Barnehagelærere forteller: Dette er givende med jobben

Denne saken var tidligere forbeholdt abonnenter. Grunnet svært mange forespørsler, er den nå åpnet til glede for nye lesere.

Den siste tiden har Dagsavisen skrevet en rekke saker om at mange barnehagelærere enten har vurdert å slutte i jobben eller allerede gjort det. En av hovedårsakene er ifølge en medlemsundersøkelse i Utdanningsforbundet høyt arbeidspress på grunn av få ansatte per barn.

Barnehagelærerne Chiara Victoria Cavallari og Anne Birgit Kalvik fortalte til Dagsavisen at de så seg nødt til å slutte i jobben for å ta vare på livene sine.

Men det er ikke bare tøft og trist å jobbe som barnehagelærer, noe disse to som måtte gi seg også var raske med å påpeke. Jobben er svært givende – så lenge en har nok ressurser til å utføre den.

Hjelper barn å forme seg selv

Jeanett Pedersen fra Flateby er en av dem som både elsker jobben og ønsker å fortsette i den så lenge hun kan. Hun jobber i dag som pedagogisk leder og utdanner seg som barnehagelærer på tredje året.

31-åringen har allerede rukket å jobbe i barnehage i over ti år og følger i fotsporene til sin mor, som også er barnehagelærer.

– Dette er noe jeg har hatt som drøm siden jeg gikk på ungdomsskolen, sier Pedersen til Dagsavisen.

– Det er spennende å være med på å utgjøre en forskjell i barnehagehverdagen. Som barnehagelærer kan du bidra til å gi barna en god og trygg oppvekst og hjelpe dem på veien til å forme seg selv. Det er gøy å se barna utvikle seg på en positiv måte, legger hun til.

[ Utdanningsforbundet varsler bemanningskrise i barnehagene ]

Komplimenter og klemmer

Det er også mange positive sider ved jobben som kanskje ikke er like åpenbare. Hvor mange kan for eksempel si at komplimenter, varme klemmer og dyp takknemlighet er en del av arbeidshverdagen?

Ifølge Pedersen gir foreldre og barn ofte ros for jobben barnehagelærere og andre ansatte i barnehagen gjør. Foreldre minner også gjerne om hvor viktig den er. Dette er med på å forsterke lidenskapen for jobben.

– Det er ikke alle arbeidsplasser hvor du kan forvente å få mange klemmer og gode samtaler med barn, sier Pedersen, som er glad i å bruke kjoler på jobb. Da får hun ofte kommentarer fra smilende (og dønn ærlige) barn som sier ting som «åh, så fin kjole du har på deg i dag», forteller hun.

– Når du får slike komplimenter fra barna, så kjenner du det er noe som rører seg inni hjertet ditt, sier hun.

I tillegg er jobben svært variert. De er få dager som er like. Alt dette bidrar til å gjøre dette til en drømmejobb for Pedersen. Barnehagelærer er noe hun vil jobbe med resten av livet.

– Jeg har brukt lang tid til å komme meg hit jeg er nå. Jeg har det veldig fint og ønsker å fortsette med dette så lenge jeg kan, sier hun.

[ Ansatte i barnehage vurderer å slutte: – En varslet krise ]

Ansatte ekstra barnehagelærer – merket forskjell med en gang

Daniel Homb (38) er styrer for Jordbærkollen Barnehage i Lier. Der er normalbemanningen på sju voksne som ansvaret for 25 barn, pluss ham selv og en lærling. Styreren merket at mangel på nok barnehagelærere gikk utover trivselen til både de ansatte og barna. Derfor så han seg nødt til å ansette en ekstra barnehagelærer nå i sommer.

– Jeg så at folk var frustrerte og lei seg, fordi de ikke fikk tid til å gjøre det de ville. Flere var slitne og det var snakk om at noen hadde lyst til å slutte. Da tenkte jeg at «nå er det nok». Jeg måtte gjøre noe, forteller han til Dagsavisen.

Nå krysser han fingrene for at budsjettet til den lille foreldreeide barnehagen holder. For Homb er det i hvert fall ingen tvil om at avgjørelsen lønner seg på et menneskelig nivå. Etter at barnehagen fikk en ekstra barnehagelærer i august, har trivselen til både de ansatte og barna bedret seg, ifølge styreren.

– Vi har hatt en drastisk nedgang i sykefraværet. Men viktigst av alt: Vi ser en kjempeøkning i det faglige arbeidet vårt og nærheten til barna har blitt mye bedre. Nå får vi endelig lov til å gjøre yrket vårt igjen, sier han.

Givende arbeid

Homb utdannet seg til barnehagelærer i 2014. Det var på en tid da yrket ble hausset opp av politikere og regjeringen som viktig og givende. Det skulle vise seg å stemme for Homb.

– Det er det kuleste jeg har vært med på. Det å jobbe i barnehage var skikkelig bra, sier han.

– Faget er veldig komplekst og spennende, alt fra lekeforståelse til psykologi. Å kunne bruke disse kunnskapene i jobb med barn er veldig givende, legger han til.

– Hva er det beste med jobben?

– Å kunne se gleden i barna hver eneste dag. Og få lov til å bidra sammen med foreldre om å utvikle barn, slik at de er klare for livet som kommer, svarer han.

Alle disse positive sidene av jobben havnet litt i baksetet da han opplevde at bemanningen ikke alltid strakte seg til.

– Vi barnehagelærere er kjent for å kunne snu oss fort på femøringen for å hele tiden gjøre det beste for barna. Vi ønsker å bidra sammen med foreldrene å skape robuste barn for framtiden som kommer. At vi skal kunne forebygge og ikke reparere seinere. Da må vi kunne gjøre jobben vår, og til det trenger vi flere ressurser, sier han.

[ Barnehagelærere vurderer å slutte: – Man blir utbrent ]

Et heldig vitne

Katharina Stavne (49) fra Langhus er også en som brenner for å gi barn en god start på livet. Dette får hun muligheten til som pedagogisk leder i en kommunal barnehage i Nordre Follo kommune.

– Drivkraften for meg er å bidra til å støtte barna i deres viktige danningsprosjekt. Barnehagen er den første samfunnsarenaen hvor barn deltar i kraft av seg selv, uten familien, og den første delen av utdanningsløpet deres, forteller Stavne, som er i ferd med å ta en mastergrad i barnehagekunnskap med fordypning i barnehagepedagogikk.

Som pedagogisk leder har hun mye innflytelse og ansvar for at denne danningsreisen blir god for barna, slik at de kan bli den beste versjonen av seg selv.

Selv liker hun å bruke naturen som arena for barnas utvikling.

– Det er fantastisk å få være med barn i utforsknings- og oppdagelsesreiser i skog og natur og oppleve hvordan de gjør seg spennende førstehåndserfaringer gjennom kropp og sanser, erfaringer de senere bygger på. Men først og fremst føler jeg meg heldig som får være vitne til hvordan gruppelivet vokser fram i balanse med den enkelte, hvor ansvar, omsorg, fryd og lydhørhet for hverandres perspektiver, viser seg som kjennetegn, forteller hun.

[ Mener sykdommen hennes gjorde at folk ikke ville ansette henne ]

Blir holdt tilbake

Alt dette oppleves som svært meningsfylt. Og så lenge barnehagen har nok ressurser, gir dette arbeidet gode resultater, ifølge Stavne. Det forplikter nok bemanning og dedikert arbeid over tid, understreker hun.

– Å ta med en gruppe barn ut i naturen er underlagt masse regler begrunnet i sikkerhet, som betyr at det ikke lar seg gjøre når vi er underbemannet, påpeker hun.

Hun forteller at de siste årene har barnehagelærere blitt gitt enda flere arbeidsoppgaver. Det tar tid vekk fra barna. For selv med flere krav som må oppfylles, har ikke yrket blitt tilført noen flere ressurser, ifølge Stavne.

Hun opplever at strukturelle betingelser spenner bein for barnehagelæreres muligheter til å gjøre jobben sin, gitt at man ikke er heldig som har en eier eller styrer som både forstår sammenhengen mellom bemanning og barnets nåtidige og fremtidige deltakelse – samt har råd til å gjøre noe med det.

– Jeg er oppriktig bekymret for barnehagens fremtid der ansatte over tid er under er så stort press at det blir latterlig å engang tenke seg at man kan sette seg ned og tenke noen lange tanker sammen, forteller hun.

[ Chiara (29) sluttet som barnehagelærer: – Måtte gjøre det for å redde meg selv ]

Ser at barna har nytte av arbeidet deres

Aller helst skulle hun se at barna fikk mer tid i små grupper, slik at barna både venner seg til å finne ens egen rolle i samfunnet og forholde seg til andre. Dette er også noe som stiller krav til bemanning, men som er viktig for en barnehagelærers arbeid.

– Skal det gi noen som helst mening for barnet å utvikle en holdning om interesse og motivasjon for å delta i noe større, må barnet selv oppleve både å være verdsatt og kjenne tilhørighet og ansvar i et fellesskap, sier hun.

Stavne er dessuten bekymret for at hennes masterutdanning ikke vil kunne utnyttes til det fulle, fordi det har blitt vanskelig å finne tid til fordypning og refleksjonsarbeid.

Likevel: Arbeidet oppleves som givende, i hvert fall når de lykkes. Dette avsløres i øynene på barna, forklarer Stavne.

– Når barna fryder seg over å ta på den gule refleksvesten og gleder seg til en ny utforskningsreise i naturen, er det et tegn på at vi gjør noe riktig, sier hun.

[ «Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg ]

[ Mor dømt til fengsel i USA for å ha hjulpet datteren med å ta abort ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen