Fremtiden for norsk utviklingspolitikk er i støpeskjeen. Når vi om noen år skal se tilbake på endringene som gjøres nå, håper jeg at vi ikke angrer på at vi glemte likestillingen på veien.
Utviklingspolitikken og Norges internasjonale engasjement gjennom langsiktig og humanitær bistand er hele tiden i endring – heldigvis. Vi må tilpasse oss i takt med at verden forandrer seg og vi får ny kunnskap.
Mange av endringene som pågår nå er riktige og vil, som Norad-direktør Bård Vegar Solhjell påpeker, gjøre at arbeidet bedre tilpasses virkeligheten på bakken. Det er på høy tid.
Som giver er Norge blant de beste i klassen. Vi har mye penger, et kompetent byråkrati og solide verdier som gjennomsyrer innsatsen utenfor egne landegrenser. Forestillingen om Norge som en positiv kraft i verden – som er så viktig for vårt nasjonale selvbilde – bygger mye på vårt engasjement for fred, demokrati og utryddelse av fattigdom.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/VFRORFA7EBAJ7BRJNUCYRCHW2E.jpg)
Likestilling er en sentral verdi for Norge. Ikke bare er det bra for alle dem som får sine grunnleggende rettigheter oppfylt, det er også bra for økonomien. Det har vi konkrete eksempler på her hjemme. Derfor forsøker vi også å eksportere den norske likestillingssuksessen til andre land.
På papiret er vi fortsatt like opptatt av likestilling som vi var for noen år siden. Ifølge Norad gikk 34,5 prosent av bistanden i 2022 til initiativ og prosjekter som skal fremme jenters og kvinners rettigheter, og vi løfter det i internasjonale fora. Det er nedfelt som et tverrgående fokus i utviklingspolitikken.
Den siste tiden har vi imidlertid stadig oftere vært nødt til å minne beslutningstakere om ikke å glemme likestilling. I debatt etter debatt og i offentlige dokumenter er det enten utelatt fullstendig eller dyttet ned på prioriteringslista.
Noen ganger blir det nevnt som et apropos av forskere, saksbehandlere og politikere som kommer på at de har glemt noe vesentlig. Holdningen er ofte at «det er jo ivaretatt uansett».
Men er det det?
Det foregår omfattende og dyptgripende endringer i bistandsforvaltningen. Utviklingsministeren har overtatt en betydelig del av porteføljen som tidligere tilhørte utenriksministeren, og med det er vesentlig mer ansvar og midler overført til Norad – inkludert mesteparten av den humanitære bistanden. Russlands krigføring har gjort Ukraina til den største mottakeren av norsk bistand.
Parallelt med dette har Sending-utvalget kommet med til dels radikale forslag for omlegging av utviklingspolitikken, der arbeidet med globale fellesgoder som klima er vektlagt. Norad retter stadig mer av sin oppmerksomhet mot klima og natur.
Spørsmålet er om vi er i ferd med å skyve likestilling nedover rangstigen i utviklingspolitikken, uten at det var meningen. Vi som er opptatt av det, blir stadig oftere bedt om å bevise hvorfor det er viktig.
Samtidig øker ambisjonene for utviklingspolitikken: Bærekraft er blitt et altomfattende begrep som strekker seg fra innkjøpsstrategien i en liten norsk kommune til hvordan vi kan mobilisere privat kapital for å få fortgang i energiomstillingen i utviklingsland.
De fleste av disse endringene er gode og vil bringe verden nærmere en løsning på de store utfordringene vi står overfor.
Spørsmålet er om vi er i ferd med å skyve likestilling nedover rangstigen i utviklingspolitikken, uten at det var meningen. Det er behørig dokumentert at likestilling mellom kjønnene bringer med seg fordeler både for den enkelte, for familien, lokalsamfunnet og storsamfunnet. Men vi som er opptatt av det, blir stadig oftere bedt om å bevise hvorfor det er viktig.
Vi står helhjertet bak slagordet om at «fakta har makta» og mener det er et faktum at likestilling bidrar til utvikling og bærekraft.
Ja, det er penger i statsbudsjettet for likestillingstiltak. Ja, likestilling er en integrert del av utviklingspolitikken. Og ja; det kommer stadig handlingsplaner og offentlige dokumenter som omhandler dette. Utfordringen er å omsette ord til handling på en måte som virker og står seg over tid.
Globalt ser vi en stadig større anti-rettighetsbevegelse som rammer likestilling hardt. Den må møtes med tydelige motstemmer. Det er Norge er i en god posisjon til å være.
For å oppnå bærekraftsmålene, der målet om likestilling er essensielt for å nå de fleste andre, er det nødvendig å legge penger på bordet og høyne ambisjonene. For eksempel gjennom høyere måltall på hvor mye av bistanden som skal ha likestilling som mål, og at en større del av innsatsen skal være målrettede likestillingstiltak.
Onsdag 11. oktober markerer vi den internasjonale jentedagen. Jenter og unge kvinner skal vokse opp og bidra til utvikling. Forutsetningene for å kunne gjøre det er langt bedre i en likestilt verden, og Norge bør ta ansvar for å bidra til at utviklingen går rett vei igjen.