I et intervju med den belgiske rikskringkasteren VRT sier Nato-toppen at det fortsatt er håp for ukrainerne.
– Det er ikke for sent. Russerne har gjort framskritt, men det er fortsatt ganske begrenset, sier nederlenderen Bauer. Dansk TV 2 og Kyiv Independent er blant mediene som også har omtalt saken.
Sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) deler Bauers syn.
– Jeg tror han har rett i det. Det store spørsmålet handler om hvorvidt Ukraina kan holde stillingen gjennom 2024 og utover i 2025. For på et eller annet tidspunkt i 2025-2026, vil det begynne å skorte på våpen i Russland. Da kan situasjonen endre seg i krigen, sier Bukkvoll til Dagsavisen.
Ber om mer hjelp til Ukraina
Russland taper voldsomt med våpen og soldater i krigen nå, men har samtidig en viss framgang på slagmarken, forklarer han.
– Men russerne taper flere våpen enn de klarer å produsere nye. Dermed må de ta fra lagre med eldre våpen, men selv disse lagrene holder ikke evig. Etter mitt syn kan situasjonen bli alvorlig for Russland en gang neste år. Hvis tempoet i krigen er det samme da som nå, kan de få et stort våpenproblem.
Rob Bauer mener mangelen på vestlig støtte har fått uheldige konsekvenser for Ukraina ved fronten. Og jo lenger krigen varer, jo vanskeligere blir det uten støtte. Han gjentar behovet for mer hjelp til ukrainerne, deriblant behovet for flere våpen og mer ammunisjon.
– Vi kan gjøre to ting nå. For det første kan vi grave enda dypere inn i våre egne forsyninger, og for det andre kan vi presse enda hardere på forsvarsindustrien for å produsere mer og raskere, sier Nato-toppen.
Les også: Ukrainas førstedame: – Det var et sjokk for oss alle
Putin, Ukraina og veien videre
I januar sa nederlenderen at Nato-landene må være forberedt på krig i framtiden, i kjølvannet av Putins krig i Ukraina.
– Vi søker ikke krig. Men vi må være klare for krig, sa Bauer, ifølge NTB.
Dagsavisen omtalte nylig uttalelser fra Natos tidligere øverstkommanderende i Europa, den pensjonerte generalen Philip Breedlove, som mener kun ett grep fra Vesten vil kunne gi Ukraina seier i krigen mot Russland og Putin.
– Vi kan stanse Ukraina-støtten helt, og da taper ukrainerne. Vi kan fortsette å gjøre det vi gjør nå. Da taper de også, etter hvert. Eller vi kan gi Ukraina det de trenger, slik at de kan vinne. For gir vi dem militære og økonomiske støtten de ber om, tror jeg at de vil klare å trykke Russland tilbake. Det viste de i starten av invasjonen, da de fikk massiv støtte, påpekte Breedlove.
Les også: Hevder Putin kan utnytte «Nato-luke»: – Sju dager er nok
Les også: Ukraina-ekspert om Putins krig: – Tvingende nødvendig å tenke nytt
Les også: Hun gir Russland klar beskjed: – Vi aksepterer det ikke
---
Fakta om Vladimir Putin
- Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
- Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
- Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
- Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
- I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
- I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
- Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
- En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
- I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
- I mars 2024 ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.
(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)
---
