Kvinnene sluker fondsandeler: − Jeg trenger en god pensjon

− Jeg begynte å spare i indeksfond for to år siden, sier Janette Støle Lindbom til Rogalands Avis.

Og hva var grunnen til at hun begynte med fondssparing som 50-åring?

− Da jeg mistet mannen min, fant jeg ut at jeg trenger en god pensjon å leve av, og at jeg måtte investere i noe som ga god avkastning, svarer hun.

Lindbom har troppet opp i Stavanger konserthus sammen med datteren Camilla Røyrvik og svigerdatter Hilde Monstad Eike. Der har DNB et #huninvesterer-arrangement denne torsdagskvelden, som en del av kampanjen banken har for å få flere kvinner til å spare i aksjer og fond.

− Jeg sparer en liten sum i måneden i fond. Jeg tok en test i nettbanken og fikk beskjed om hvilket fond som passet meg, og nå ruller og går det, sier Eike.

− Foreløpig sparer ikke jeg i fond. Jeg er her for å lære om hva aksjer og fond er for noe, og hvordan jeg skal komme i gang. Jeg er jo redd for å tape alle pengene jeg investerer, så det er det som holder meg igjen, sier Røyrvik.

Handler om mer enn sparing

Det var altså tilbake i 2019 at DNB lanserte #huninvesterer-kampanjen med mål om å få flere kvinner til å sette pengene sine i aksjer og fond, for tradisjonelt har menn knust damene når det kommer til denne typen investeringer.

− Kapitalgapet mellom kvinner og menn handler ikke bare om sparing, men også om pensjon, lønn og generelt hvem som eier kapitalen i landet. Menn får 28 prosent mer i pensjon enn kvinner. Menn og kvinner bør tjene like mye om de likt utgangspunkt, men med farten vi har i dag, vil vi ikke få reell likelønn før i 2055, forteller finansrådgiver Hild Mona Gramshaug i DNB til RA.

− Målet med kampanjen og dette arrangementet, er å bevisstgjøre. Jeg synes det er helt fantastisk at så mange har kjøpt billett en helt vanlig torsdag og prioriterer dette. Håpet mitt er at de tenker på seg selv og sin egen økonomi, og tar valg ut fra det. Det er veldig kjekt om noen går ut herfra og vil satse stort som gründere eller på børs, men også de små stegene er en seier. Vi vil først og fremst vekke interessen for investeringer.

Men funker #huninvesterer-kampanjene?

− Ja, det har funket. Kvinneandelen innen fondssparing har økt kraftig siden 2019, og nå er 52 prosent av nye fondskunder kvinner. Kvinnene er trofaste til spareavtalene sine. Vi ser at kvinner kjøper fond med lavere risiko, og «sitter stille i båten» når det er uro på børsen. De velger langsiktig sparing som de er trygge på, svarer Gramshaug.

Les også: Sparetrend blant kvinner: − Utrolig positivt

− Flere kvinner enn menn med aksjefond, men …

Det er ikke bare DNB som vil få flere kvinner til å spare i fond. Sparebank 1 SR-Bank har også satt seg fore å styrke den økonomiske likestillingen i samfunnet gjennom rådgiving, produkter og tjenester.

– Vi jobber for å motvirke de klassiske «økonomiske fellene», som at bare den ene har oversikt over husholdningsøkonomien, eller at all familiens sparing og investering står kun i den enes navn. Vi oppfordrer alltid begge til å komme i møtet med banken, sier Lise Holm Jacobsen, direktør for private banking i SR-Bank, til RA.

– God rådgiving virker, og vi ser i porteføljene våre at flere og flere kvinner sparer. Det er nå flere kvinner enn menn sparer i aksjefond hos oss, sier hun videre.

Tall fra SR-Bank viser at menn står for om lag 85 prosent av alle kjøp av enkeltaksjer i perioden 2018 til 2023. Når det gjelder spareavtaler i aksjefond, sto menn i 2019 for omtrent 53 prosent av avtalene, og kvinnene 47 prosent. I løpet av 2022 jevnet det seg ut, og i høst gikk altså kvinnene litt forbi mennene.

Likevel, selv om flere kvinner enn menn som sparer fast i aksjefond hos SR-Bank, sparer mennene mer i volum enn kvinnene − menn har omtrent 500 kroner mer per person per spareavtale. Jacobsen framholder at de som vil investere bør lage en langsiktig plan ut fra hvor lenge pengene skal være investert, og hvor store verdisvingninger du tåler underveis.

Les også: Satser som gründer: − Å motbevise tvilerne var min største motivasjon

Markant økning

Hva skjer så om vi ser utenfor bankenes egne tall − har damene blitt flinkere til å sette pengene sine i aksjer og fond?

Verdipapirfondenes forening (VFF) er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning. Deres anbefalte form for sparing er også faste spareavtaler i aksjefond. VFF har siden 2006 laget en årlig undersøkelse over hvordan kvinner og menn benytter denne spareformen.

− Vi ser at menn har flere spareavtaler enn kvinner og at menn i gjennomsnitt også sparer et høyere beløp per avtale. Det er vel for så vidt ikke så overraskende, men desto hyggeligere er det å se at de siste årene har kvinner opprettet langt flere spareavtaler enn menn, sier Christian Henriksen, direktør i VFF, til RA.

− I 2022 var veksten på kvinnesiden 46.438 nye avtaler, mens menn bare opprettet 19.342 nye avtaler. Det har medført at kvinners andel av antall spareavtaler har steget markant de siste årene, og utgjør nå 48 prosent av alle avtaler, fortsetter han.

VFF gjør også en årlig befolkningsundersøkelse der de spør om folk har penger plassert i aksjefond. Her er bildet det sammen: En høyere andel av menn har penger plassert i aksjefond, men utviklingen viser at kvinner har tatt ganske kraftig innpå de siste årene.

− Forklaringen skal jeg være varsom med, men det er vel et generelt trekk at kvinner i stadig større grad blir likestilte også på det økonomiske feltet, og at begge kjønn i større grad enn før deltar og tar ansvar for sin privatøkonomi, sier Henriksen.

Les også: Nina vil få flere til å investere − via TikTok

Flere forklaringer enn bare kampanjene

Kristin Skaug, daglig leder i Aksje Norge, viser til at det generelt er flere kvinner som sparer i aksjer og fond, men at fordelingen mellom kvinner og menn er lik − 70 prosent av aksjonærene er menn og de eier 80 prosent av verdiene. Hun peker likevel på flere grunner til at kvinnene tar innpå menn.

− Vi har en demokratisering av investeringer. Du trenger ikke være millionær for å handle, små beløp funker også. Det har kommet enkle, digitale spareløsninger som er tilgjengelig for alle, samt aksjesparekonto (ASK). I tillegg er kostnadene ved handel betydelig lavere enn før, sier Skaug til RA.

Angående kampanjer som DNBs #huninvesterer og lignende kampanjer – hva mener dere om disse? Funker de?

− Ja, de fungerer og jeg håper virkelig ikke at det stopper her. Vi er langt ifra i mål med å nå ut til kvinner. På Oslo Børs er det fortsatt plass til flere, både kvinner og menn. Og kvinner spesielt trenger å spare mer til egen pensjon og økt økonomisk frihet, svarer Skaug.

− Jeg tror at uten fokuset vi i Aksje Norge har hatt på kvinner, samt DNB med sin kampanje, DN Kvinner og Facebook-gruppen «Money Penny», hadde vi ikke vært der vi er nå med så mange kvinnelige aksjonærer, fortsetter hun.

Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, har fått samme spørsmål:

− Hvis jeg skulle gjette på hvorfor det har vært en økning i antall kvinner som plasserer penger på børs, vil jeg peke på at vi har vært gjennom en periode hvor det å ha penger på konto har vært lite lønnsomt, samt at vi under pandemien fikk mer penger til overs. Dette plusses på kampanjene og aktivitetene knyttet til å senke terskelen for å få kvinner til å investere, sier Jensen til RA.

− Vi er ute av eller på vei ut av situasjonen med lave innskuddsrenter og mye penger til overs i husholdningene. Skulle vi i tiden framover se at flere realiserer investeringene sine for å møte høyere kostnader på nødvendig forbruk, er ikke det noen krise eller faresignal. Tvert imot er det ganske rasjonelt og i alle fall bedre enn å ta opp dyr forbruksgjeld for å få endene til å møtes, avslutter han.

Les også: Susanne har knekt «fondskoden»: – Glad Kvadsheim ikke så pengebruken min før