Lenge før folk har vent seg til å si «2023», og mens juletrærne fortsatt ligger i hauger ved returpunktene, kom Kari Elisabeth Kaski med overraskelsen hun har ventet med å pakke opp helt til nå: Hun stiller likevel ikke som kandidat til å overta etter Audun Lysbakken som ny SV-leder.
«Jeg vet dette vil skuffe veldig mange. Og det er en beslutning som gjør meg ulykkelig. Men jeg har kommet fram til at det er det riktige valget for meg i den situasjonen jeg og min familie er i nå. Jeg har i dag informert valgkomiteen om at jeg dessverre ikke kan stille meg til disposisjon til ledelsen i SV denne gang», skriver hun på Facebook.
Dermed er det mer eller mindre avgjort: Kirsti Bergstø blir ny SV-leder når partiet skal ha landsmøte i midten av mars.
Les flere kommentarer fra Hege Ulstein
Det er på én måte overraskende. Kaski hadde sterk støtte i flere viktige fylkeslag, og hun er godt likt blant velgerne. Attpåtil et politisk stortalent.
Samtidig ikke. Som Kaski selv forklarer, er det hardt å være småbarnsforelder og partileder. Mer nå enn for ti eller tjue år siden. Kaski er i mammapermisjon etter å ha fått barn nummer to i fjor høst. Også Torgeir Knag Fylkesnes pekte på familien da han trakk sitt kandidatur. Å bli partileder i dag, er et livsvalg. Men Kaski utelukker ikke at hun kan velge annerledes ved en senere anledning.
[ Kjetil Staalesen: Show me the money ]
Den gjengse politiske analysen etter Kaskis nyttårsoverraskelse, er at dette vil dra SV til venstre. Og at det vil gjøre en eventuell utvidelse av dagens Ap/Sp-regjering til en rødgrønn regjering med SV om bord enda mer utopisk enn det allerede er.
Det første er nok riktig. Det andre er ikke like sikkert. At Bergstø ligger til venstre for Kaski politisk, er det liten tvil om. Hun er sterkere profilert som opptatt av arbeids- og sosialpolitikk og fordeling enn av klima og miljø. Og hun nølte med å si ja til norske våpenbidrag til Ukraina etter at Russland angrep. Men nå står hun bak partiets beslutning om å støtte slik bistand. Det blir ingen omkamp om det i et Bergstø-ledet SV.
Forklaringen på at det rødgrønne prosjektet havarerte og fortsatt er lite realistisk, er komplisert. Personkabalen på toppen av SV er ikke den tykkeste tråden i den floken.
Bergstø var med på den enstemmige innstillingen fra SVs arbeidsutvalg om partiets syn på medlemskap i Nato, som nå er i spill. SV-ledelsen er fortsatt kritiske til Natos syn på atomvåpen, til out of area-strategien og til kravene om opprusting. Men samtidig mener man at det ikke lenger er riktig å arbeide for å melde Norge ut av Nato
Spådommene om at et SV ledet av Bergstø vil bli vanskeligere å få inn i regjering, er det lurt å ta med en klype salt. Husk at da Audun Lysbakken ble valgt, var han eks-marxisten som stilte mot den mer regjeringsvillige Bård Vegar Solhjell. Likevel har SV framstått som et ansvarlig og styringsorientert parti i de over elleve årene som har gått siden da. Også Bergstø hører til dem i SV som ser at det er store fordeler med å delta i regjering og styre politikken fra dag til dag. Ikke for enhver pris, men det er ikke noe verken hun eller Lysbakken har utelukket kategorisk.
Før valget i 2021 var det de tre kvinnelige nestlederne Kirsti Bergstø (SV), Hadia Tajik (Ap) og Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp) som hadde uformelle møter seg imellom for å snakke seg sammen i forkant av en eventuell rødgrønn valgseier. Bergstø er i tillegg kjent for å ha et svært godt forhold til fagbevegelsen. Den slags er det ikke akkurat overskudd på i regjeringen Støre for tiden.
Forklaringen på at det rødgrønne prosjektet havarerte og fortsatt er lite realistisk, er komplisert. Personkabalen på toppen av SV er ikke den tykkeste tråden i den floken.
[ – Ikke overraskende at Follobane-feiringen endte så trist for oss alle ]
