Barnehagelærere vurderer å slutte: – Man blir utbrent

Én av tre barnehagelærere sier de vurderer å slutte i jobben i løpet av ett til tre år. De barnehageansatte mener det er for få ansatte på for mange barn, ifølge Utdanningsnytt.

Bemanningen er for lav, og arbeidspresset for høyt, mener barnehagelærerne. Det kommer fram i en medlemsundersøkelse blant 4600 barnehagelærere i Utdanningsforbundet.

Marit Kristiansen Wiik jobber som barnehagelærer i Larvik kommune på sjette året. Hun sier at det var perioder der det stormet litt ekstra før, er blitt den nye hverdagen i barnehagen.

– Det som skjer til slutt, er at kropp og hode sier ifra. Da er det ikke forsvarlig lenger. Jeg er sliten, forteller hun.

Hun sier at det absolutt ikke er noen lettelse å skulle slutte i jobben.

– Nei, absolutt ikke. Det er en vurdering jeg står i nå, om jeg skal fortsette eller gi det en sjanse til. Jeg har et brennende engasjement og er flink i jobben min, og vet at jeg gjør en forskjell for mange barn og familier, forteller Wiik.

Syk av jobben

Årsaken er at rammene innenfor de oppgavene og kravene de er pålagt, ikke samsvarer.

– Det gjør vondt å stå i.

Fredag gikk Utdanningsforbundet ut med et varsku om bemanningskrise i barnehagene.

– Man hører stadig snakk om de sårbare barna, at barna er viktige. Men det blir bare flere og flere barn, og det blir flere barn med utfordringer som gjør at vi må samarbeide med flere instanser, som barnevern, helsestasjonen og PPT. Men også der er det kuttet til beinet.

Per i dag er Wiik delvis sykmeldt.

– Legen ville sykmelde meg på fulltid, men jeg klarer ikke å være borte fra jobb når jeg vet at kollegaer står igjen uten å få vikar.

Enden på visa, forteller Wiik, er at barna ikke får den oppmerksomheten de har krav på.

– Når man må prioritere hvilket barn man skal hjelpe i dag, og at andre ikke får den hjelpen de trenger … Den dårlige samvittigheten klarer man bare en periode før man blir syk av det. Man blir utbrent.

[ (+) Peder Kjøs: – Jeg synes ikke jeg var en ok sønn ]

Ønsker mer grunnbemanning

Wiik mener at økt grunnbemanning er viktig for å løse opp i krisen.

– Sånn det er i dag, er det en gjennomgående systemsvikt overfor disse barna, fra ende til annen. Vi har hatt samme bemanning i alle år, men får stadig flere krav og oppgaver, blant annet om tverrfaglig samarbeid. Der står vi alene, og det har vi ikke lært om i utdanningen, så det blir «learning by doing». Det skal mye til å få de ressursene vi har behov for, men barna trenger det, forteller Wiik.

Også barnehagelærer Kathrine Asbjørnsen er på vei ut av yrket.

Hun jobber i en kommunal barnehage på Jessheim. Der jobber hun på sitt femte år, men allerede ett år etter ansettelsen begynte hun på en mastergrad i verdibasert ledelse.

– Jeg utdanner meg ut av yrket. Allerede det første året i jobben bestemte jeg meg, fordi det er for dårlige rammevilkår for de ansatte, sier hun.

Det er bra at det satses på utdanning, men vi trenger trygge fang, kloke hoder og bankende hjerter til ungene våre

—  Kathrine Asbjørnsen, barnehagelærer

Dyrtid påvirker valget

Blant annet er lønna for dårlig.

– Vi seiler akterut lønnsmessig. Hadde jeg jobbet i skole, hadde jeg fått lønn for utdannelse som lektor med master. Flere søker seg ut av barnehagen fordi de ikke får lønn for kompetansen de har, spesielt i en tid som denne, sier Asbjørnsen, som har utdanning som barnehagelærer, videreutdanning i spesialpedagogikk og nå en master i verdibasert ledelse.

– Tenker du at dyrtiden er en av faktorene bak tallene vi ser i undersøkelsen?

– Ja, og det er en underfinansiert sektor på sikt. Bemanningsnormen gjelder ikke hele barnehagens åpningstid, folk blir utslitt. Det er ikke attraktivt nok, når vi står i yrket over tid ser vi at vi ikke ivaretar alle behov. Som pedagogisk leder står man i spagat og må hele tiden slukke branner. Når vi må prioritere opp etter viktighet, får vi dessverre ikke alltid sett de som trenger det mest, sier Asbjørnsen.

---

Bemannings- og pedagognormen

Bemanningsnormen krever at barnehagene skal ha minst én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år.

Normen for pedagogisk bemanning (pedagognormen) krever at barnehagen skal ha minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år og én pedagogisk leder per fjorten barn over tre år.

Kilde: UDIR

---

[ – Han bruker mye penger på å få unge menn i Sverige til å skyte og bombe andre ]

En av de viktigste jobbene

I Stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO heter det at «Vi skal ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklige bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Det krever inkluderende fellesskap og tidlig innsats.»

– «Tett på, tidlig innsats», går på fange opp behovene tidlig nok slik at barna får rett hjelp til riktig tid. Det engasjerer meg mye. Masteroppgaven min handler om tidlig innsats. De dårlige rammevilkårene i barnehagen vil ha konsekvenser på sikt. Det er allerede mangel på fagfolk, og vi ser at søkermassen går ned på utdanningen, samtidig som vi får flere og flere barn i Norge.

Det er viktig å bedre bemanningsnormen, mener Asbjørnsen.

– Den vi har nå, gjelder ikke i hele barnehagens åpningstid. Mange barnehager er åpne i ti timer, hos oss er vi åpne fra sju til fem. Det betyr at vi ikke har full bemanning hele tiden, og pedagogene har plantid, møtevirksomhet og tverrfaglig samarbeid som man er pliktet til å ivareta, sier Asbjørnsen.

Det betyr at belastningen blir større på assistenter og fagarbeidere som er igjen på avdelingene når pedagogene ikke er til stede.

– Vi må få en bedre bemanningsnorm, flere folk på jobb. Det er bra at det satses på utdanning, men vi trenger trygge fang, kloke hoder og bankende hjerter til ungene våre, sier Asbjørnsen.

– Forebygging og tidlig innsats er der vi legger grunnlaget videre for kunnskap og læring. Å jobbe i barnehage er en av de viktigste jobbene vi har. Det er dagens barn som er fremtidens samfunnsdeltakere, og vi ønsker at de skal bli gitt best mulig grunnlag for bli den beste utgaven av seg selv, sier Asbjørnsen som også er folkevalgt for Rødt i Ullensaker kommune.

[ Ekspert om Vladimir Putins krig i Ukraina: – «Science fiction» og 1. verdenskrig kombinert ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ – Hverdagen er brutal for de som har ekstremt dårlig råd ]