– Ansvarlig salg har vært en del av vårt oppdrag i 100 år

– Vinmonopolet ble opprinnelig startet som et resultat av en handelsavtale, sier sjef for Vinmonopolet, Elisabeth Hunter, til Dagsavisen.

I dag, 30. november, feirer Vinmonopolet sitt 100 årsjubileum. Vinmonopolet ble etablert 30. november 1922, men Hunter forteller oss at historien egentlig startet i god tid før det. Norge hadde hatt en folkeavstemning som besluttet at det skulle være brennevinsforbud i Norge. Det ble begrunnet med at det var stor fattigdom i landet, og at fyll var en krevende utfordring.

Før brennevinsforbudet ble innført i Norge, var vi en stor handelsnasjon av tørrfisk og fisk. Vinland som Frankrike, Spania og Portugal, kjøpte tørrfisk av oss, og vi kjøpte vin av dem.

– Da vi innførte forbudet, ble de urolige og sa at hvis de skulle kjøpe fisk av oss, måtte vi kjøpe vin av dem. Det ble en utfordring. Hva skulle Norge gjøre da?

Hunter forteller at det var slik Vinmonopolet ble opprettet, men den gang solgte de kun vin, ikke brennevin. Det var først senere at brennevin kom inn i sortimentet og ansvarlig salg ble en stor del av oppdraget til Vinmonopolet.

– Ansvarlig salg har vært en del av vårt oppdrag i 100 år.

[ Etterkommer reagerer på ny utgave av Marte Michelet-bok ]

Tre ekspeditører

Ser man helt tilbake til der det hele startet, er ikke historien om Vinmonopolet noe særlig lystig, mener Hunter.

– Norge var preget av fattigdom og mye fyll, folk drakk opp hele lønna si, sier hun.

Vinmonopolet skulle bli løsningen på hvordan man likevel kunne omsette vin i Norge på en ansvarlig måte, og ble et kompromiss på en handelsavtale med andre europeiske land.

– På vegne av Norge fikk vi i oppgave å selge vin med ansvar. Det innebar, og innebærer fortsatt, å ikke selge til mindreårige eller berusede. Det var en større utfordring da, enn det er i dag, sier Hunter.

Hun forteller at selve butikkene, slik vi kjenner de i dag, også har forandret seg gjennom årene.

– Det har skjedd masse! Før i tiden måtte man gjennom tre forskjellige ekspeditører for å få handle på Vinmonopolet. Hos den første måtte man identifisere seg, hos den andre fikk man en lapp om hva man skulle ha og hos den siste fikk man vare utlevert. Det var en veldig omstendelig prosess.

Alle varene var bak disk, og skulle man snakke med en ekspeditør, måtte det også bli bak en disk. Det var først rundt 2000-tallet at Vinmonopolet begynte med butikker der man kunne se varene, snakke med de ansatte, få råd og veiledning på gulvet og ikke bak disken.

– Det er de viktigste og store tingene som har skjedd langs reisen vår. I tillegg til at vi i senere år har fått både nettbutikk og app.

[ Kvinnebevegelsen er splittet om menns likestilling ]

Folkehelse og bredt sortiment

– Mange land har ikke egne butikker for vin og brennevin. Hvorfor er Vinmonopolet viktig, mener du?

– Først og fremst på grunn av folkehelsen. Jeg mener helt oppriktig at det ikke er ordinære varer vi selger, og derfor bør de selges med ansvar. Man skal sikre at ikke mindreårige og berusede får handle hos oss. En annen del av oppdraget vårt er å sikre markedstilgang for leverandørene, svarer Hunter.

Vinmonopolet har 34.000 varer i sitt sortiment på nett.

– I land som Frankrike, Spania og Portugal får du tak i mye bra lokal vin, men hos oss får du vin fra hele verden. Er du i Portugal og spør etter vin fra andre land, ser de kanskje rart på deg. I Norge kommer spanjoler og franskmenn og tror ikke sine egne øyne, fordi vi har gode viner fra hele verden. Det synes jeg er stas, sier Hunter.

Å levere gode kundemøter er også en del av samfunnsoppdraget til Vinmonopolet, understreker hun.

– Da er det viktig at vi har et godt og bredt sortiment. Men det aller viktigste hos oss er de flinke folka våre, hvor gode de er til å gi råd og veiledning.

Nordmenns drikkevaner

– Hvordan har nordmenns drikkevaner endra seg gjennom årene?

– De har endra seg minst like mye som butikkene, svarer Hunter og ler.

– Fra et høyt brennevinsforbruk i Norge, er situasjonen helt annerledes nå. Norge har blitt et vinland. Det er ikke så mange år siden nordmenn ikke kunne så mye om vin, nå kan vi ganske mye.

Nordmenn drikker altså mindre brennevin og mer vin. Hunter beskriver det som en «lys lettere trend».

– Vi drikker mest lyst og lett, ikke så mye tungt og mørkt, som vi kaller det. En lavere alkoholprosent er også en trend, i tillegg til alkoholfritt.

At salget av alkoholfrie varer har økt og fortsetter å øke, synes Hunter er gøy og stas.

– Etter at pandemien og grensehandelen åpnet igjen, folk reiste igjen og gikk ut for å spise og kose seg, har omsetningen vår gått ned. Men salget av alkoholfritt fortsetter å øke. Det kan handle om at vi får et stadig bedre sortiment, men vi tror også at det er en trend at flere og flere velger alkoholfritt i tillegg til alkohol, men også istedenfor.

Hunter forteller videre at Vinmonopolet i begynnelsen av pandemien solgte lite musserende alkohol, fordi nordmenn verken kunne feste eller feire i stor grad. Etter hvert normaliserte det seg. Vinmonopolet kan merke når nordmenn inviterer til fest igjen.

– Det er så enkelt som det!

[ Ut mot nytt skolevegringsprogram: – Direkte skadelig for barn (+) ]

Oslo vest setter trenden

Nordmenn er ganske tradisjonelle, forteller Hunter.

– Når vi feirer noe, som jul, 18. mai og nyttårsaften, feirer vi ofte ganske likt. Når det er sagt, ser vi også store forskjeller. Det er ikke noe tvil om at det er Oslo og Oslo vest som starter trendene. Blir det en trend med musserende og det lyse og lette, ser vi ti år senere at det samme skjer i Nord-Norge. Det er artig å følge med på, vi kan nesten med sikkerhet si at en trend som begynner i Oslo sprer seg nordover noen år senere, sier hun.

Videre forteller hun at produkter som er bærekraftige og økologisk fremstilt, også har blitt noe flere etterspør.

– Det er fortsatt en relativt liten gruppe, men vi tror det vil bli en større trend fremover. Derfor merker vi produktene våre med miljøsmart emballasje, for det er ikke sikkert alle vet at en tung vinflaske krever mer utslipp enn en lett flaske eller en boks. Vi prøver å gjøre dem oppmerksomme på at de kan gjøre mer klimasmarte valg også hos oss.

[ Alt det som kunne ha vært unngått ]

Kake og bobler

– Dere fyller altså 100 år i dag. Hvordan skal dere feire?

– I dag er det kake og alkoholfri musserende i alle våre butikker. Ellers har vi markert 100 årsjubileet i hele år, med historiefilmer vi har laget og publisert på sosiale medier. Men i dag er den store dagen, og da skal kundene våre forhåpentligvis få kake, med mindre den er spist opp før de kommer.

– Hva slags drikke foretrekker du selv på en festdag som denne?

– Det må jo bli bobler! Dagen fortjener Champagne, eller en Cremant de Bourgogne, eller selvfølgelig alkoholfritt, gjerne noe laget av eple med bobler.

[ Iben Akerlie: – Jeg var 32, og skulle ikke ha mann og barn likevel (+) ]

[ Sophie Elise: – Med meg blir det feil uansett (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen