Jordmødre slår alarm: – Vi blir ikke hørt

Sommeren er den travleste for landets fødselsomsorg. I Tromsø gikk det ordentlig galt, da et barn døde under svangerskapsforgiftning ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Nå ber Jordmorforbundet nok en gang om bedre bemanning.

– Kvinner fortjener en trygg og god fødselsomsorg. Det har vi faktisk råd til i Norge. Hvis et av verdens rikeste land ikke har råd til et sterkt og trygt fødetilbud, så er det noe som skurrer. Kvinnene, jordmødrene og helsepersonell har varslet om kritikkverdige forhold gang på gang, men vi blir ikke hørt, sier leder i Jordmorforbundet (NSF) Hanne Charlotte Schjelderup til Dagsavisen.

Nesten 85 prosent av de spurte medlemmene deres svarer i årets undersøkelse at det hender at de har ansvar for andre pasienter samtidig som de har omsorg for aktivt fødende. 44 prosent svarer at de har vurdert å slutte som jordmor på grunn av arbeidspresset de opplever på jobb.

Nok en gang ber de om økte midler til å ansette flere jordmødre for å øke grunnbemanningen på fødeavdelingene. De mener midlene må øremerkes i statsbudsjettet.

– Tidligere har det vært svært attraktivt å jobbe på fødeavdelinger for jordmødre. Stadig tøffere arbeidsdager har ført til at de 250 jordmorstillingene som mangler i foretakene knapt får søkere. Det er sykefravær på 20 prosent på flere av landets største klinikker, og det er altfor høyt, sier Schjelderup.

Tøft om sommeren

Pågangen på fødeavdelingene om sommeren er stor, og flere har lavere bemanning på grunn av ferieavvikling og lite bruk av vikarer. Jordmor og hovedtillitsvalgt fra Norsk jordmorforbund (NSF) ved Sykehuset Østfold i Kalnes, Anita Lyngholm, er lettet over at de i år fikk sommervikarer på avdelingen. I snitt hadde de over åtte fødsler per døgn på sykehuset.

– Sommeren er høytid for fødsler, samtidig som at det kolliderer med ferieavvikling. Hos oss hadde vi veldig høyt trykk allerede i uke 24. Den første tredjedelen av ferieavviklinga var veldig tøff, forteller Lyngholm, som selv måtte steppe inn i enkelte vakter – til tross for at hun egentlig jobber 100 prosent som tillitsvalgt.

[ Etter nødkeisersnitt fikk ikke Melissa se sønnen sin på 27 timer ]

– Jeg vil berømme ledelsen på klinikken for at de sørget for å skaffe vikarer til sommeren. Vi har aldri hatt så mange fødsler som i år, så tiltakene de satt inn har virkelig hatt betydning.

– Hva tror du ville skjedd dersom ledelsen ikke hadde gjort det?

– Det vil jeg ikke tenke på en gang, svarer Lyngholm.

Ifølge jordmoren var fjorårets sommer enda tøffere for de ansatte, til tross for færre fødsler. Da hadde de nemlig ikke like stor bemanning på plass. Det var en opplevelse som de ansatte ikke ville gjenta.

– Vi begynte allerede rett etter sommeren i fjor å planlegge med ledelsen for neste sommer, forteller Lyngholm.

Hun forteller at sykefraværet som regel øker om høsten.

– Muligens fordi de ansatte er slitne etter mye merarbeid og overtid om sommeren, sier Lyngholm.

Flere fødestuer andre steder i landet holder stengt om sommeren på grunn av ferieavvikling. Dagsavisen har fortalt flere kvinners dramatiske fødehistorier som følge av sommerstengte fødestuer. Flere andre steder er fødetilbudet rett og slett borte.

Schjelderup mener en øremerket hastebevilling til fødselsomsorgen kan bidra til at fødestuer ikke holder sommerstengt, og økt grunnbemanning.

– De holder fødestuene stengt om sommeren som et sparetiltak, selv om flere av dem har hatt mulighet til å holde åpent. Det er for lettvint å skylde på ferieavvikling. Man kan planlegge ferien til de ansatte i januar og få på plass økt grunnbemanning og eventuelt vikarer, sier hun.

– Norge er et langstrakt land, og vi har nå færre antall fødeavdelinger enn WHO anbefaler basert på geografi og folketall. Det er viktig med tilgjengelige fødetilbud for beredskap og bosettingen i landet, og det samfunnsansvaret må helseforetakene ta innover seg, sier hun.

[ «Ida» (28) beskriver opplevelsene på fødestua som maktmisbruk ]

Mangler jordmødre

Schjelderup peker på at samtidig som mange sykehus mangler jordmødre, står nyutdannede jordmødre uten jobbtilbud.

– Halvparten av de nyutdannede jordmødrene oppgir i årets nasjonale kartlegging at de ikke får tilbud om hel stilling etter endt utdanning. Det er absurd når vi har prekær jordmormangel, sier hun.

• 72 prosent av de nyutdannede svarer i medlemsundersøkelsen at de ønsker å jobbe heltid.
• 45 prosent av dem som ble tilbudt en deltidsstilling, ønsket seg en høyere stillingsprosent.
• 83 prosent svarer at jordmorkompetanse har blitt erstattet med annen kompetanse, på grunn av mangel på jordmødre.
• Om lag 28 prosent svarer at kapasitetshensyn ofte/svært ofte veier tyngre enn kvinnens behov ved beslutning om utskriving

Lederen av Jordmorforbundet NSF sier det haster å både utdanne, ansette og beholde flere jordmødre i vårt offentlige helsevesen.

– Sykepleiere står i kø for å bli jordmødre, men sykehusene setter ikke av nok ressurser til å opprette utdanningsstillinger til dem. Vi må legge til rette for nok praksisplasser. Det krever at vi har nok bemanning på sykehusene til å ta imot sykepleiere under utdanning, sier leder Hanne Charlotte Schjelderup.

[ Boliglån sendes til inkasso. Dette kan bli stygt ]

Bekymret for pasientsikkerhet

Norsk jordmorforbund har lenge sagt ifra om at de er bekymret for at den lave bemanningen vil gå utover pasientsikkerheten. På Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø gikk det ordentlig galt i sommer. I juli døde en liten gutt i mors mage i uke 42 av svangerskapet. Saken er sendt til Statsforvalteren, og UNN internt gjennom hendelsen i detalj for å avdekke om det er gjort noe galt, eller om noe kunne vært håndtert annerledes, skriver NRK.

Moren Renate gjorde nylig et forhåndsinnspilt intervju med kanalen, som ble sendt på direktesendt TV med spørsmål til Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H).

– Kan dere love at fødende damer aldri skal bli sendt hjem igjen på grunn av manglende kapasitet på sykehusene? spurte hun dem.

Mistet livet

Renate fortalte at hun hadde hatt svangerskapsforgiftning, og at fødselen var forsøkt satt i gang over flere dager uten hell. Til slutt ble hun sendt hjem på permisjon fordi sykehuset hadde kapasitetsmangel, men ble lovet at hun skulle få komme tilbake dagen etter. Det fikk hun ikke. Da hun kom tilbake to dager etter at hun ble sendt hjem, hadde hjertet til gutten sluttet å slå.

Administrerende direktør Anita Schumacher ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sier til NRK at saken er en tragisk hendelse, først og fremst for Renate og familien.

– Den har også gjort sterkt inntrykk på ansatte ved fødeavdelingen og øvrige involverte ved UNN, sier direktøren til kanalen.

Jordmødrene ved sykehuset har fortalt til flere medier at forholdene i juli var kaotiske. Hanne Charlotte Schjelderup besøkte nylig kollegaene i Tromsø.

– De fortalte om et vanvittig trøkk. De hadde 39 fødsler på en uke, og bare fire fødestuer tilgjengelig, sier hun etter å ha snakket med de tillitsvalgte lokalt.

Sykehuset i Tromsø tar imot alle risikofødende fra Finnmark, Troms og Nordland.

– Når de andre fødestuene i distriktet holder sommerstengt, blir fødetilbudet på storklinikken veldig sårbart, som det ble i juli.

– Jordmødrene var veldig opprørt fordi de opplevde at de var for lite folk på jobb, og de fikk ikke gitt den omsorgen de skulle under slike forhold, sier Schjelderup.

[ – Ville ikke at sykdommen skulle definere oss (+)  ]

Utsettes

I medlemsundersøkelsen til Jordmorforbundet NSF svarer flere at det hender at kvinner med medisinsk indikasjon på igangsatt fødsel må vente på grunn av ressursmangel:

• 12.7 prosent svarer «ja, svært ofte»
• 28.3 prosent svarer «ja, ofte»
• 31,9 prosent svarer «ja, av og til»

Ifølge jordmor og hovedtillitsvalgt ved sykehuset Østfold, Anita Lyngholm, har lav bemanning kombinert med høy pågang av fødende noen ganger ført til at de har måttet utsette enkelte igangsettelser på fødeavdelingen der hun jobber. Til tross for at hun er klar på at tjenesten jordmødrene på Kalnes leverer både er god og trygg, innrømmer hun at risikoen for feiltrinn øker når det står på som verst.

– En lav grunnbemanning kan gå utover pasientsikkerheten når vi får disse toppene, når alt skjer på en gang, sier hun.

[ – Må jeg ha barn, og må det være mitt? ]

Haster med tiltak

– Vi vil jo at kvinner skal få en god fødselsopplevelse, og ønske å få flere barn. Da må vi være nok folk på jobb. Helsedirektoratets rapport (2020) viser til en stor mangel på jordmødre og at en underfinansiert fødselsomsorg reduserer kvaliteten på fødetilbudet i Norge. Vi lanserte gode tiltak for styrket fødetilbud som helseministeren lanserte i foretakenes oppdragsdokument, likevel kuttes det i bemanning og bevilgninger i stedet. Det gjør fagmiljøet veldig frustrert på vegne av pasientene. Vi må ikke glemme at fødsel- og barselomsorgen er en viktig del av velferdsstaten, sier Hanne Charlotte Schjelderup.

Ett av problemene jordmødrene og andre fagfolk har pekt på, er finansieringen av fødselsomsorgen. I dag får fødeavdelinger penger etter hvor mange fødsler de har. Kompliserte fødsler med inngrep som keisersnitt gir mer penger enn såkalt naturlig fødsel uten inngrep. Dette kalles innsatsstyrt finansiering (ISF).

– Å gjøre en kjempeinnsats for å få til målet vårt, som er frisk mor og friskt barn, premieres ikke. Det er synd at man skal tjene så lite på å holde fødslene normale, sier jordmor Anita Lyngholm.

I tillegg har flere påpekt at fødslene i dag, er mer kompliserte. Flere fødsler settes i gang og gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har steget. Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at 40 prosent av kvinner som blir gravide i Norge er overvektige eller har fedme rett før svangerskapets start.

Jordmorforbundet sier de har fått gehør hos helseministeren for forløpsfinansiering av fødetilbudet, og mener dette må rigges på plass så snart som mulig.

– Vi blør livsviktig kompetanse til andre deler av helsetjenesten og private jordmortilbud. Foretakene må sikre attraktive arbeidsplasser med redusert arbeidsbelastning, bedre helsetilbud innen kvinnehelse og ikke minst høyere lønn som speiler utdanningsnivå og kompetanse for landets jordmødre hvis norsk fødselsomsorg skal skinne igjen, sier Schjelderup.

[ – Det er vanskelig å tro at utenriksminister Anniken Huitfeldt og mannen ikke snakker sammen ]