– Naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember er ekstremt viktig og innebærer kanskje et tidsskille som kan være av revolusjonær art, sier Andrew Kroglund, generalsekretær i BKA.
– Nå må vi smi mens jernet er varmt. Derfor bør det nedsettes et offentlig utvalg som så konkret som mulig utreder hvordan vi effektivt kan ta vare på naturmangfoldet vårt. Det må settes en kort tidsfrist for dette arbeidet, for vi har ingen tid å miste.
Utfordrer Barth Eide
BKA hadde 6.790 medlemmer ved inngangen til 2023. Kroglund forteller om en kraftig og vedvarende vekst i medlemstallet, og «mange av dem» med tittelen professor emeritus.
En av disse er Sigmund Hågvar, professor i natur- og miljøvern, tidligere ansatt ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, Universitet i Oslo, Miljøverndepartementet og Skogforsk.
En annen av BKAs forbundsfeller er Carlo Aall, professor i bærekraftig utvikling og leder av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning ved Vestlandsforskning siden 2019.
Nå argumenter både Hågvar og Aall for at det må nedsettes et offentlig utvalg i tråd med det Andrew Kroglund tar til orde for, i et brev fra BKA til både Stortingets energi- og miljøkomité og klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Behovet for et hurtigarbeidende utvalg begrunnes på blant annet følgende måte:
«I Norge er 123 ulike naturtyper rødlistet. Tusenvis av arter er avhengige av disse naturmiljøene for å leve».
«Halvparten av våre truete arter lever i skog. Bare 5 prosent av norsk skogareal er vernet. Stortinget har vedtatt at vi skal opp i 10 prosent vern, men det går, som vi alle vet, altfor langsomt.»
[ Barth Eide vil verne 30 prosent av klodens arealer, men: – Målet gjelder ikke hvert enkelt land ]
Kun sju år på seg
Den nåværende situasjonen for naturtyper og arter i Norge står i sterk kontrast til hva verdens land ble enige om i Montreal rett før jul. Der ble det vedtatt tre mål «med særlig store konsekvenser for arealforvaltningen fram mot 2030», påpeker BKA.
- Det første målet er å redusere tap av arealer med høy verdi for naturmangfoldet ned til nær null.
- Det andre målet er å starte arbeidet med naturrestaurering for minst 30 prosent av arealene som har fått forringet sin økologiske kvalitet.
- Det tredje målet er å verne minst 30 prosent av de gjenværende arealene av særlig viktighet for naturmangfold, økosystemfunksjoner og økosystemtjenester.
Andrew Kroglund i BKA, understreker at det nå er viktig å handle på en slik måte at disse målene ikke får samme skjebne som tidligere mål om å redde biologisk mangfold.
– Vi må forhindre at dette nå koker bort i kålen på samme måte som Aichi-målene, sier Kroglund.
Det han sikter til er enigheten FNs medlemsland kom til i 2010 om å oppfylle 20 mål til fordel for det biologiske mangfoldet innen 2020, blant annet vern av minst 17 prosent av land- og ferskvannsarealene og 10 prosent av kyst- og havområdene.
Som Dagsavisen tidligere har skrevet, klarte ikke Norge å oppfylle ett eneste av de 20 målene i tide.
[ Naturtoppmøtet i Montreal: FNs mål er harmoni med naturen ]
Kartlegging og skjerming
Et første grep for å nå målene som ble satt i Montreal i desember, kan være å kartlegge restene av intakt natur og skjerme disse arealene for inngrep, mener BKA.
«Hvor er de siste villmarkene, de siste gamle naturskogene, de siste intakte lavlandsmyrene, og de viktigste rasteplassene for trekkfugl?»
Deretter bør det lages en plan for hvordan hver naturtype kan rekonstrueres der hvor den er skadet, mener BKA.
«Tiltak på artsnivå ville være å registrere hvor truete arter ennå lever og å skjerme deres livsmiljøer mot forstyrrelser og inngrep. Hvor hekker den truete hubroen, den sjeldne dverggåsa og andre arter som sliter?»
Rødlistede naturtyper og arter må få sine spesialsydde redningsaksjoner, anbefaler BKA også.
«Her vil det inngå restaurering gjennom skjøtsel (som tetting av grøfter i våtmark og myr) eller restaurering ved at skogsmiljøer settes til fri utvikling.»
BKA vil dessuten forlenge listen med såkalte «utvalgte naturtyper» og «prioriterte arter».
Det foreslåtte utvalget «må konkludere med å peke på arealer – både konkrete større sammenhengende lokaliteter og aktuelle kategorier av arealer» hvor det så umiddelbart bør settes i gang verneprosesser, mener BKA.
[ Bremser handel med hundrevis av truede arter ]
– Må være tøffe i klypa
Men som Dagsavisen skrev før jul, er ordførere i flere av landets arealmessig største kommuner, svært negative til mer vern av natur. BKA, på sin side, understreker at kommunene vil ha en svært viktig rolle for nettopp å oppnå Montrealavtalens mål om minst 30 prosent vern.
«Et løft for norske naturverdier kommer til å angå samtlige norske kommuner. For alle rødlistede arter lever i kommuner, og alle truete naturtyper ligger i kommuner», påpeker BKA i brevet til blant annet klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
«Kommunene vil trenge utvidet kompetanse i å tenke økologisk og langsiktig, og de må lage et naturregnskap. Videre vil kommunene trenge råd og veiledning fra Statsforvalteren, som er statens representant i fylkene. Planavdelingen i kommunaldepartementet bør flyttes tilbake til klima- og miljødepartementet. Da vil kommandostrukturen i naturvernet være gjenopprettet, slik at internasjonale forpliktelser kan virkeliggjøres lokalt», anbefaler BKA videre.
Saken fortsetter under bildet
– Det kommunale selvstyret står sterkt i dag, men vi kan ikke la kommunale hensyn stå i veien for nasjonale interesser. Vi må være tøffe i klypa overfor kommunene når det gjelder vern, mener Andrew Kroglund.
– Hvem bør få plass i det offentlige utvalget dere ønsker?
– Det er viktig at fagfolk som biologer får plass, men også miljø- og naturbevegelsen. Næringslivsinteressene må så klart også bli representert. Det er viktig for legitimiteten til utvalget. Samtidig ser vi at det er nye toner i næringslivet nå, og at næringslivet har blitt en pådriver for det grønne skiftet.
Kroglund tilføyer at han har stor tro på at klima- og miljøminister Espen Barth Eide nå vil følge opp det verdens land ble enige om i Montreal. Samtidig forventer Kroglund et svar på BKAs forslag om et offentlig utvalg i den anledning, i løpet av januar.
[ Kommentar: Kaski tente lunta og sendte fyrverkeriet rett til værs ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Har sendt skriftlig klage på helseministeren ]
