Kvinnene sluker fondsandeler: − Jeg trenger en god pensjon ]

Stjernehattene

Disse snodige hattene sitter på hodene til Camilla Thune Nyhagen (25) og Mia Frivik (23). Begge er rollemodeller og studerer på Universitetet i Oslo. Nyhagen tar master i astronomi og Frivik i medisinsk fysikk, som handler om medisinsk anvendelse av stråling, for eksempel hvordan man optimaliserer røntgentakning, slik at stråledoser til pasienter minimeres.

De forteller begge at de ønsker å vise andre at disse fagene er kule og noe som jenter kan gjøre.

– Jeg tror mange ser på fysikk som veldig tørt, sier Nyhagen.

– Ja, og kanskje vanskelig. Men hvis bare man prøver, så vil man bli god i det uansett, utdyper Frivik, og legger til at gir mestringsfølelse å gjøre noe som er vanskelig.

Hun forteller også at på medisinsk fysikk er det noenlunde lik fordeling av kjønn. På Camilla Thune Nyhagens studie er det overvekt av menn. I år var det 761 mannlige søkere og 291 kvinnelige søkere på fysikk og astronomi på UiO. Men hun føler fremdeles at hun hører hjemme der og blir tatt godt vare på.

Likevel ønsker de å spre budskapet om at teknologi også er for jenter.

– Mye teknologi er utviklet av menn. Det gjør at den også passer best for menn. Men bilbelte, telefon osv. kan jo bli bedre tilpasset jenter, hvis de også er med på å utvikle det i fremtiden, sier Frivik.

– Og så er det jo det å få nye ideer og nye perspektiver på ting. Vi tenker jo alle forskjellig og har fokus på forskjellige ting også. Så både det å få tilpasset teknologien og det å dele med hverandre, tilføyer Nyhagen.

---

Teknologi som ikke er tilpasset kvinner

• Mobilen er for stor for hånden
• Medisin som kun er testet på menn og derfor er feil for kvinner
• 47 prosent større risiko for å bli alvorlig skadet i bilulykke, fordi bilbelter typisk har vært testet på manneformet dukker

Kilde: Caroline Criado Perez

---

NSR-leder Guro Rørvik er enig i at vi trenger mangfold i teknologiutvikling.

– Vi lever jo i et mangfoldig samfunn og da må de løsningene som vi lager, komme fra teknologer som består av et mangfold. Det er masse eksempler på at teknologi verken er demokratisk eller kjønnsnøytralt.

Teknologien berører en stor del av livet våre, og ifølge Rørvik er det for eksempel enormt viktig at noe som medisinsk teknologi utvikles av en variert gruppe.

– Det er derfor vi er så opptatte av mangfold. Det er ikke bare vi som rekrutterer som er opptatt av det, det er også de som skal bruke arbeidskraften. Arbeidsgiverne er veldig opptatt av at de skal ha et mangfold blant sine ansatte for å utvikle de beste løsningene, sier hun.

Sakte fremgang

– Det en overvekt av jenter på kjemi og biologi, spesielt på biologi, mens på fysikk og matematikk er det en stor overvekt av gutter, men det er fortsatt variasjon alt etter hvor i landet og hvilket studiested. På NTNU er det en veldig stor andel av jenter på teknologifagene, men de har jobbet veldig aktivt med å få det, sier Rørvik.

Videre forteller hun at den lille, men jevne økningen er en kombinasjon av ulike tiltak som Jenter og teknologi, og en mer generell sosial og kulturell utvikling.

– Men så er det jo heller ikke mulig å se hva som er hva. Og vi vet heller ikke hvordan det hadde sett ut hvis vi ikke hadde kjørt disse tiltakene. Evalueringen av Jenter og teknologi konkluderte jo også at med at jentene som deltok fikk bedre innsikt i utdanningsmulighetene i teknologifagene, og det er kunnskap som gjør veien til å søke en teknologiutdanning kortere.

Hvor er jentene?

– Det er jo ingen grunn til dette, verken biologisk, intellektuelt eller fysisk. Så dermed må det jo bli sosiokulturelt, sier prosjektleder Monica Aasen.

Med det mener hun at jentene lærer i samhandling med andre mennesker og kulturen.

– Hvem tenker du på, når du tenker på en programmerer? Du tenker på en hvit fyr i 30-årene. Og det er flott, men det er en veldig smal, homogen gruppe. Teknologien som mange sitter og utvikler, er jo for alle, men den koblingen ligger kanskje ikke så nært. Jeg tror rett og slett at det handler om kjønnsstereotyper og tradisjonelle valg.

Rørvik forteller at det er viktig å skape bevissthet om teknologifag hos både jenter og omgivelsene deres.

– Vi ser at jentene trenger enda mer oppmuntring til å tørre å satse på teknologifagene, når de skal velge utdanning. Da spiller både lærere og foreldre en veldig viktig rolle.

Og oppmuntring får jentene av rollemodellene i showet. En rollemodell forteller om alle de gangene hun tok matte på ny, bare for å få dårligere karakterer hver gang. Hun studerer fremdeles teknologi.

Elektrikerlærlingen på 18 år understreker flere ganger at det i ingen grad er et guttefag.

Og den grønne kjemisten minner jentene på at de skal støtte opp om hverandre.

– Husk å heie på venninnen din! avslutter hun til store klappsalver.

[ Kjønnsdebatt på ville veier ]

[ Mer kvinnekamp setter alle fri ]

[ Hva skjedde med Norge som et fyrtårn for likestilling? ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen