Hijab i politiet: – Politiet kan ikke velge å vrake den delen av samfunnet de ønsker å inkludere

Debatten om å tillate religiøse plagg i politiet som en del av politiuniformen er igjen åpnet etter at avtroppende byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sammen med Kamzy Gunaratnam, stortingsrepresentant for Oslo Ap, uttalte til VG at de vil tillate turban og hijab i politiet.

– Når det er lov for en mann å kle seg i skjørt i politiet, bør politiet tillate bruk av religiøse plagg også. Det skal ikke være slik at politiet kan velge å vrake deler av samfunnet de ønsker å inkludere, sier daglig leder ved Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN), Rabia Musavi.

I sommer ble en setning fjernet fra politiets uniformsreglement som presiserte at der uniformen er ulik mellom kjønnene, skal man bruke uniformen som er godkjent for vedkommendes kjønn.

– Politiet skal ha et åpent, trygt og inkluderende arbeidsmiljø for alle ansatte. I tillegg er tillit avgjørende for at politiet skal være en attraktiv arbeidsgiver og skal kunne rekruttere personer fra alle deler av befolkningen, sa seksjonssjef Torgeir Haugen i Politidirektoratet.

Dermed åpnet politiet for at menn kan eventuelt bruke skjørt, om man ønsket det, som sin uniform i politiet.

– En mann med skjørt og en dame med hijab signaliserer identitet. Dessuten så blir man ikke mindre religiøse om man unnlater å bruke hijab eller turban. Det finnes jo mange som er langt mer religiøse, selv om de ikke bærer religiøse plagg, mener Musavi.

Drømmen om politi

Om vi skrur tilbake tiden litt, drømte 17 år gamle Musavi selv om å bli politi.

– Jeg trente jo to ganger daglig og hadde et ønske om å bidra i samfunnet. Ikke minst på den tiden ble muslimske kvinner portrettert som stakkarslige kvinner. Jeg vokste opp med noen få forbilder som var synlig med min bakgrunn. Derfor så jeg viktigheten av å ha gode forbilder allerede da, forteller hun.

Men en tur på utdanningsmesse endret alt.

– Det begynte med en fin prat med personen som representerte politiet. Vi kom fram til at jeg hadde gode nok karakterer, og ikke minst så var jeg i god fysisk form. Så jeg var en god kandidat ifølge vedkommende. Jeg brukte ikke hijab på den tiden, men vurderte det sterkt, forteller hun.

Derfor ble det naturlig for Musavi om å stille spørsmålet om det var tillat å bruke hijab. Svaret sjokkerte henne.

– Jeg skjønte ikke hvorfor dette skulle være et problem. Jeg endte jo opp med å bruke hijab fra jeg ble 18 år. Derfor ble det ikke aktuelt for meg å søke på politihøgskolen. Jeg var jo sint fordi drømmen min var å bli politi.

Hun blir oppgitt over at hun fortsatt må ta denne debatten, og at Norge ikke har kommet lenger enn det.

– Det er mye snakk om å få flere med minoritetsbakgrunn inn i politiet, men samtidig så sier man de av dere som bruker et plagg er ikke velkomne. Den debatten om nøytralitet skjønner jeg ikke. Det virker for meg at det er politiet som ikke er nøytrale her, sier hun og kritiserer igjen politiet for å velge hvilke deler av samfunnet de vil inkludere.

I 2017 kom FAFO ut med en undersøkelse der de spurte over 7000 elever på videregående skoler i Oslo, Akershus og Buskerud om de se stoler på politiet. Det viste seg at bare én av to unge med bakgrunn fra Afrika og Asia stoler på politiet.

– Politiet sliter med tillit i minoritetsbefolkningen, hvordan tror du dette påvirker tilliten deres?

– Dette er problematisk, svarer hun kort og fortsetter:

– Dette er jo en berikelse. Politiet går glipp av mennesker som kan bidra med unik kulturkompetanse og ikke minst språkkompetanse. Vi er også ressurssterke mennesker, men vi får ikke muligheten, nei dette er rett og slett udatert.

[ Å bekjempe fordommer er ikke enkelt, men det er direkte farlig å la være ]

– Naturlig utvikling

Musavi får støtte av Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Det er en paraplyorganisasjon for tros- og livssynssamfunn og sammenslutninger av disse.

– Å tillate religiøse plagg er en helt naturlig del av realiseringen av det livssynsåpne samfunnet vi ønsker å ha, sier Joys.

Hun referer til trossamfunnsloven som bygger på et livssynsåpent samfunn.

– Det betyr at alle borgere i Norge skal kunne praktisere sin tro fra vugge til grav, og da er det å kunne bruke et religiøst plagg som en del av politiuniformen en helt naturlig del av realiseringen av det, mener hun.

– Mener du at dette kan være i strid med loven?

– Det finnes ingen paragraf om det, men denne loven bygger på prinsippet om at samfunnet skal tilrettelegges også for de med tro og livssyn, og de skal være velkommen i det offentlige, det ligger som en forutsetning i denne loven.

– Hva med debatten om at politiet skal være nøytrale?

– Nå er det jo sånn at vi nettopp med livssynsåpent samfunnet og med loven har sagt at det ikke skal være et livssynsnøytralt samfunn. Samfunnet skal være livssynsåpent, der man ønsker tro og livssyn velkommen, sier hun og legger til:

– Med det utgangspunktet så skal man kunne bruke de religiøse plaggene. Men når det er sagt, så er det jo ikke sånn at om folk har et plagg på eller av, så betyr det at man slutter å være den de er. Det er jo bare det at det er tydeligere. Så er det klart at når man er en politibetjent så skal man følge politiinstruksen og gjøre de tingene politi skal gjøre, helt uavhengig av man er på innsiden eller på utsiden

– Altså, det er lov med hijab i forsvaret, avslutter hun.

[ Dette var nok et smart valg ]

Ønsker ikke å svare

Fagavdeling ved Politidirektoratet ønsker ikke svare på de enkelte utspillene fra Musavi eller Joys, men gir heller en samlet uttalelse.

– Politiet jobber for å være en inkluderende arbeidsplass for alle deler av befolkningen. Det er tillatt å bære religiøse hodeplagg som ansatt i politiet, men ikke som uniformert politi. Uniformert politi utøver myndighet på vegne av staten og i den forbindelse er det besluttet at uniformen ikke skal gi uttrykk for religiøs tilhørighet, sier beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet.

Videre sier hun at spørsmålet om å endre uniformsreglementet har tidligere vært oppe til politisk vurdering. Justis- og beredskapsdepartementet besluttet i 2009 at uniformsreglementet ikke skulle endres. Dette er en beslutning Politidirektoratet forholder seg til.

[ Stor seier i kampen mot raseprofilering: – En gang ble jeg stoppet av politiet tre ganger på samme dag ]

[ Krever lyshudet kvinne som ansatt: – Jeg blir uvel ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen