– Det viser seg at overraskende mange kvinner foretrekker å lære amming av en mann, sier Marcus Jarl til Dagsavisen.
Han er sykepleier ved nyfødtintensiven på et stort sykehus i Stockholm. Dessuten forfatter, nå aktuell på norsk med feelgoodromanen «Dine farger var blå».
– Jeg er den eneste mannlige sykepleieren på nyfødtintensiven. For pappaene kan det være fint å se en mann i den myke og samtidig harde verdenen som nyfødtintensiven er, sier Jarl.
Ammeråd
Mens mange av mammaene altså setter pris på hans medisinske kompetanse, for eksempel om amming:
– Når en annen kvinne gir råd, vil mange automatisk tenke at «åh, hun har amma selv, og fikk det sikkert kjempebra til, mens jeg syns dette er vanskelig», og så går det nesten prestisje i det, helt ubevisst.
[ Første daten hjelpes av kunstig intelligens. Med publikum til stede... (+) ]
– Når jeg kommer bort, er det helt åpenbart at jeg ikke har noen form for personlig erfaring. Mine råd er kun fakta, henta fra bøker. «Hold babyens hode sånn, munnen slik, brystet skal være sånn». Klinisk og greit, uten at vi trenger å sammenligne, sier Jarl.
«Dine farger var blå»
Ved siden av å jobbe nattevakter på nyfødtintensiven, har Marcus Jarl en dagjobb som forfatter.
I feelgoodboka «Dine farger var blå», som er aktuell på norsk nå, utspiller deler av handlingen seg på nyfødtintensiven ved et stort sykehus.
– Bøkene og babyene. Verdens beste kombo! Det myke og det harde. Det er seriøst verdens alle beste jobb. Jeg har ingen planer om forlate sykehuset, sier Jarl.
---
Marcus Jarl
Svensk forfatter, født 1985
Aktuell med «Dine farger var blå», som vant pris for «Årets beste feelgoodroman» i Sverige i 2021
---
[ Er det egentlig god likestilling å kutte i pappas permisjonskvote? ]
Familier i krise
I «Dine farger var blå» heter hovedpersonen Lina. Hun er en dyktig spesialsykepleier, ofte på pletten med livreddende hjelp før fødselslegen rekker fram.
Om nettene, når alt er mørkt og verden virker å stå stille, er Lina – som Marcus Jarl – støtten for familier i krise.
Kvinnen som fødte mange uker før tida. Paret som nettopp har fått vite at babyen deres er alvorlig syk. Babyer som trenger pustehjelp, varme, ekstra omsorg og medisinsk tilsyn de første dagene eller ukene.
[ Slemme eller dumme politikere - hva er egentlig verst? (+) ]
Hardt og mykt
Skremte fedre og slitne mødre. Lina er der for alle. Ofte samtidig.
– Det harde er maskiner, medisiner, og alvorlig syke barn. Inkludert dem vi ikke klarer å redde.
– Det myke er alt det som går godt. Alt man kan gjøre for å løfte familiene. Babyene vi redder. Hverdagslige småting alle lurer på før de kan dra hjem. Amming og småutslett og bleieskift og kos. Tryggheten jeg og kollegaene mine representerer for familier som fikk en vanskelig start, sier Marcus Jarl.
[ Serien «Fling» på TV2 er en morsom flørt. Hele anmeldelsen her! (+) ]
Få barn som homofil?
Selv har han ingen barn, og er fornøyd med det.
– Jeg er homofil, og bor med en mann. Da jeg var yngre, måtte jeg ta en grundig diskusjon med meg selv. Ønsket jeg å få barn?
Vi er nødt å snakke mer om sorgen rundt ufrivillig barnløshet,
— Marcus Jarl, forfatter
– En del av meg trodde det, kanskje særlig som en måte å nærme seg en heterofil familiesituasjon på. En slags «normalitet». Men da jeg tenkte nøyere etter, kom jeg til at jeg egentlig ikke ønsket egne barn likevel. I hvert fall ikke på de måtene som er mulige i dag. Jeg kan åpenbart aldri bli gravid selv. Surrogati utgår definitivt, og adopsjon er også komplisert.
[ Denne legendariske puben var åpen 365 dager i året. Husker du den? ]
– Til slutt koker det ned til en etisk diskusjon. Hvem er jeg til å si at «jeg må ha barn, og det må være mitt»? Jeg har heller satset på å være en god onkel for mine søstres barn. En gay uncle, guncle, ler han.
– Det er ingen rettighet å få barn, enten man er hetero, homo, bi eller trans. Det er ikke noe man skylder noen heller, sier han.
Ufrivillig barnløs
For Lina i «Dine farger var blå», blir spørsmålet om å få barn vanskelig. Veldig vanskelig. Hun har lyst på barn. Mannen hennes, Samuel, har ikke. Samtidig omgis Lina av babyer daglig, på jobben.
– Jeg har hatt kollegaer i Linas situasjon. Det er utrolig vanskelig. Vi er nødt å snakke mer om sorgen rundt ufrivillig barnløshet, uansett hva denne skyldes. At jeg er mann som skriver om det, kan være med på å løfte fram diskusjonen.
– Utrolig mange kvinner har lest «Dine farger var blå» og kommet bort til meg og fortalt om spontanaborter, om aborter, om barnelengsel. Igjen: For noen kvinner kan det kanskje være enklere å fortelle til meg, som er mann, enn å fortelle til en annen kvinne, sier Jarl.
Forsvunnen kjærlighet
Hovedfortellingen i «Dine farger var blå», er imidlertid ikke om barnløshet. Det er mest av alt en kjærlighetsfortelling, og en historie om å gi noen en ny sjanse.
Lina har vært sammen med Samuel lenge. Hennes livs aller største kjærlighet, het imidlertid Ted. Han forsvant, men Lina har aldri glemt ham.
– Jeg ville at alle tre, både Lina, Samuel og Ted skulle være vanlige, komplekse mennesker, med både fine og mindre sjarmerende sider. Samuel er en fin fyr. Men er han rett for Lina? Lina har «alt», i hvert fall materielt. Men er det nok? spør Jarl retorisk.
[ Alle visste at hun var jøde. Det var derfor det vitset om gasskamrene (+) ]
Ett liv, en sjanse
En dag dukker Ted plutselig opp igjen i Linas liv. Han har kun tre måneder igjen å leve, og vil gjerne tilbringe de månedene sammen med Lina. Hun må ta et valg.
– Man lever kun en gang! En klisje, men det er faktisk sant
— Marcus Jarl, forfatter
– Jeg har møtt lesere som mener at «Dine farger var blå» ikke er feelgood i det hele tatt, siden den er så trist. De syns hele boka er bare dritt. Andre er helt motsatt, de bobler over av begeistring, og mener dette er den beste boka noensinne. Nesten ingen stiller seg nøytrale, sier Jarl.
Beste feelgood
Det var flest av de positive tilbakemeldingene. I Sverige ble «Dine farger var blå» kåret til «Årets beste feelgoodroman» i 2021.
– De som kjenner seg skuffa, ønsker seg nok en mer klassisk og ukomplisert kjærlighetsfortelling. Ikke at døden skal blande seg. Men «Dine farger var blå» er aller mest en relasjonsroman. Den handler om å våge å ta valg, våge å lytte til seg selv i stedet for samfunnets normer og forventninger.
– Man lever kun en gang! En klisjé, ja visst, men det er faktisk sant, sier Marcus Jarl, forfatteren av«Dine farger var blå».
[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]
